Det var mens han var lærling han skjønte at han hadde valgt feil.
– Jeg sluttet og valgte i stedet å gå på folkehøyskole, og så jobbet jeg et halvt år. Men det var ikke lett å få jobb når man ikke engang hadde videregående å vise til. Jeg bestemte meg for å fullføre skolen, men lurte på om jeg skulle velge en privat eller offentlig skole.
For min del hadde jeg ikke klart å fullføre videregående uten den tette oppfølgingen vi fikk
Kvernberg hadde allerede en NAV-veileder og bestemte seg for å høre om det fantes noen støtteordninger for ungdom i hans situasjon.
Et tiltak fra NAV
Det gjorde han lurt i, for der fikk han vite om spillbasert kvalifisering ved Ikt-huset, som NAV Oslo har en avtale med.
Dette tiltaket tilbyr ungdom som har droppet ut av videregående å ta de fagene de mangler for å få studiekompetanse. De kan ta ett eller to fag i semesteret, og læringen er delvis spillbasert. Kravet er at de møter opp hver dag fra 9-15. På grunn av smittevernhensyn var mye av vårens undervisning hjemmebasert, likevel var gjennomsnittskarakterene også i år på samme nivå som for vanlig videregående i Oslo.
Kvernberg manglet flere av de seks studiekompetansefagene som inngår i den såkalte 23/5-regelen: Matematikk, samfunnsfag, naturfag, engelsk, norsk og historie. Kombinert med fem års praksis eller utdanning, kan man søke høyere utdanning fra og med det året man fyller 23.
I vår hadde han fullført tre semestre og har nå generell studiekompetanse.
– Jeg er kjempefornøyd. Jeg fryktet spesielt matte, men fikk så god oppfølging at jeg klarte meg bra.
Lærerne var motivasjon nok
Den spillbaserte læringen hadde han også glede av, spesielt virtual reality (VR), som er et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet.
– Det er opp til oss selv hvor mye vi benytter oss av det. Jeg hadde særlig glede av det i naturfag, der brukte vi VR-briller som gjorde at vi befant oss inni menneskekroppen. Nå kan jeg peke ut alle organene og hvor de er plassert i forhold til hverandre.
Selv om undervisningen til en viss grad baserte seg på dataspill, synes han lærerne var viktigst.
– Jeg synes lærerne i vanlig videregående burde gå mye mer rundt i klassen, det er ikke alle som er komfortable med å rekke opp hånden hvis de står fast. For min del hadde jeg ikke klart å fullføre videregående uten den tette oppfølgingen vi fikk. Lærerne bryr seg veldig om at vi skal klare å gjennomføre skolen. For meg var dét motivasjon nok.
Gjennomsnittsalder på 23-24 år
Trude Jesting er avdelingsleder ved Ikt-huset, som hun driver sammen med ektemannen. Hun forteller at elevene som regel har hatt en skolegang som ikke har fungert, og mange har ekstremt med fravær og har havnet hos NAV i veldig ung alder.
Når de kommer til Ikt-huset, har det gjerne gått noen år etter de sluttet på skolen.
– Gjennomsnittsalderen er 23-24 år. Det er også den gunstigste alderen, det er de vi lykkes best med. Vi har flest gutter, og i den alderen har de modnet veldig. Kompisene begynner å bli ferdig med utdannelse, de kjenner at de henger etter, og de begynner å ta seg sammen, sier Jesting.
Tre hovedgrunner
Selv underviser hun ikke, men gjør veldig mye av den ikke-faglige oppfølgingen.
– Vi gjør alt vi kan for at de skal lykkes. Hvis det er noe galt, vil vi at de skal komme hit i stedet for at de bare blir borte. Og det gjør de. Vi snakker veldig mye med dem, vekker dem om morgenen og er med dem til lege, psykolog, NAV, og alt mulig, sier Jesting.
De fleste tar ett eller to fag, og det er få som slutter før de er ferdige.
Jesting tror det er tre hovedgrunner til at de lykkes:
– For det første har vi faglig dyktige lærere som er håndplukket til denne oppgaven. De er unge, og de har mye erfaring med dataspill. Og så er vi strenge og lærer dem hvordan man må jobbe for å lykkes. Sist, men ikke minst, føler de seg ivaretatt fordi vi følger dem så tett opp. Den spillbaserte læringen er en ramme og en motivasjon, men dataspill i seg sjøl er jo ikke løsningen på noe.
En viktig målgruppe for NAV
Undervisningsopplegget til Ikt-huset er et opplæringstiltak ved NAV Oslo. Tiltaket kom på plass i 2017 etter en anbudsrunde, og er for til ungdom som har rett til støtte fra NAV.
At tilbudet ble en del av NAV Oslos ulike tiltak, er fordi dette er en viktig målgruppe for NAV, forteller avdelingsleder ved NAV Tiltak Oslo, Atle Klokk.
– Å fullføre videregående kan være avgjørende for framtiden, og dette er ungdommer som har droppet ut av både skole og andre aktiviteter. Mange er motvillige til å gå tilbake til skolebenken, særlig til den skolen de droppet ut av. De trenger ofte tett oppfølging og andre måter å lære på.
Erfaringene er positive:
– Vi ser at ungdommene i all hovedsak består eksamenene de mangler, sier Klokk.
Har begynt på høyere utdanning
Simen Kvernberg fylte 23 år i år, og har det som skal til for å fylle 23/5-regelen. I august begynte han på drømmestudiet: musikkdesign ved Høyskolen Kristiania.
– Jeg er veldig glad for at jeg har fullført videregående, og i motsetning til hva jeg tenkte før, synes jeg at jeg får bruk for de fleste fagene. Jeg skjønner hvorfor det er nyttig kunnskap å ha med seg videre i livet.
