h
FORTSATT I BRUK: 40 år etter lanseringen i oktober 1978 behandles fortsatt en rekke av NAVs ytelser i Infotrygd. Her en skjermdump av hovedmenyen fra august 2018.

Infotrygd 40 år: Fortsatt lenge igjen til pensjonering

NAVs trofaste arbeidshest, Infotrygd, har hittil utbetalt over 6.000 milliarder kroner. Og mer skal det bli. For selv om arbeidsbyrden blir stadig mindre, har den gamle traveren nok å gjøre.


Vi skal tilbake til den gang Odvar Nordli var statsminister, en gjennomsnittlig inntekt var omkring 75.000 kroner og verdens første prøverørsbarn blir født.

TIPP TOPP UTSTYR: I 1978 var denne terminalen – IBM 3600 – et nytt og moderne hjelpemiddel for de som tok i bruk Infotrygd.

Året er 1978, og Trygdeetaten skulle i gang med det som den gang het elektronisk databehandling, eller EDB, og som i dag kalles IT eller IKT.

Gode minner

Den første ytelsen som ble lagt inn i Infotrygd var sykepenger, som i dag utgjør bortimot en tiendedel av NAVs utbetalinger.

Kommunedatasentralen for Øst Norge AS (KDØ) hadde fått oppdraget med å utvikle systemet, og ansatte ved fire trygdekontorer, såkalte prøvekontorer, var sentrale medhjelpere i begynnelsen.

Én av dem var Unni Alfei, den gang Unni Havik, som jobbet med korttidsytelser og var tillitsvalgt på trygdekontoret i Hamar.

DATASPRÅK: – Vi som var blant de første som jobbet med Infotrygd fikk et eget dataspråk, for eksempel sa vi: «Nå er datasystemet nede» – ingen skjønte hva det betydde den gangen.

Hun forteller at grunnen til at trygdekontoret på Hamar ble plukket ut som et prøvekontor, er at Kommunenes datasentral lå i samme bygning.

– Det gjorde det lettvint, siden vi hadde mye med hverandre å gjøre, sier hun.

Alfei har bare gode minner fra oppstartfasen:

– Det var en fantastisk tid, veldig moro å være med på, dette var jo første gang vi hadde noe på data i det hele tatt. Før hadde alle brukerne hvert sitt kort, og alle fikk utbetalingen kontant. Jeg husker den lange køen med folk som kom for å hente arbeidsledighetstrygden sin.

Smidig metodikk

Det «nyeste» når det gjelder IT-utvikling i dag, er såkalt «smidig metodikk», det vil si at i stedet for å lage et fiks, ferdig produkt som tar flere år å utvikle, arbeider IT-utviklere tett med de som kan faget og gjør endringer og forbedringer fortløpende. Infotrygd var sånn sett langt forut for sin tid.

De ansatte ved prøvekontorene og IBM-utviklerne satt sammen hver dag, og ofte tok de kvelder og helger til hjelp i de mest arbeidskrevende periodene. 100 oppdateringer i året var ikke uvanlig.

LANG FARTSTID: Steinar Bergsodden er ekstern konsulent fra IBM og har jobbet med Infotrygd lengre enn de fleste.

– Ja, det stemmer det, vi kalte det ikke «smidig metodikk» den gangen, men det var jo det det var, sier Steinar Bergsodden, testleder for IBM, som leverte maskinene og etter hvert kjøpte KDØs utviklingsmiljø på Hamar.

Han jobbet med Infotrygd på leverandørsiden fra slutten av 1978 og 17 år framover.

Bergsodden forteller at det i mange år var to parallelle systemer i drift: Infotrygd fra IBM og Nortrygd fra Norsk Data. Først på 90-tallet ble Infotrygd tatt i bruk i hele landet og Nortrygd ble faset ut.

Stabilt

Etter førti års drift er Infotrygd stadig i full bruk, og det er flere år til den trofaste arbeidshesten kan pensjoneres. Fortsatt behandles 17 av NAVs omkring 60 ytelser i Infotrygd. Riktignok har flere ytelser blitt løftet ut og over i andre systemer, for eksempel pensjoner, og i januar står foreldrepenger for tur.

Opp gjennom årene har flere IT-prosjekter satt seg fore å avvikle Infotrygd. Men det har vist seg lettere sagt enn gjort.

– For det første er det veldig dyrt å lage et nytt system som har med seg alle opplysningene som ligger i Infotrygd, men den kanskje viktigste grunnen til at systemet fortsatt er i bruk, er rett og slett at det fungerer bra, sier Bergsodden, som etter mange år med andre kunder kom «hjem» til Infotrygd i 2013.

– Brukervennlig

Alfei jobbet en periode i et av prosjektene som hadde mål om å utfase Infotrygd, så hun trodde hun skulle få være med på både starten og slutten. Slik ble det ikke, men hun jobber fortsatt med innføring av nye digitale løsninger, selv etter over 40 år i etaten.

I AVISEN: Hamar Arbeiderblad var på besøk på det lokale trygdekontoret i 1984 i forbindelse med at de skulle skifte ut sitt første EDB-anlegg. Fra venstre: Daværende trygdesjef Øyvind Engen, trygdedirektør Kjell Knutsen og Unni Alfei, som den gang het Havik til etternavn. Foto: Hamar Arbeiderblad.

Hun er enig med Bergsodden. Selv om det er over tjue år siden hun jobbet med Infotrygd, har hun aldri sluttet å la seg begeistre av det etter hvert gamle datasystemet:

– Infotrygd har vært et godt og stabilt system med mye innhold og få problemer. De som har måttet lære det de siste årene synes det er tungvint og gammeldags, men vi som har jobbet med det lenge, synes det er brukervennlig og funksjonelt.


FacebookTwitterLinkedInEmail