1. Anne (27) og over 88.000 andre arbeidssøkere blir tatt ut når NAV lager ledighetsstatistikken»
TV2 begynte høsten 2016 et omfattende arbeid med utgangspunkt i situasjonen på arbeidsmarkedet. Vi oversendte store mengder informasjon og de hadde et langt møte med Kunnskapsavdelingen, der de fikk innføring i våre statistikker. TV2 samlet også en base med rundt 500 arbeidsledige som de lagde journalistikk på.
Fra senhøsten 2016 og utover våren 2017 hadde kanalen en rekke TV-saker og nettsaker om arbeidsmarkedet, og særlig om «sminkede ledighetstall». TV2 ba om innsyn i fire brukersaker. Det var en krevende prosess med mye uklarheter fra journalistenes side. TV2s hovedpoeng var at ved å utelate mottakere av arbeidsavklaringspenger fra ledighetsstatistikken, så framsto denne statistikken mye «penere». Grundige forklaringer på at ledighetstallene ikke er et mål på utenforskap, og at alle grupper telles selv om de ikke er en del av ledighetsstatistikken, nådde ikke frem.
Til tross for at vi hadde lange samtaler med TV2, og mange runder med kunnskapsoverføring, valgte de å vinkle på at de har oppdaget en grov feil i ledighetstallene. Oppslagene fikk stor oppmerksomhet, også på Stortinget. Vi valgte å tilbakevise vinklingene og påstandene relativt tydelig, blant annet gjennom et svar til TV2 på nav.no. I etterkant av Dagsavisens lederartikkel «Misvisende tall fra NAV», svarte vi med et innlegg. Vi delte innleggene i sosiale medier, der vi også svarte mange kritiske røster.
Vårt hovedbudskap var at NAV ikke har noe å skjule og at våre ledighetstall er til å stole på. De er derimot ikke et mål på hvor mange som står utenfor arbeidslivet samlet sett. Det er heller ikke formålet med statistikken. Da må man se flere av våre statistikker i sammenheng.
Det var flere TV2-saker om temaet de neste par månedene, uten at det framkom noe nytt. Vi mener at vi gikk for godtroende inn i denne runden med TV2. Vi forventet ikke at de skulle lage en rekke gladsaker, men vi trodde at det skulle bli en mer fruktbar og mindre skyttergravspreget journalistikk. I ettertid ser vi at vi på et tidlig tidspunkt burde ha satt 1-2 dedikerte medarbeidere på saken, slik at de som fulgte opp sakene hadde bedre oversikt. Dette fikk vi utbedret etter hvert.
2. «Fire NAV-ledere snoket på ansatte»
6. desember 2017 kunne vi lese overskriften «Fire NAV-ledere snoket på ansatte» i Agderposten. Oppslaget fikk stor oppmerksomhet i mediene på Sørlandet, og de neste dagene og ukene ble temaet fulgt tett av NRK Sørlandet, NRK.no og NRK Dagsrevyen. Pressevakten fikk en rekke henvendelser i forbindelse med disse sakene, samt andre henvendelser som handlet om misbruk av tilganger og tilstøtende temaer.
Bakgrunnen for medieomtalen var at NAV Aust-Agder hadde avdekket at fire ledere på ulike nivåer og kontorer i fylket, hadde gjort ureglementerte oppslag i NAVs fagsystemer. Oppslagene var gjort på ansatte ved egen enhet, og ble oppdaget etter at ansatte hadde bedt om å få vite hvem som hadde vært inne i deres saksmapper.
Lederne forklarte at de hadde benyttet fagsystemene i sykefraværsoppfølging av de ansatte og at det ikke var snakk om snoking. Den ureglementerte bruken av fagsystemene førte til reaksjoner som varierte mellom skriftlig advarsel og nedsettelse i lønn og stilling. Siden det ikke ble funnet tegn på brudd på taushetsplikten, ble ingen av lederne politianmeldt.
Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng tok i mars 2016 initiativ til en gjennomgang av tilgangskontrollen til NAVs saksbehandlingssystemer. Gjennomgangen ble offentliggjort 1. november 2016. Rapporten pekte på at NAV ikke hadde tilstrekkelig oversikt over saker som gjelder oppslag uten tjenstlig behov, og at vi manglet et tydelig reaksjonsmønster overfor ansatte som foretar slike oppslag.
I etterkant av funnene ble det grundig informert om alvorligheten av slike oppslag og konsekvensen av å gjøre dem.
De fleste av hendelsene i Aust-Agder hadde funnet sted før november 2016, men avdekkingen ble en nyttig påminnelse om at NAV fortsatt må sørge for at alle ansatte er kjent med at slik uberettiget bruk av fagsystemene er uakseptabel.
I mediehåndteringen var det utfordrende å skulle balansere et klart budskap om at slike oppslag er uakseptable, samtidig som man skal ta hensyn til alle ansatte som var involvert. Vi erfarte også at forskjellene i alvorlighetsgrad mellom de ulike sakene og uvisshet om hva som var den enkeltes motiv for oppslaget, i liten grad ble lagt vekt på i media.
3. «Alarmerende» vekst i antall unge uføre
Mellom juni og august mottok NAV en rekke mediehenvendelser om utviklingen blant uføre. Den økte oppmerksomheten om temaet kom blant annet etter at helsedirektøren i sin årstale uttrykte bekymring om at antall unge uføre mellom 20-29 år nesten hadde doblet seg på ti år. Dette ble også et tema i valgkampen: I VG beskrev Ap-leder Jonas Gahr Støre utviklingen som alarmerende.
I NAV er vi også bekymret for utviklingen blant unge uføre, og vi ønsker oppmerksomhet om denne tematikken velkommen. Samtidig ønsker vi at bildet av utviklingen skal være nyansert. En viktig årsak til veksten er at flere med alvorlige sykdommer overlever lenger på grunn av bedre medisinsk behandling. Dermed kommer de inn i uførestatistikken. En annen viktig forklaring de siste årene handler om endringer i trygdeordningene.
Disse forklaringene har vi forsøkt å fremheve overfor journalister. Da VG skulle skrive en serie om dette, arrangerte vi et møte med journalisten der flere av våre fagfolk deltok. Vi har også brukt god plass på å få fram disse poengene under publiseringene av uføretall, blant annet i mai og i august. I løpet av 2017 har vi satset mer på å bruke infografikker i vår kommunikasjon om kunnskapsstoff. Dette gjorde vi også for uføretrygd, og infografikken ble brukt i en VG-sak.
I denne saken har vi erfart at vi til en viss grad kan lykkes med å justere bildet av utviklingen på et av våre fagområder gjennom pressemeldinger og vår kontakt med journalister. Vi ser samtidig at det er vanskelig å korrigere en framstilling når den først har festet seg i samfunnsdebatten. Dersom vi ser lite nyanserte framstillinger i media innenfor våre fagområder, kan det være hensiktsmessig å bidra med våre statistikker og analyser raskest mulig. Underveis i denne saken vurderte vi å invitere til et større pressetreff, men kom fram til at dette i så fall må inkludere flere av NAVs statistikkområder. For å bedre kommunikasjonen om tallene, ser vi også behov for å gjøre ytterligere analyser om uføre for å bidra til en enda mer kunnskapsbasert debatt.
4. Medmamma må signere som «far» hos NAV
VG kontaktet oss i slutten av mars 2017 og spurte om hvorfor medmødre fremdeles må signere som «far» i NAVs foreldrepengeskjemaer. De hadde snakket med Diskriminerings- og likestillingsombudet som viste til at det er åtte år siden diskrimineringsloven ga medmødre fullverdige rettigheter som foreldre.
NAV holder på med et større moderniseringsarbeid på foreldrepengeområdet som vil pågå framover mot 2019. For NAV sin del fremsto det viktigst at de nye digitale løsningene tok opp i seg slike hensyn, mens å gjøre endringer på de nåværende løsningene ikke var høyt prioritert. Fagavdelingen la også vekt på at Folketrygdloven bruker formuleringene «mor og far», og at lovteksten burde være førende for hvordan NAV utformer sine skjemaer. Dette hadde vi også svart i et brev direkte til ombudet, og det var dette vi la vekt på i svaret til VG.
VG kontakter oss på ny i april og har snakket med Barne- og likestillingsdepartementet som sier at lovverket ikke er til hinder for at vi bruker begrepet «medmor». Til dette svarer NAV at det ikke er et hinder, men at justeringer i lovverk ville gjort dette arbeidet lettere og at all NAVs informasjon og søknader bør sees i sammenheng når man skal endre slike formuleringer. I svaret sier vi likevel at vi skal se på mulighetene for å endre søknadskjemaet og endringsskjemaet for foreldrepenger raskt – slik at man slipper å vente i to år på dette.
17. juni blir vi kontaktet på ny av VG i forbindelse med at NAV har svart Likestillings- og diskrimineringsombudet at arbeidet med å endre formuleringene nå blir prioritert. I VG-saken uttaler NAV at reaksjonene saken har skapt, har bidratt til å framskynde endringene.
I denne saken brukte NAV lang tid på å endre holdning, noe som resulterte i flere mediesaker. Selv om det internt i NAV virket fornuftig å vente med endringene til den nye foreldrepengeløsningen kom, så samsvarte ikke det med forventningene fra omverdenen. Dette er et eksempel på at mediene kan bidra til endringer i NAV, og samtidig en påminnelse om at vi bør klare å justere kursen raskt selv om vi jobber mot mål som strekker seg langt fram i tid.
5. Mediesaker om NAV-brukere
Gjennom 2017 har vi fått en rekke nasjonale og lokale pressehenvendelser som involverer konkrete brukersaker. I denne typen mediesaker ber vi om å bli fritatt fra taushetsplikten, slik det kommer fram i våre interne retningslinjer. Gjennom 2017 har vi nok en gang erfart hvor viktig det er at vi uttaler oss om enkeltsaker når vi får muligheten til det. I et samfunnsperspektiv mener vi det er verdifullt at brukersakene som kommer fram i media blir best mulig belyst. Dette kan både medføre at NAV korrigerer opplysninger som kommer fram i mediesaken eller beklager feil som har skjedd.
Vi ser også at kompliserte saker med mange aktører, og spesielt hvis det både er statlig og kommunalt, er vanskelige for oss å kommunisere enhetlig om. Noen ganger er vi bare fritatt til å uttale oss om den delen av brukersaken som omhandler de statlige ordningene, og da blir bildet ufullstendig. I slike tilfeller har vi heller ikke så stor mulighet til å korrigere en eventuelt feil fremstilling av saken, uten at vi bryter taushetsplikten. Det må være et mål å etablere en mer helhetlig praksis i slike tilfeller.
Vi har også erfart at det er viktig å gi et utfyllende og godt svar i slike saker fra første henvendelse. Når en sak først er ute, er det vanskelig å korrigere i etterkant fordi sakene raskt blir plukket opp av andre redaksjoner og spres i sosiale medier.
- Les også første artikkel i medierapporten: Hvordan jobber NAV med mediesaker?
- Les resten av artiklene i NAVs medierapport 2017
