h

Hvordan måler vi arbeidsledigheten?

Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om skjult ledighet, og vi møter påstander som at alle som mottar arbeidsavklaringspenger egentlig er arbeidsledige.


Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har tre krav for at man skal telle som arbeidsledig i statistikken.

Personen skal:

  • være uten arbeid.
  • være tilgjengelig for å begynne i arbeid i løpet av kort tid om man får et jobbtilbud.
  • søke på arbeid. I SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) løses dette ved at man spør om personen har jobb, og hvis ikke, om vedkommende kan begynne å jobbe innen to uker og har søkt på arbeid siste fire uker. Dersom alle disse kravene oppfylles, teller personen som arbeidsledig i statistikken.

To grupper

I NAV må en person bekrefte at han/hun fortsatt er arbeidssøker på meldekortet annenhver uke. Der registreres også om personen har jobbet de siste to ukene. I tillegg må NAVs veiledere godkjenne i Arena at personen er en reell arbeidssøker før de kommer med i statistikken.

I NAVs statistikk ender vi da opp med to grupper som vi antar oppfyller alle de tre kravene til ILO.

Arbeidsledigheten er imidlertid ikke et mål på samlet utenforskap.

Det er de helt ledige og arbeidssøkere som deltar på tiltak. Summen av disse to kalles gjerne for bruttoledigheten. I tillegg oppgir vi i vår månedlige arbeidsmarkedsstatistikk hvor mange som er delvis ledige, selv om disse ikke oppfyller det første kravet til ILO.

Gråsone

Arbeidsledigheten er imidlertid ikke et mål på samlet utenforskap. Det er mange som ikke jobber, men som likevel ikke oppfyller ILOs tre krav. Det gjelder for eksempel uføretrygdede, sykmeldte og personer med nedsatt arbeidsevne.

Samtidig vil det være en gråsone mellom arbeidsledighet og andre grupper. Når er for eksempel helseproblemene så store at arbeidsevnen er nedsatt? Dette kan i mange tilfeller være en vanskelig vurdering for både veileder og lege.

Lik utvikling

Over tid viser likevel AKU og NAVs tall over arbeidsledige en svært lik utvikling. De to målene har også vist seg å være gode konjunkturindikatorer for norsk økonomi.

Får vi et tilbakeslag i norsk økonomi, ser vi at arbeidsledigheten relativt raskt begynner å øke, og motsatt når vi har god vekst i norsk økonomi.

De to målene for arbeidsledighet er derfor også viktige indikatorer for blant annet Norges Bank når de skal bestemme rentenivået og for Finansdepartementet når de skal avgjøre hvor mye penger som kan brukes på statsbudsjettet.//

 

Denne saken ble først publisert i MEMU nr. 2, 2017.


FacebookTwitterLinkedInEmail