De siste månedene har ledigheten gått klart ned – også for grupper som unge under 30 år, innvandrere og de med lav utdanning. Likevel er det et tydelig skille på hvilke arbeidssøkere som nå kommer tilbake i jobb, og hvilke som i liten grad har tatt del i ledighetsnedgangen.
Blant de som registrerer seg som arbeidssøkere, gjør NAV en vurdering om de trenger hjelp til å komme seg ut i jobb eller ikke (se faktaboks). Og det er mellom disse to gruppene ledighetstallene spriker mest: Tallene de siste månedene viser at omtrent hele nedgangen kommer blant gruppen arbeidssøkerne NAV har vurdert at ikke trenger hjelp til å komme seg ut i jobb.
40 prosent nedgang
Blant disse arbeidssøkerne er antallet redusert med hele 40 prosent siden utgangen av mars, en nedgang på 53 700 personer (tallene er ikke sesongjustert). Mange av disse er permitterte arbeidstakere som har kommet tilbake til arbeidsplassen når samfunnet har åpnet opp.
Ser man derimot på arbeidssøkerne som NAV vurderer at trenger hjelp for å komme ut i jobb, er antallet bare redusert med rundt 10 prosent i samme periode, eller 7 600 personer (se figur øverst i saken).
– Samtidig som det er en svært positiv utvikling at ledigheten nå går raskt nedover, ser vi at mange av de som trenger hjelp fra NAV blir stående igjen i ledighetskøen. Denne gruppen har økt under koronaperioden fram til april i år. Etter det har det kun vært en svak nedgang. Dette er en stor utfordring for det norske arbeidsmarkedet og NAV, men ikke desto viktigere er det at vi gjør det vi kan for at flest mulig av disse kommer raskt ut i jobb, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Nedgang for unge, innvandrere og de med lav utdanning
Utviklingen i antall arbeidssøkere for unge under 30 år, innvandrere og de med lav utdanning, er langt mer positiv: Det går klart ned for disse tre gruppene fra utgangen av mars til utgangen juli.
– Blant disse gruppene er det mange som har fått jobb når restauranter og utelivsbransjen for alvor har åpnet opp. Særlig gjelder dette for unge voksne, der ledigheten har gått mer ned enn i befolkningen som helhet. Blant innvandrere er nedgangen derimot en del lavere enn snittet, sier Holte.
Ser man på de som NAV vurderer at trenger hjelp for å komme ut i jobb innen disse gruppene, er nedgangen langt mindre for denne perioden. For de med lav utdanning, unge under 30 år, og innvandrere er nedgangen henholdsvis -11, -17 og -6 prosent.
- Se omtale av disse tallene i innslag på Dagsrevyen og ytring fra NRKs økonomikommentator.
De som registrerer seg som arbeidssøkere hos NAV vil få en vurdering av behov for hjelp for å komme ut i jobb.
- Trenger ikke hjelp til å få jobb: En del av arbeidssøkerne får vurdert at de kan komme ut i jobb hovedsakelig gjennom egen innsats og i løpet av relativt kort tid: Dette er eksempelvis jobbsøkere med kvalifikasjoner som er etterspurt i arbeidsmarkedet, jobbskiftere eller nyutdannede. Dette omtales som «standard innsats» i NAVs statistikk.
- Trenger hjelp til å få jobb: Disse arbeidssøkerne får vurdert at de kan ha vansker med å skaffe seg eller beholde arbeid. Ofte vil dette behovet ha sammenheng med endringer i arbeidsmarkedet eller en mismatch mellom den enkeltes kvalifikasjoner og arbeidslivets krav. Ikke fullført videregående opplæring vil i økende grad innebære en slik mismatch. Dette omtales som «situasjonsbestemt innsats» i NAVs statistikk.
Behov for hjelp vurderes både ved starten og underveis i en arbeidssøkerperiode. Personer som har vært lenge ledige skal vurderes på nytt og kan da få endret innsatsbehov til behov for hjelp (situasjonsbestemt innsats).
