h

Fem mediesaker NAV trakk lærdom av i 2018

Noen mediesaker er mer krevende å håndtere enn andre. Her er fem av sakene som var ekstra utfordrende.


NAV fikk «Sløseriprisen 2018»: sendte penger til etterlyste kriminelle

Sammen med Skattebetalerforeningen utlyste Nettavisen våren 2018 en konkurranse om hvem som fortjente Sløseriprisen for året før. Prisen skulle tildeles det verste eksempelet på offentlig sløseri i året som gikk og hadde blitt utdelt to ganger før.

Ifølge Nettavisen stemte 20 000 personer på at NAV burde få den fordi etaten hadde utbetalt ytelser til folk på rømmen. Det utgjorde over 30 prosent av stemmene. Det var, med andre ord, en sak som opprørte mange. NAV opplyste til media at det ikke fantes lovhjemmel til å stanse ytelsene, men at dette nå var i ferd med å endres. Budskapet var at det er Stortinget som vedtar lovene og de må endres for at ytelsene skal kunne stoppes i slike tilfeller:

«Det har helt klart vært en utfordring at personer på rømmen kan motta trygdeytelser. Derfor er vi glade for at det nå fastsettes i lov at påtalemyndigheten skal informere oss om slike forhold. Dette har stått på den politiske agendaen til flere tidligere statsråder og vært omtalt i en rekke mediesaker de siste årene», uttalte ytelsesdirektør Kjersti Monland til Nettavisen.

Advokat John Christan Elden imøtegikk imidlertid dette i en av Nettavisens artikler og mente at utbetalinger til folk på flukt i utgangspunktet var ulovlig, og at NAV både kunne og burde ha stoppet dem. Avisens sjefredaktør Gunnar Stavrum mente på sin side at NAV hadde gjort for lite for å få endret loven. «Når en sak er så urimelig som denne, så har NAV et klart ansvar for å si fra og få stoppet galskapen», mente han.

Saken førte til at Nettavisen besluttet ikke å gi prisen til politikerne, som hadde ansvaret for å få på plass en lovendring, men i stedet valgte å gi den til NAV.

NAV-sjef Sigrun Vågeng stilte til intervju med Nettavisen og fikk overrakt sløseriprisen av direktøren i Skattebetalerforeningen. «Jeg forstår at denne saken har vunnet Sløseriprisen. Det kan ikke fortsette sånn», sa Vågeng i avisoppslaget fra 22. april. Samtidig la hun vekt på at NAV hadde jobbet lenge for å få en nødvendig lovendring på plass for å få slutt på slike utbetalinger, men at det er politikerne som bestemmer. Hun kjente seg derfor ikke som rett adressat for prisen, men ønsket lovendringen velkommen.

I denne saken opplevde vi det samme som i en del andre mediesaker: at NAV får kritikk når det egentlig handler om lovverket, som er politisk vedtatt. Utbetalinger til folk på rømmen opprører mange, men her måtte det en lovendring til for at NAV kunne endre praksis. Dette var noe politikerne var godt kjent med, og noe vi hadde opplyst Nettavisen om i flere omganger. Fra vår side kunne vi ha vist mer forståelse for at saken opprører, og vi kunne på et tidligere tidspunkt vært enda tydeligere overfor pressen om at NAV hadde bidratt aktivt for å få til en lovendring. Ved å ta imot prisen kunne det se ut som om NAV var riktig adressat, men selv om dette syntes urimelig, var det en anledning til å komme med vårt syn på saken.

Oppslag i Nettavisen om Sløseriprisen.

Artikkelserie om folkets NAV-opplevelser

I begynnelsen av juni fikk pressevakten en e-post fra redaktøren i en lokalavis. Her redegjorde han for en kommende artikkelserie der anonyme brukeres opplevelser med NAV skulle gjengis. NAV skulle få kommentere, gjerne uten å identifisere brukere eller involverte fra NAV. Pressevakten svarte samme dag at vi kan bidra til dette, så fremt de følger de vanlige prosedyrene, som innebærer at vi får anledning til å sette oss inn i sakene og fritas fra taushetsplikten. Pressevakten poengterte at dette er av hensyn til brukere og for å sikre at vi gir korrekte og opplysende svar, og at det ikke er for å unngå vanskelige saker for NAV.

Redaktøren svarte at vi ikke ville trenge fritak fra taushetsplikten. Innspillene ville være anonyme, og NAV ville ikke bli bedt om å svare på en så detaljert måte at noen involverte ville bli identifisert. Pressevakten forklarte da at vi ikke trengte å identifisere noen i våre svar. Derimot måtte vi få kjennskap til brukernes identitet, slik at vi kunne sjekke saken og svare med grunnlag i reelle premisser. Vi viste til at redaktørens skisserte opplegg ville bryte med Vær varsom-plakatens paragraf 3.2 om verifisering av påstander.

En lokalavis etterlyste lesernes opplevelser med NAV.

Parallelt hadde vi kontakt med kommunikasjonsrådgiveren for det aktuelle fylket og lederen ved det lokale NAV-kontoret, siden det var de som ville bli mest berørt. De var innstilt på et godt og konstruktivt samarbeid med lokalavisen så lenge de arbeidet i henhold til prinsippene vi hadde redegjort for.

Vi hørte ikke noe mer fra lokalavisen etter den siste, presiserende mailen fra oss, og det kom heller ikke noen saker på trykk de nærmeste ukene.

Av denne saken lærte vi at selv om prinsippene i Vær varsom-plakaten bør være kjent og respekteres av seriøse medier, kan vi ikke ta det for gitt. Da er det viktig at vi er raske og tydelige med å klargjøre disse premissene. NAV strekker seg langt for å være tilgjengelig for pressen, gi substansielle svar og å lære av våre brukeres opplevelser med oss. Men dette må skje innenfor rammer som sikrer at sakene blir fremstilt på korrekt måte. Vi erfarte også at det nytter å melde fra når vi mener at håndteringen bryter med disse prinsippene.

Utøya-offer fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp

I juni lagde TV2 en rekke saker om en person som mistet retten til arbeidsavklaringspenger (AAP) etter innføring av nye regler fra januar 2018 og måtte leve på sosialhjelp.

Brukersaken var et utslag av endringene i AAP-regelverket, som stilte strengere krav til forlengelse av ytelsen. I TV2-sakene ble det lagt vekt på at NAV i et vedtaksbrev hadde opplyst om at det ved utbetaling av sosialhjelp kunne tas pant i boligen. Bistanden fra NAV-kontoret ble også kritisert.

Mange var opprørte, og en rekke leserinnlegg mente det var skammelig at ikke et Utøya-offer fikk mer hjelp fra staten. De reagerte også på teksten i brevet, der det sto at NAV kunne ta pant i boligen som var kjøpt for erstatningspengene etter Utøya. Dette var også TV2 opptatt av, og journalisten viste til at regjeringen hadde sagt at samfunnet måtte hjelpe ofrene etter Utøya.

Ytelsesdirektør Kjersti Monland ble intervjuet i saken og ga uttrykk for at NAV i all hovedsak hadde gitt god hjelp, og at det var regelverket som gjorde at personen ikke lenger mottok AAP. Ettersom vedkommende hadde brukt opp maksimumsperioden med AAP, falt retten til denne ytelsen bort. Fra NAVs side ble det understreket at vi likevel kunne fortsette å gi hjelp til å komme i jobb. I slike tilfeller ser vi etter andre muligheter, og i denne saken hadde NAV et tiltak klart.

Arbeids – og sosialminister Anniken Hauglie ble intervjuet om saken og sa at det skulle ordne seg når personen fikk tiltakspenger. Denne summen var imidlertid ikke høyere enn summen til sosialhjelp, noe som førte til enda et medieoppslag.

TV2 ønsket å lage en oppfølging av saken og kontaktet NAV i alle fylkene og spurte om noen NAV-kontorene hadde liknende saker, knyttet til Utøya. Direktoratet svarte på vegne av fylkene at NAV ikke har noen systematisk registrering av om personer har tilknytning til Utøya.

I alle enkeltsaker er det viktig å undersøke saken godt. Det kan også innebærer å få god oversikt over hva som er gjort på både statlig og kommunal side i NAV. I denne saken uttalte kommunen seg, i tillegg til den statlige delen av NAV. Det bryter med prinsippet om at vi skal uttale oss i media som «ett NAV», men her var det hensiktsmessig siden det var viktige momenter i saken som bare kommunen kunne svare på.

Mange enkeltsaker handler om hvordan regelverket slår ut for enkeltpersoner. Det blir fort et krav om at NAV må snu, eller bruke skjønn, og det er ofte en kommunikasjonsutfordring å forklare hvordan skjønn utøves: NAV må forholde seg til regelverket og kan kun bruke skjønn innenfor de rammene som politikerne setter.

I denne saken ble det gjort et stort poeng av NAV-brevet der det sto at i forbindelse med sosialhjelp kan NAV vurdere å ta pant i boligen. Vi burde ha vært tidligere ute med å forklare at dette var en standardtekst om sosialhjelp, og at det ikke var tatt noen vurdering om pant i denne konkrete saken. Det er sjelden det tas pant i bolig, og det var tvilsomt om det ville være aktuelt i dette tilfellet.

E24 lagde sak på konsulentbruken i NAV.

«NAV brukte én milliard på konsulenter»

I NAVs årsrapport for 2017 kom det fram at de samlede konsulentutgiftene var på én milliard kroner i 2017, en økning på 238 millioner fra året før. Dette ønsket E24 å lage en sak om, og vi fikk spørsmål om hvorfor dette kunne skje til tross for at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform har gitt NAV kutt i budsjettene.

NAVs daværende økonomi- og styringsdirektør, Geir Axelsen, stilte på kort varsel til intervju om konsulentbruken med E24. Han forklarte at økningen var en direkte følge av at NAV var midt inne i den mest intensive fasen av IT-moderniseringen. Samtidig viste den langsiktige trenden at konsulent-pengebruken har blitt lavere. Det var viktig for NAV å få fram at vi ikke var fornøyde med så høye konsulentutgifter og at det jobbes målrettet med å få dem ned.

Riksrevisjonen ble også intervjuet i saken. De viste til at NAVs konsulentbruk var gått kraftig ned siden 2014 og at det i lys av moderniseringsarbeidet ikke var urovekkende beløp.

NAV ønsket å være så åpen som mulig om pengebruken, men ved å stille til intervju på kort varsel, oppstod det også noen utfordringer med å finne frem presis nok informasjon om hva noen av beløpspostene var brukt til. En stor del av konsulentbruken handlet om IT og modernisering – satsinger Stortinget har bevilget penger til.

Samtidig bruker NAV stadig mindre penger på konsulenter i det som kan kalles driftsoppgaver. En del av konsulentbruken handlet om rekrutteringsprosesser, samt vaktmestertjenester og vikarer. En stor del av utgiftene var med andre ord ikke det man vanligvis forbinder med konsulenter.

Saken i E24 førte derfor til at det ble satt i gang et arbeid for å finne bedre måter å rapportere konsulentbruk på, slik at beløpet ble mer presist. Det vil igjen kunne gjøre at NAV i fremtidige pressehenvendelser vil kunne svare raskt og ha gode forklaringer på bruken av konsulenter.

TV2 og NAVs bruk av tiltak

TV2 lagde høsten 2017 og våren 2018 en rekke saker om NAVs bruk av tiltak. Sakene dreide seg både om overordnede spørsmål om NAVs anbudsprosesser, om midler brukt på tiltak, retningslinjer og instrukser fra direktoratet og en del enkeltsaker om ulike brukeres opplevelser. Disse brukerne hadde stort sett meldt seg selv til TV2 i forbindelse med et tidligere prosjekt om folk som står utenfor arbeidslivet.

Forespørsler på overordnet nivå ble håndtert i direktoratet, med arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik som talsperson. Vi ga TV2 en god del tall og statistikk. NAV ga innsyn og svarte i enkeltsaker når vi hadde fått fritak fra taushetsplikten. Disse enkeltsakene ble i hovedsak besvart av fylkeskontorene i NAV.

Vi har forståelse for at dette er komplisert stoff, og enkelte saker kan også være vanskelig å kommentere av hensyn til involverte brukere. Selv om vi hadde mye kontakt med TV2-journalistene om disse sakene, synes vi omtalen ga et ufullstendig bilde av enkelte av sakene.

Samlet gjorde vi flere erfaringer i arbeidet med disse sakene: For det første: at tiltaksområdet er stort og komplisert og det er utfordrende å kommunisere korte, forståelige budskap. For det andre: at vi ikke hadde tilstrekkelig oversikt og konsistens, blant annet fordi mange av brukerne på dette området har både et statlig og et kommunalt forhold til NAV. Kommunene har ulik praksis for når og hvordan de uttaler seg i enkeltsaker, og dermed vil det ofte være vanskelig å få fram helheten i en sak og korrigere eventuelle feilaktige opplysninger som omhandler den kommunale delen av NAV. For det tredje: at en del av statistikken vi publiserer om dette ikke er godt nok forklart og kan lede til misforståelser eller uklarheter.

På bakgrunn av disse sakene ser vi at det er behov for en mer enhetlig kommunikasjon om tiltaksområdet på et overordnet nivå, og bedre informasjon til brukerne om hensikten med arbeidsmarkedstiltakene våre. Vi kan også bedre kommunikasjonen om statistikken: vi bør være tydeligere om hva den viser og ikke viser, og hva som er forutsetningene for tallene.

TV2 skrev rundt årsskiftet 2017-2018 en rekke saker om NAV-tiltak.

Sakene om tiltak avtok utover våren, men tematikken hadde blitt aktualisert. NAVs tilltaksbruk berører mange mennesker og medfører betydelige ressurser, så vi bestemte oss for å ha dette som tema på ett av våre egne arrangementer på Arendalsuka, under tittelen «Arbeidsmarkedstiltak – velbrukte penger eller bortkastet tid?». For å belyse temaet ytterligere, inviterte vi blant annet en av TV2-journalistene, som lagde mange av disse sakene, sammen med arbeidsgivere og forskere.


FacebookTwitterLinkedInEmail