Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte

I løpet av 2021 har det blitt 31 000 færre som står utenfor arbeidsliv eller utdanning, viser en ny beregning fra NAV.

– Bedringen vi så på arbeidsmarkedet høsten 2021, med stadig lavere arbeidsledighet og økt etterspørsel etter arbeidskraft, har ført til økt inkludering av personer i utenforskap. Det er svært gledelig å se at flere har kommet seg i jobb, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Holte forventer at utenforskapet vil bli ytterligere redusert gjennom 2022.

– Vi har hatt rekordstor etterspørsel etter arbeidskraft og svært lav ledighet ganske lenge nå, og da er det gode muligheter for å få inkludert enda flere.

Totalt var det 661 000 personer bosatt i Norge mellom 20 og 66 år som sto utenfor arbeidsliv og utdanning ved utgangen av 2021, noe som utgjør 20 prosent av alle i Norge mellom 20 og 66 år. Det er en nedgang på 4,5 prosent, eller 31 000 personer, fra utgangen av 2020.

Størst nedgang blant trygdede

Klikk på bildet for å se presentasjonen "Utenforskap i Norge 2021" (pdf)

Det er første gang NAV ser en nedgang blant personer i utenforskap som mottar trygd siden de begynte å gjøre beregninger på utenforskap i 2017. Fra 2020 til 2021 ble det 22 500 færre personer i utenforskap med trygd fra NAV, mens antallet som står utenfor uten å motta penger fra NAV ble redusert med 8 600 i samme periode.

Holte mener at den store nedgangen blant personer som tidligere fikk trygd fra NAV må ses i sammenheng med at det under pandemien var en stor økning i antall personer med ytelser fra NAV.

– I takt med at smitteverntiltakene ble opphevet var det mange av de som var registrert med ytelser fra NAV som raskt kom tilbake i jobb. At det nå har blitt så mange færre i utenforskap med trygd fra NAV henger nok sammen med dette.

Fakta //Utenforskap
  • Omfatter personer i alderen 20 til 66 år som verken er registrert med et arbeidsforhold, er i høyere utdanning, eller er selvstendig næringsdrivende. De har heller ikke tatt ut alderspensjon eller AFP.
  • Analysene bygger på data om personer bosatt i Norge per desember 2021
  • NAV-ytelser («trygd») som erstatter inntekt er: dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sosialhjelp tiltakspenger, kvalifiseringsstønad eller stønad til enslig forsørger.

Blant de 661 000 personene i utenforskap fra arbeidslivet hadde 415 000 (63 %) en livsoppholdsytelse fra NAV, i stor grad uføretrygd, men også ytelser som dagpenger, AAP og økonomisk sosialhjelp. Resten, 246 000 personer (37 %), hadde ingen inntektssikring fra NAV og antas forsørget av familie og partner.

De fleste personer i Norge mellom 20 og 66 år har et arbeidsforhold, enten heltid, deltid eller som selvstendig næringsdrivende. Noen studerer, mens andre har valgt å gå av med pensjon før fylte 67 år. De resterende, tilsvarende 661 000 personer, står på utsiden av dette enten frivillig eller ufrivillig. Mange har helserelaterte utfordringer som vanskeliggjør arbeidsdeltakelse, mens andre mangler kompetanse, utdanning eller norsk språk. I tillegg er det alltid mange i samfunnet vårt som frivillig, av ulike grunner, står utenfor arbeidslivet.

– Mulighetene for økt inkludering har aldri vært bedre enn nå. Mange av de som står utenfor både kan og vil delta i arbeidslivet. Med dagens svært stramme arbeidsmarked hvor mange arbeidsgivere sliter med å finne arbeidskraft, er det viktig at de benytter muligheten til å rekruttere fra denne gruppen. Disse menneskene utgjør en viktig arbeidskraftreserve for Norge, sier Holte.

Flest unge i utenforskap uten trygd

Ser man på aldersfordelingen kommer et tydelig mønster fram (se figur). Antallet i utenforskap vokser når man nærmer seg pensjonsalder, men samtidig har disse i økende grad inntektssikring gjennom NAV. Dette har sammenheng med at eldre i større grad enn yngre årskull har uføretrygd.

– Unge er prioritert når det gjelder oppfølging fra NAV. I tillegg til at tidlig innsats kan forebygge en situasjon der man lever mange år i utenforskap, så er det også slik at yngre i mindre grad har rett til ytelser som krever forutgående arbeidsinntekt. Det er derfor viktig å bidra til at flest mulig kommer i jobb eller utdanning, sier Holte.