h
NAV deltok på en rekke arrangementer under Arendalsuka 2018.

Arendalsuka 2018 sett med NAV-briller

Arendalsuka er et mylder av arrangementer. Her gir vi deg en rask oppsummering av noen av de 20 arrangementene NAV deltok på.


NAV var med å sette dagsorden under Arendalsuka ved å arrangere fem debatter og delta på femten andre. Noen av arrangementene ble streamet eller dekket på andre måter. I avsnittene under er det lenket til relevante saker, lagt inn filmklipp og gjengitt noen glimt fra et utvalg av debattene der NAV var representert.

NAV ser på Arendalsuka som en god arena for å belyse temaer vi mener bør få større oppmerksomhet blant beslutningstakere, organisasjoner og i den offentlige debatten generelt. Samtidig bruker NAV arrangementet som en arena for å lytte til hva andre sier og heve kompetansen i egen organisasjon.

Hvordan vil digitaliseringen påvirke oss?

Digitalisering og teknologisk utvikling var et av de mest debatterte emnene denne uken. Både IT-direktør Torbjørn Larsen og arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng deltok i arrangementer som handlet om roboter, kunstig intelligens, automatisering og digital utvikling, og hvordan dette vil påvirke arbeidslivet fremover.

NAVs viktigste budskap er at det først og fremst er arbeidsoppgaver som vil endres. Noen jobber vil forsvinne, men andre vil oppstå. Innholdet i jobbene vil endre seg, slik at kompetanseutvikling og livslang læring blir viktigere.
– For NAV handler digitalisering og teknologisk utvikling først og fremst om å frigjøre tid til å jobbe mer med mennesker, sa Vågeng i debatt hos Accenture.

Hele arrangementet kan du se her (saken fortsetter under videoen):

Må «dø tre ganger»

Digitalisering var også et av elementene i NAVs eget arrangement «Hvorfor må man dø tre ganger i offentlig sektor?» (som forøvrig ble kåret til beste tittel blant over 1100). Tittelen henviser til at det finnes tre ulike offentlige registre som hver for seg må registrere at en person dør. I debatten kom det fram at digitalisering bare kan løse en del av utfordringene med samhandling i det offentlige. Det er også sentralt med utveksling av data og erfaringer, felles begrepsbruk og utvikling av regelverk.

– Dette handler om struktur, kultur og kompetanse, sa Robert Steen, finansbyråd i Oslo.

Arild Haraldsen, kommentator i Digi og deltager på debatten, har i etterkant skrevet om hva han mener er de nødvendige grepene på dette feltet videre.

Fra debatten «Hvor må man dø tre ganger i offentlig sektor?». Fra venstre: debattleder Aslak Bonde, Hanne Harlem (kommuneadvokat i Oslo), Robert Steen (byråd for Ap i Oslo), IT-kommentator Arild Haraldsen, Kjersti Monland (NAV) og Jan Christian Sandberg (Skatteetaten).

Smartere tjenester og personvern

Et annet aspekt ved digitaliseringen ble dekket under Telenors debatt om hvordan man kan gi kunstig intelligens et moralsk kompass. Hele debatten ble streamet på Telenors Facebook-side.
Under debatten fortalte NAVs Torbjørn Larsen at vi nå begynner å se konturene av et mer og mer velfungerende NAV. At NAV har samlet så mange tjenester under ett tak, gir oss et datagrunnlag resten av verden kan misunne oss:

– Det handler om å bruke innsikt hentet fra data for å øke relevansen i alt det vi gjør. Det handler om at folk får det de har krav på når de har krav på det og at vi gir best mulig råd til den enkelte, sa han. Larsen har også skrevet i MEMU om NAVs IT-utvikling.

Under debatten trakk direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, frem flere viktige faktorer for at kunstig intelligens skal være forenlig med personvern. Blant annet er det viktig med sakte utrulling av løsninger, medbestemmelse, at man er klar over at data har fordommer innebygd, åpne algoritmer og at man gjør utredninger om personvernet. Mer om dette kan man lese i Datatilsynets veileder om kunstig intelligens og personvern.

Fra venstre: debattleder Veslemøy Østrem, Torbjørn Larsen (NAV), Bernt Reitan Jenssen (Ruter), Bjørn Erik Thon (Datatilsynet), Anne-Sofie Risåsen (IBM Norge) og Nicholai Pfeiffer (Telenor).

Hull i CV-en

Tirsdag deltok Sigrun Vågeng i en debatt arrangert av Fellesorganisasjonen. Her handlet det om regjeringens inkluderingsdugnad og hva som skal til for å få skaffe ungdom, arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og de med hull i CV-en en jobb å gå til.

Her deltok også arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– NAV har fått mye ufortjent kjeft for ikke å lykkes med sine mål, sa Hauglie. Hun mener NAV-reformen var overambisiøs og ble rullet ut for fort.

– Utålmodige stortingspolitikere kan takke seg selv for problemene NAV har slitt med. Men jeg er optimist, fordi jeg ser at NAV jobber godt og systematisk landet rundt. Det ansettes jobbspesialister, og det samarbeides bedre med lokalt næringsliv og private aktører, sa hun.

I panelet satt også sosionom Åse Tea Bachke, som jobber på NAV Nesodden. Hun presenterte hvordan de har jobbet med inkludering. Hun mente blant annet at NAV bør vektlegge sosialfaglig kompetanse i større grad.

Les også saken medlemsbladet Fontene skrev om debatten.

Fra venstre: arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Lise Christoffersen (Ap), Åse Tea Bachke (NAV Nesodden og FO), Sigrun Vågeng (NAV), Marit Selfors Isaksen (FO).

Teller vi det som virkelig teller?

Det var utgangspunktet for en debatt i regi av KS, som utfordret debattdeltakerne på hvordan vi kan snu ressursbruken fra reparasjon til forebygging, og hvorfor det er så vanskelig å samarbeide på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng var i panelet og understrekte at vi ikke kommer til å finne en perfekt struktur, men at det er mye som kan forbedres innenfor dagens rammer:

– Istedenfor bare å konsentrere oss om å endre strukturer, tror jeg vi har mye å hente på å se hva det er i dagens system som kan gjøres enda bedre. Der mener jeg NAV-kontoret har en viktig rolle fordi vi jobber med voksne som har ansvar for barn og som skal sørge for at barna vokser opp og får et godt liv og kommer seg i arbeid, slik at de ikke skal bli en del av utenforskapet.

Fra venstre: Erik Sivertsen (Ap), Bjørn Arild Gram (Sp og KS), Sigrun Vågeng (NAV), Katrine Vellesen Løken (NHH) og debattleder Lasse Jalling (KS).

Bjørn Arild Gram, som er ordfører i Steinkjer og nestleder i KS, understrekte at politikere står i et krysspress mellom å kunne vise til resultater på kort sikt og samtidig skal bevilge penger til langsiktige tiltak. Han mente imidlertid at politikerne er avhengig av å ha et godt kunnskapsgrunnlag om hva som virker.
– Jeg er overbevist om at det er mye forebygging og tidlig innsats som gir rask avkastning, men vi må vite hva det er, sa han.

Debatten ble sendt som podcast, som du kan høre her:

Inngikk samarbeid med NTNU

Utfordringene med å basere politikk på kunnskap, var tema for en av debattene i regi av NAV. Under dette arrangementet signerte NAV og NTNU en samarbeidsavtale som kom til etter at Sigrun Vågeng i 2017 etterlyste mer samarbeid om omstilling og innovasjon i offentlig sektor.

Fra venstre: Gunnar Bovim (NTNU), Kristin Clemet (Civita), Christl Kvam (Arbeids- og sosialdepartementet), Yngvar Åsholt (NAV) og debattleder Erik Aasheim.

Målet er at samarbeidet skal bidra til både forskning og innovasjon på NAVs tjenesteområder og heve nivået på utdanningen av NTNUs studenter.

– NTNU ønsker å bidra til at NAV, som jo er en så betydningsfull aktør i alle nordmenns liv, blir bedre. Gjennom et års samarbeid om å utvikle en felles strategi har vi funnet at det kan vi levere på, sa rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

Les mer om samarbeidsavtalen på NTNU.no. I videosnutten under forklarer Gunnar Bovim og Sigrun Vågeng hva samarbeidet går ut på:

Trenger vi et ID-kort med søkbar biometri?

Det var utgangspunktet da organisasjonene i Samarbeid mot svart økonomi inviterte til debatt. Debatten ble streamet på Skatteetatens sider.

Ytelsesdirektør i NAV, Kjersti Monland, fortalte at NAV ønsker et nasjonalt ID-register med søkbar biometri (som fingeravtrykk) for å kunne forhindre at enkeltpersoner klarer å skaffe seg flere identiteter for å forsøke å motta flere trygdeytelser.

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, slo fast at det ser ut til å være enighet om at ID bør være knyttet til biometri. Han mente det likevel var viktig å avgrense hva som bør være myndighetenes oppgave.

– La oss fra myndighetssiden sette alle krefter inn på å få på plass sikker, unik identitet basert på søkbar biometri, og så overlater man til sånne aktører som oss til å finne gode, konkurransedyktige måter å anvende den identiteten på i den digitale grenseflaten, sa han.

I debatten var også representanter for LO, NHO, Politidirektoratet, Skatteetaten og politikere.

Fra venstre: debattleder Aslak Bonde, Kjersti Monland (NAV), Atle Roll-Matthiesen (Politidirektoratet), Hans Christian Holte (Skatteetaten), Idar Kreutzer (Finans Norge).

1 av 3 synshemmede har uføretrygd

Blindeforbundet og NHO Arbeid og inkludering arrangerte en debatt om at mange unge synshemmede er uføretrygdede. Bakgrunnen var en undersøkelse Blindeforbundet nylig hadde publisert. Den viser at 1 av 3 synshemmede under 36 år har uføretrygd, og at så godt som alle ønsket å være i jobb. Mange opplevde at det var NAV som først foreslo at uføretrygd kunne være en mulighet.

Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik, mente NAV ikke kan være fornøyd med resultatene i undersøkelsen.

– En av de tingene som blir fulgt opp mye framover, er å koble våre jobbspesialister ved NAV-kontorene tettere på hjelpemiddelsentralene, slik at man tar i bruk de mulighetene som er der, sa han.

Han la samtidig vekt på at det stilles strenge krav til å få innvilget uføretrygd, og at NAVs oppgave både er å få folk i arbeid og samtidig sørge for inntektssikring til den enkelte.

Fra venstre: Debattleder Sverre Fuglerud (Blindeforbundet), Morten Bakke (Arbeids- og sosialdepartementet), Anette Trettebergstuen (Ap), Mali Tronsmoen (SV), Kenneth Stien (NHO Arbeid og inkludering).

Kenneth Stien i NHO Arbeid og inkludering pekte på at det er ett tiltaksapparat som skal hjelpe folk med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, mens det er et annet apparat som skal tilrettelegge for de med nedsatt funksjonsevne som allerede i jobb. Disse mente han bør være koblet tettere sammen.

– Det å ha nedsatt funksjonsevne, som å se dårlig eller høre dårlig, betyr ikke at man har nedsatt arbeidsevne. Man kan ha 100 prosent arbeidsevne hvis tilretteleggingen er god, sa han.

Her kan du se debatten i sin helhet:

Hvordan hjelpe unge funksjonshemmede?

En av debattene handlet om hvordan flere unge med funksjonshemming og kronisk sykdom kan delta i arbeidslivet. Fylkesdirektør Elisabeth Holen fra Buskerud var invitert fra NAV. Hun sitter også i regjeringens sysselsettingsutvalg.

– Myndighetene har startet en inkluderingsdugnad, men glemmer ofte å spørre de unge selv hva som er gode løsninger for de med funksjonsnedsettelse, sa debattleder Synne Lerhol i Unge funksjonshemmede.

Elisabeth Holen snakket om kultur og betydningen av at NAV kjenner arbeidsgivernes behov, samtidig som vi er flinke til å fortelle dem om NAVs støtteordninger.

– Vi har ingen jobber, men vi kan være med på å bygge kultur for inkludering, sa hun.

Et team unge reportere intervjuet Elisabeth Holen etter debatten. De jobbet for Childrens international presscentre (CIPC). I CIPC oppfordres unge til å delta aktivt i sine lokalsamfunn som ekte journalister og vise at de unge stemmene er like viktige som de voksne i demokratiet.

God kontakt

Arendalsuka er ikke bare for ministre og lobbyister. IMDi arrangerte blant annet «Folk møter folk», hvor ti ledere og andre profiler møtte ti deltakere fra Voksenopplæringen i Arendal i «én til én»–samtaler.

Det kom fram mange fine og sterke historier om hva de flyktet fra og hva de er opptatt av. Sigrun Vågeng snakket med en syrisk kvinne som nå etablerer frisørsalong sammen med norsk venninne. De snakket om forskjeller mellom Norge og Damaskus, om barn og barnebarn og om hva som kjennetegner sterke damer.

Forfatter Helene Uri snakket med en syrisk bibliotekar om forskjellene i språket, og om ikke bibliotekaren burde oversette noen syriske noveller til norsk.

– Denne samtalen er for kort, vi har så vidt kommet til de vanskelige norske vokalene, sa Uri.


FacebookTwitterLinkedInEmail