h
GOD STEMNING: I Tienbråten barnehage heier de på hverandre. Fra venstre ser vi nestleder Anita Eriksen, barnehagelærer Lene Skjønhaug, Susann Kjelberget, verneombud, Torunn Aabel, tillitsvalgt og enhetsleder Veera Nygaard. Helt til høyre ser vi IA-rådgiver Aud Kristin Brevig.

Blir mindre syke av hjertevenner og gode ord

Ved Tienbråten barnehage er sykefraværet halvert det siste året. Resepten? Involvering, positiv oppmerksomhet og oppfordring om å komme på jobb selv om man ikke kan yte maksimalt.


De fire kommunale barnehagene i Fet kommune hadde alle et urovekkende høyt sykefravær. Mens gjennomsnittet for helse- og omsorgsarbeidere er på omkring 10 prosent, lå de på bortimot 20. Det ønsket kommunen å gjøre noe med, så våren 2016 tok personalavdelingen initiativ til et ettårig prosjekt som skulle få ned sykefraværet.

Halvert på under ett år

Da enhetsleder ved Tienbråten barnehage, Veera Nygaard, ble presentert for prosjektet, sa hun kjapt: «Vi skal ned på 10 prosent!»
Med tanke på at sykefraværet i barnehagen lå på omkring 18 prosent, var hun redd hun hadde tatt munnen for full.
– Jeg hadde tro på at vi skulle klare det, men jeg hadde ikke regnet med at vi skulle oppleve resultater så raskt.

For det tok bare et knapt år før sykefraværet var halvert. Og korttidsfraværet, som ofte er høyt i en barnehage der det er lett å bli smittet av alskens bakterier og virus, gikk ned fra 4,5 prosent til 1,5 prosent.

HYGGELIG SMITTE: Veera Nygaard, Lene Skjønhaug og Anita Eriksen er enige om at når voksne sier hyggelige ting til hverandre, smitter det over på barna.

Nygaard forteller at innstillingen til å holde seg hjemme når man ikke er frisk, har endret seg.
– Folk har kommet med armen i fatle for å bidra det de kan. Jeg må passe på at mine ansatte tar det med ro når det er nødvendig, men det er fantastisk at de vil på jobb.

Heier på hverandre

For det er dét det langt på vei handler om: Å vise at man bryr seg. Å se – og bli sett. Og gode rutiner. Nå må man ringe Nygaard klokka sju og si fra hvis man er syk. En tekstmelding holder ikke.
Hvis du er for syk til å passe på barna, er du velkommen til å gjøre andre oppgaver. Er du så syk at du ikke kan komme på jobb, får du nå «God bedring!»-meldinger fra kolleger. Og er du blant dem som ikke er syk, så får du en «nærværsblomst».
– Det innførte vi fordi vi så at det ble mye oppmerksomhet på de som er syke, mens de som står på dag etter dag, ble lett å glemme, sier Nygaard.

– Og så har vi har innført noe som heter nissevenn i desember og hjertevenn før sommeren, sier Susann Kjelberget, fagarbeider og barnehagens verneombud. – Da trekker hver av oss en lapp med navnet på en kollega vi skal gi ekstra oppmerksomhet. Det har bidratt til at vi sier hyggelige ting til hverandre ellers i året også. Kort sagt: Vi heier på hverandre.

//

Vi har fått en kultur for å komme på jobb selv om vi ikke kan jobbe hele dagen.

LENE SKJØNHAUG, PEDAGOGISK LEDER

Lene Skjønhaug, pedagogisk leder tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, nikker.
– Det vi har gjort, er egentlig små, selvsagte ting som er satt i system. Vi har fått en kultur for å komme på jobb selv om vi ikke kan jobbe hele dagen. Og selv om det er en ekstrabelastning når det er flere som er for syke til å kunne delta i aktiviteter med barna, så tenker man: «I morgen er det kanskje jeg som ikke kan yte maksimalt».

Alle ble involvert

Praktiske løsninger som tilrettelagte arbeidsoppgaver og høy bevissthet om å vise at man bryr seg, har vært sentralt for å få ned sykefraværet. Men de er enige om at den kanskje viktigste suksessfaktoren er involvering av alle ansatte fra første dag.
For alle har fått være med helt fra planleggingen, og underveis i prosjektet har de brukt personalmøter og planleggingsdager.

PÅ SAMME LAG: Enhetsleder Veera Nygaard og rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter i Akershus, Aud Brevig, er enige om at både ledere og ansatte må involveres i sykefraværsarbeidet.

Med seg på laget har de NAV Arbeidslivssenter Akershus. IA-rådgiver Aud Kristin Brevig har lenge jobbet tett på kommunen og har lang erfaring i å jobbe på systemnivå.

Hun forteller at noe av det viktigste hun gjør, er å gjøre lederne trygge.
– Det er mange ledere som vil være snille, men det er lett å bli dumsnill. IA-arbeidet bygger på tillit mellom ledelsen og de ansatte. Selv om tilrettelegging er lovpålagt, går det alltid ut over noen. Derfor er det viktig å kartlegge hvilke oppgaver som kan tilrettelegges og være bevisste på hvor smertegrensen går.

Brevig ble koblet på barnehageprosjektet helt fra det var en idé. Hun berømmer Fet kommune for engasjementet og endringsviljen.
– I Fet kommune er det høy bevissthet om IA-budskapet, sier hun. – Alle ønsket å gjøre noe med sykefraværet i barnehagene, og vi var enige om at både ledelsen og de ansatte i barnehagene måtte involveres fra start. For det er ikke lederen som skal skape arbeidsmiljøet, det er alles ansvar.

Fakta // Tienbråten barnehage
  • Er én av fire kommunale barnehager i Fet kommune
  • Halverte sykefraværet på ett år
  • Har 40 ansatte og 9 avdelinger
Fakta // NAV Arbeidslivssenter
  • Ble opprettet i alle fylker i 2002
  • Jobber tett med virksomheter for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv (IA)
  • Har omkring 450 rådgivere i hele landet

FacebookTwitterLinkedInEmail