Eksempel på tidligere vedtak om innvilgelse av sosialstønad
VANSKELIG SPRÅK: I de tidligere brevene var det ikke umiddelbart lett å forstå om man hadde fått innvilget eller avslått søknaden sin.

Vedtak om økonomisk sosialhjelp har lenge vært preget av et tungt og vanskelig språk. I tillegg har ofte selve konklusjonen på vedtaket blitt presentert etter at alle lovhjemlene er tatt med.

Et sterkt engasjement

Nå samarbeider NAV-kontor over hele landet med statsforvalterne for å endre språk i vedtak om økonomisk sosialhjelp, som er en kommunal tjeneste. Statsforvalterne er statens representant i fylket og er et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Senior kommunikasjonsrådgiver Eva Bekkelund-Eriksen jobber i den statlige delen av NAV og har drevet språkverksteder for NAV-ansatte i hele landet i mange år. Hun forteller at det ofte er sosialvedtakene som tar lengst tid å diskutere.

– Det er et sterkt engasjement hos NAV-ansatte på akkurat dette feltet, men mange har også vært usikre på hva statsforvalteren ville si hvis ordlyden i brevene endres. Samarbeidet med statsforvalteren som skjer i flere fylker, gir en større trygghet til de som skriver vedtak, sier Bekkelund-Eriksen.

Skriver svar tilpasset søkeren

På språkverkstedene diskuteres forslag til byråkratiske ord som «livsopphold», «levekostnader» og «stønad», i tillegg til setningsoppbygging og maler.

Ved NAV-kontoret i Ørland har de gjort språkarbeid til en del av hverdagen. Her jobber Liss Oksvold og Runar Holkestad. På kontoret i trøndelagskommunen er det et partnerskap hvor fordelingen er omtrent 50-50 av statlige og kommunalt ansatte. Oksvold er kommunalt ansatt ved NAV og er den mest erfarne med 23 års fartstid, mens Holkestad, som er ansatt i den statlige delen av NAV, begynte ved NAV Ørland i 2016.

Da NAV Bjugn og NAV Ørland ble slått sammen i januar 2020, bestemte de nye kollegaene seg for å se på vedtakene for sosiale tjenester med et felles språkblikk. I tillegg ønsket de å endre brevmalene med til å bli så like som de statlige malene.

Runar Holkestad og Liss Oksvold ved NAV Ørland jobber sammen om å forbedre vedtaksbrevene om sosialhjelp.

– Tidligere hadde det vært lite erfaringsdeling. Vi gikk derfor gjennom alle vedtak og så etter gode formuleringer som alle kunne ha nytte av. Sosialtjenesteloven åpner for mer individuelle vurderinger og bruk av skjønn enn statlige ytelser, og er slik sett et godt utgangspunkt for klarspråk, sier Oksvold. Hun skryter av ferdighetene til «datanerden» Runar, som gjorde arbeidet lettere når de la de nye tekstene inn i maler.

I vedtak som sendes fra NAV Ørland heter det nå for eksempel «Du får X antall kroner».

– Vi har byttet ut «søker» med å skrive «du». Det er jo et personlig vedtak vi sender. Tidligere har det vært et litt mer formelt språk som blir fjernere for dem som skal lese det. Det er vanskelig å legge vekk fagspråket, og man får jo fort litt skylapper. Nå er den vi skriver til avgjørende for hvilke ord vi velger, forteller Oksvold.

Fant en "språkjoker" hos statsforvalteren

Daniel Bergamelli ved Statsforvalteren i Trøndelag
Daniel Bergamelli ved Statsforvalteren i Trøndelag er en forkjemper for klarspråk i vedtaksbrev.

Stønadsbegreper forenkles der det er mulig. Men for å tørre å endre ordlyden i vedtakene, trengte Oksvold og Holkestad bistand fra statsforvalteren i Trøndelag. De er glade for at de fikk kontakt med juristen Daniel Bergamelli. Han omtaler seg selv som både jus- og språknerd. Oksvold og Holkestad kaller ham en språkjoker.

– Under pandemien hadde vi behov for hyppige avklaringer for å kunne sende vedtak raskt. Daniel ga oss tydelige svar. Og dét er jo ikke alltid man får av en jurist, sier Holkestad med et smil.

– Vi fikk avklart at det juridiske var korrekt før det var for sent. Det var helt avgjørende, legger Oksvold til.

Bergamelli er også med på språkverkstedene og er helt med på at uttrykk som «økonomisk stønad til livsopphold» er fremmedgjørende.

– Som jurist kjenner jeg jo også at jeg blir påvirket av språket i regelverket. Sosialtjenesteloven er mer oppstyltet enn den trenger å være. Vi er jo ikke her for å skrive vanskelige vedtak, men det er en del krav til hva vedtaket må inneholde. Språkverkstedene og samarbeidet med NAV utfordrer vanene våre på en fin måte. Vi får gode meningsbrytninger når det gjelder hva som fungerer og hva som ikke gjør det, sier Bergamelli.

Han har fått noen aha-opplevelser underveis.

– Mitt inntrykk er at NAV-ansatte tenker mye på statsforvalteren når de skriver vedtak. Når vi møtes, kan vi oppklare det som gjør dem usikre. Tilbakemeldingene har vært gode, og flere har blitt mer reflektert og tenkt mer på språket. Det vi skriver skal både være forståelig og ikke skape misforståelser, sier Bergamelli.

– Godt språk gir tillit

Bekkelund-Eriksen er imponert over samarbeidet som pågår rundt om i landet:

Eva Bekkelund-Eriksen
Eva Bekkelund-Eriksen har jobbet med språkarbeid i NAV i mange år.

– Jeg vil gi honnør til alle som er involvert i dette arbeidet. Vinnerne er både de som får brevene, men også NAV, fordi tilliten blir styrket. Jeg blir rørt når jeg leser gode vedtaksbrev.

I tillegg til språkverkstedene er Bekkelund-Eriksen programleder i podkasten "På godt NAVsk". I en av høstens episoder  var nettopp samarbeidet med statsforvalteren om klarspråk i vedtak om sosialhjelp temaet (spotify.com). Du finner alle NAVs språkpodkaster også på Transistor og Google Podcast.

I NAVs strategi fram mot 2030 er klarspråk trukket fram som et virkemiddel for å gi bedre tjenester til dem som trenger NAV som mest. Det har bidratt til at interessen for klarspråk har økt i hele organisasjonen, mener Bekkelund-Eriksen.

– Språkarbeid er langsiktig arbeid. Det å bruke språk som folk forstår er et godt utgangspunkt. Når NAV-direktør Hans Christian Holte tar initiativ, er det lettere å gjennomføre ambisjonene og få til en ny språkkultur.