Blymke har vært med i teamet som har utviklet den digitale søknaden, som ble lansert i 2020. Siden den gang har nye funksjoner blir lagt til, og stadig flere hjelpemidler kan søkes om digitalt. Den erfarne ergoterapeuten har jobbet med formidling av hjelpemidler i 20 år og er svært begeistret.

I den digitale søknaden får man opp et bilde av hjelpemiddelet.

– Det er også kollegene mine. Søknaden er enkel og intuitiv, og alle jeg har snakket med elsker den. Ikke bare fordi vi sparer tid, men også fordi hjelpemidlene kommer mye raskere fram til de som skal ha dem, sier Blymke.

Papirsøknad i posten tar tid

Papirsøknader sendt i posten kunne ta opptil ti dager før den var registrert hos NAV.

– Nå har de den like etter jeg har trykket på «send», og ofte blir hjelpemidlene vi har søkt om kjørt ut allerede dagen etter, sier hun.

Staten og kommunen har et felles ansvar for å sørge for at folk får de hjelpemidlene de trenger for at de i størst mulig grad kan leve selvstendige og aktive liv. NAVs hjelpemiddelsentraler har blant annet ansvar for å forvalte ordningen, men det er hver enkelt kommune som skal vurdere hjelpemiddelbehovet til sine innbyggere. Det vanligste er at ergo- og fysioterapeuter kommer på hjemmebesøk og avdekker behovet, og det er som regel også de som søker på vegne av den som skal ha hjelpemiddelet.

– Det er mulig å søke uten at vi er inne i bildet, men for å være sikker på at de søker på riktig hjelpemiddel trenger de ofte hjelp, sier Blymke.

Lang ventetid på ergoterapeuter

Trygve Kalvenes og Kristin Horn har ledet DigiHot
Trygve Kalvenes og Kristin Horn har ledet DigiHot

Men ventetiden på å få en ergoterapeut på hjemmebesøk er ofte lang, og det forsinker utleveringen av hjelpemidler. Det var medvirkende til at NAV Hjelpemidler og tilrettelegging (HoT) tok initiativet til prosjektet DigiHot, som har utviklet den digitale søknaden om hjelpemidler.

– Vi er opptatt av at folk ikke skal vente lenger enn absolutt nødvendig for å få hjelpemidler. Vi startet med å kartlegge årsakene, og da ble det tydelig at arbeidspresset på ergoterapeuter var sterkt medvirkende, forteller Trygve Kalvenes, som har ledet prosjektet sammen med sin kollega Kristin Horn.

Ventetiden på ergoterapeuter førte til at kommunene var nødt til å prioritere beinhardt.

– De med det mest presserende behovet blir prioritert, mens andre kan risikere å vente i opptil 6–9 måneder. En så lang ventetid kan føre til helsetilstanden deres blir betydelig forverret, sier Horn, som forteller at tiden ergoterapeutene bruker på en søknad i gjennomsnitt er redusert fra 19 til 5 minutter.

Også saksbehandlingen er digitalisert

Foreløpig er det bare deler av hjelpemiddelsentralenes utvalg som kan søkes om digitalt, men volumet øker stadig. Ganske nylig ble blant annet elektriske rullestoler lagt til.

Nina Karlbom Aase

Den digitale søknaden er blitt til gjennom et spleiselag mellom HoT, KS og Digitaliseringsdirektoratet. Parallelt er det utviklet et digitalt saksbehandlerverktøy for NAVs saksbehandlere på hjelpemiddelområdet. Etter en utprøvingsperiode ble Hotsak lansert for noen uker siden.

Nina Karlbom Aase ved NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland er en av saksbehandlerne som har gitt innspill underveis i utviklingen. Hun forteller om store mengder papirsøknader som nå er betydelig redusert. Hun er storfornøyd med den digitale løsningen:

– Det sparer oss for masse tid som vi i stedet kan bruke på de mer komplekse sakene. Nå kan vi med et tastetrykk godta søknader som inneholder all nødvendig informasjon. Dessuten kan den som skal ha hjelpemiddelet følge med på hvor saken står.

Trenger å dele mer informasjon digitalt

Liv Welde Johansen

Både den digitale søknaden og saksbehandlingsverktøyet utvikles såkalt smidig, som betyr at det fortløpende gjøres endringer og forbedringer. Direktør for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Liv Welde Johansen, forteller at det er et mål at flere kan søke om hjelpemidler selv.

– Mange hjelpemiddelbrukere kjenner godt til hva de trenger og hva vi kan tilby, og vi vil legge best mulig til rette for at det blir enklest mulig for dem, sier Johansen.

Det som fortsatt er en tidstyv og som kompliserer søknadsprosessen, er personvern og regelverket for deling av data mellom stat og kommune.

– Vi har ikke lov til å dele informasjon digitalt om for eksempel hvilke andre hjelpemidler en person har fra før av. Det gjør det tungvint, fordi dette er informasjon vi uansett må dele. Vi jobber for å få endret regelverket slik at søknadsprosessen blir så smidig som overhodet mulig, sier Johansen.