I rapporten «Pensions at a Glance 2021» sammenlignes OECD-landenes pensjonssystemer etter to år med pandemi. En av konklusjonene er at pensjonister i liten grad har blitt påvirket økonomisk, ettersom nivået på pensjonsutbetalingene er opprettholdt.

Ole Christian Lien, avdelingsdirektør i Kunnskapsavdelingen i NAV
Ole Christian Lien, avdelingsdirektør i Kunnskapsavdelingen i NAV

– Også i Norge har pandemien i liten grad påvirket pensjonistenes økonomi. At alle som mottar dagpenger får pensjonsopptjening som om de hadde vært i arbeid, vil også i stor grad sikre den framtidige pensjonen for de som har vært ledige under pandemien, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Kunnskapsavdelingen i NAV og legger til:

– Ledighetsperioder under pandemien kan likevel slå negativt ut for opptjeningen av tjenestepensjon og rettigheter til avtalefestet pensjon (AFP).

Den høye bruken av oljepenger under pandemien, ser heller ikke ut til å få konsekvenser for pensjonsutbetalinger på sikt.

– I samme periode som Norge har brukt mer penger enn vanlig fra Oljefondet, har fondet steget mye i verdi. Pandemien ser dermed ikke ut til å få store varige virkninger for handlingsrommet på statsbudsjettet, sier Lien.

Færrest fattige eldre på Island

Rapporten viser at Norge kommer på femteplass i en rangering av hva minstepensjonene i de 38 OECD-landene utgjør som andel av gjennomsnittslønn.

Et annet funn er at det også kun er fire land som har lavere fattigdom blant eldre over 65 år enn Norge: Island, etterfulgt av Danmark, Frankrike og Nederland. Flere økninger i minstepensjonen for enslige pensjonister de siste årene har bidratt til dette.

– Minstepensjonen for enslige i Norge utgjorde i 2021 36 prosent av gjennomsnittslønn. Ettersom den er skattefri, tilsvarer det 49 prosent etter skatt, sier Lien.

Rapporten trekker også fram andre positive funn for norske pensjonister: Et noe oppsiktsvekkende funn er at Norge er det eneste av OECD-landene som ikke har hatt økt dødelighet blant de eldre i befolkningen på grunn av pandemien. Det er basert på tall til og med august 2021.

Vekst på 50 milliarder kroner

Hvordan utviklingen blir på pensjonsfeltet framover, er omtalt i NAVs årlige rapport om utviklingen i utgiftene til folketrygden, som ble lansert i desember. Her kommer det fram at de årlige utgiftene til alderspensjon fra NAV vil øke med drøyt 50 milliarder kroner fra 2019 til 2030 (2022-kroner), og at antall alderspensjonister vil øke med nesten 300 000 i samme periode.

Da Norge rundet 1 million alderspensjonister, sa NAV-direktør Hans Christian Holte til NRK at han regnet med at vi ville få en debatt om aldersgrensene for å motta pensjon, ettersom befolkningen blir stadig eldre.

OECD-rapporten viser at det er tema i flere andre land. Sju OECD-land har allerede innført automatisk økning i pensjonsalderen med økende levealder (se figur). Sverige er i sluttfasen av å vedta det samme. I Norge diskuteres temaet av et regjeringsnedsatt utvalg som skal levere sine anbefalinger i mars 2022.

 

Oversikt over utviklingen i allmenn pensjonsalder i OECD-land
Utviklingen i allmenn pensjonsalder for de som pensjonerer seg mellom 2005 og 2050 i land som har koblet pensjonsalderen til forventet levealder. Kilde: OECD