h
KREVENDE: Jobbspesialistene som ble intervjuet syntes det var vanskelig å få hverdagen til å gå opp. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Krevende oppstart for jobbspesialister

Et forskningsprosjekt viser at jobbsøkere og arbeidsgivere ved NAV Tromsø og NAV Harstad er fornøyde med ordningen med jobbspesialister, men jobbspesialistene har strevd med å få tiden til å strekke til.


En jobbspesialist i NAV hjelper personer med nedsatt arbeidsevne og som trenger tilrettelegging på arbeidsplassen for å komme i jobb i en ordinær virksomhet.

Jobbspesialister i NAV
  • Jobber etter metoden IPS eller «Supported employment», som innebærer å hjelpe personer med omfattende og sammensatte behov med å få og beholde en jobb.
  • Følger til enhver tid opp 12-20 arbeidssøkere
  • Har tett kontakt med og oppfølging av arbeidsgivere som tilbyr jobber
  • Ordningen med utvidet oppfølging i regi av NAV ble vedtatt i forskrift i 2019

Jobbspesialistene hjelper med å finne en egnet jobb, og de har tett kontakt også med arbeidsgiverne både før, under og etter en ansettelse.

Vil ha mer kunnskap om hvordan de jobber

Noen jobbspesialister gir individuell jobbstøtte til personer med alvorlige psykiske problemer eller rusproblemer, mens andre jobber etter metoden «Supported employment» og gir utvidet oppfølging til de som også kan ha annen type problematikk. Siden 2017 har NAV hatt jobbspesialister ved minst to NAV-kontorer i alle fylker.

Da ordningen med utvidet oppfølging i NAV ble etablert i NAV Tromsø og NAV Harstad i 2017, ønsket NAV Troms å få kunnskap om denne måten å jobbe på.

Engasjerte jobbspesialister

Forskningsprosjektet «Bruk av jobbspesialister i utvidet oppfølging: erfaringer og effekter» ved Universitetet i Tromsø (UiT) inngår i et større forskningssamarbeid med NAV. Målet er å kartlegge erfaringene til jobbspesialistene, arbeidssøkerne og arbeidsgiverne, samt å se hvor effektiv modellen er sammenlignet med andre former for oppfølging.

Forskningen pågår fram til våren 2020 og bygger i hovedsak på to spørreskjemaundersøkelser med arbeidssøkere og jobbspesialister, og intervjuer med 16 arbeidssøkere, 8 arbeidsgivere og 8 jobbspesialister. De første intervjuene ble gjort ved oppstarten i 2017, og før Troms og Finnmark ble slått sammen til ett fylke.

Hovedinntrykket hittil er at jobbspesialistene er engasjerte og entusiastiske, men at de den første tiden sto i spagaten på grunn av krav som ikke alltid lot seg forene, sier førsteamanuensis Walter Schönfelder, som leder forskningen.

Stress og press

Jobbspesialistene ved de to NAV-kontorene syntes blant annet det var vanskelig å leve opp til kravene om rapportering, utetid, antall nye arbeidsgiverkontakter per uke, og antall personer de skulle få i arbeid per år.

//

Det er så mye usikkerhetsmomenter i hverdagen at jeg føler at det er ikke en jobb jeg makter å stå i så lenge.

JOBBSPESIALIST

– De fortalte om stress og press og alt for mange baller i luften. Flere følte seg ensomme i jobben. Noen pekte på at de fikk motstridende beskjeder, på den ene siden blir de oppfordret til å «kjøre på med virkemidler», samtidig som de fikk beskjed fra NAV-kontoret om at de eksempelvis bare kunne innvilge to truckførerbevis i måneden, sier Schönfelder.

Underveis i forskningen kom det fram at det var oppstått misforståelser om hvilke krav som ble stilt til jobbspesialistene. Kravene var lavere enn først antatt.

Førsteamanuensis Walter Schönfelder

Tiden strakk ikke til

Schönfelder mener likevel at NAV bør lytte til frustrasjonen som kom til uttrykk hos jobbspesialistene.

– På den ene side skal de få folk i jobb så raskt som mulig, på den annen side trenger de tid for å finne en god match mellom arbeidssøker og arbeidsgiver. Tiden strekker rett og slett ikke til, særlig ikke når de har rapporteringskrav og måltall hengende over seg.

Kravene om å være til stede på arbeidsplassen og å følge opp arbeidstakerne etter de er i jobb, er også vanskelig å oppfylle. Og mentor-ordningen, som er en økonomisk støtte til arbeidsgivere, er lite brukt.

– Det er mange små bedrifter, og den eneste som kan være mentor er kanskje daglig leder, som ikke har tid.

Fornøyde arbeidsgivere og arbeidssøkere

Arbeidssøkerne og arbeidsgiverne som deltok i undersøkelsen, er svært fornøyde.

//

 Jeg visste at jeg aldri ville bli sittende alene om det ble et problem.

ARBEIDSGIVER

– Begge gruppene omtalte arbeidet til jobbspesialistene utelukkende i rosende ord. De satte stor pris på den tette oppfølgingen, og flere av jobbsøkerne ga uttrykk for at de aldri hadde kommet i jobb uten hjelp fra jobbspesialisten, sier Schönfelder.

Han mener at det likevel er et ganske stort og uforløst behov for å være til stede på arbeidsplassen.

//

Jeg ville aldri ha kommet meg ut i arbeid uten den hjelpa jeg har fått fra jobbspesialisten.

ARBEIDSSØKER

– Det var lite oppfølging etter at arbeidssøkerne hadde kommet i jobb.

Ulik forståelse av «å formidle folk til arbeid»

Det kom også fram at jobbspesialistene i undersøkelsen hadde ulike definisjoner av hva det innebærer «å formidle folk til arbeid».

ALIN-prosjektet ved UiT

– Noen forsto det som at det er fast jobb, mens andre mente de har fått folk i jobb hvis de har arbeidstrening eller vikariater. Det viste seg for øvrig at blant de åtte arbeidsgiverne som ble intervjuet og som fikk midlertidig lønnstilskudd fra NAV, var det bare én som hadde planer om fast ansettelse. Sånn skal det ikke være, men det er vanskelig for jobbspesialistene å få folk i fast jobb når det er for få aktuelle jobber, sier Schönfelder.

Råd til NAV

Schönfelder mener at selv om frustrasjonen til jobbspesialistene ble mindre i løpet av forskningsperioden, bør NAV være på tilbudssiden framover. Han foreslår blant annet at NAV Troms og Finnmark bør organisere regelmessige møteplasser der de kan diskutere problemstillinger og hjelpe hverandre til å komme fram til gode løsninger.

Avdelingsdirektør for Arbeid og helse i Troms og Finnmark, Bente Ødegaard

Han har også noen råd som gjelder både regionalt og sentralt i NAV:

– Måltallene bør være et ideal, ikke et kriterium for godt eller dårlig arbeid som jobbspesialist. Sist, men ikke minst: Følg med på om høy turnover kommer til å prege jobbspesialistene.

Avdelingsdirektør for Arbeid og helse i NAV Troms og Finnmark, Bente Ødegaard, setter pris på rådene, men tror deler av jobbspesialistenes frustrasjon kommer av at ordningen var helt ny da de første intervjuene ble gjort.

– Jobbspesialistene kom ikke til et ferdig dekket bord. De måtte finne ut av mye på egen hånd, som for eksempel hvordan man jobber internt i et NAV-kontor med sakene. Når det er sagt, tar vi tilbakemeldingene alvorlig. Vi må finne løsninger som gjør at jobbspesialistene våre har en overkommelig arbeidshverdag.

Gode erfaringer

Seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Jan Erik Grundtjernlien

Det jobber omkring 550 jobbspesialister i NAV. Jobbspesialistene jobber etter metodikker som er nokså nye, og det tar tid å venne seg til nye arbeidsformer, mener seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Jan Erik Grundtjernlien.

– Vi har veldig gode erfaringer med denne måten å jobbe på, men vi vet at oppstarten kan være en krevende periode. Funnene i undersøkelsen til UiT er uansett gode innspill som vi kan bruke til å forbedre og videreutvikle jobbspesialistenes arbeidsform, sier Grundtjernlien.


FacebookTwitterLinkedInEmail