h
Grafen viser utviklingen i antallet arbeidssøkere blant innvandrere og ikke-innvandrere, målt som andel av arbeidsstyrken. Tallene for ledigheten totalt kan avvike noe fra de offisielle tallene da vi her bruker nyere tall for arbeidsstyrken.

Ledigheten blant innvandrere er fremdeles skyhøy

Koronakrisen traff det norske arbeidsmarkedet brutalt, og i april var ledigheten i Norge på sitt høyeste siden 30-tallet. Selv om ledigheten er vesentlig lavere nå, er andelen arbeidssøkere blant innvandrere fremdeles høyere enn det totale toppnivået i Norge under koronakrisen.


Det viser nye analyser fra NAV om arbeidsmarkedet i Norge under koronakrisen. Tallene viser at blant innvandrere er 15,8 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere ved utgangen av oktober.

Dette er

  • om lag 75 prosent høyere enn før koronakrisen
  • mer enn tre ganger så høyt som blant ikke-innvandrere og
  • høyere enn den totale ledighetstoppen i Norge i april
Ulf Andersen, statistikksjef i NAV

– Da ledigheten var på det høyeste, var mer enn hver fjerde person i arbeidsstyrken med innvandrerbakgrunn registrert som arbeidssøker hos NAV. Selv om dette er klart redusert, er ledighetsnivået blant innvandrere fremdeles svært høyt. Når arbeidsmarkedet er vanskelig, er det noen utsatte grupper som har ekstra stor risiko for å bli gående lenge uten jobb, sier statistikksjef i NAV, Ulf Andersen.

Rask økning, saktere nedgang
Da regjeringen 12. mars iverksatte de svært omfattende smittevernstiltakene, spratt ledigheten i været med en fart som mangler historisk sidestykke. Vi har sannsynligvis aldri hatt en like høy arbeidsledighet i Norge.

Selv om det tidlig ble klart at ledigheten ikke vil synke like raskt som den økte, så har ledigheten totalt sett sunket mye siden april. Blant innvandrere ser ledigheten derimot ut til å bite seg fast på et urovekkende høyt nivå.

Svensker ble raskt ledig og kom raskt i jobb

Ser man på ulike landbakgrunner, er det imidlertid store variasjoner i ledighetsutviklingen under koronakrisen.

– Blant innvandrerne var det svenskene som hadde både størst økning og størst nedgang i ledighet. Fra februar, altså før koronakrisen, til ledighetstoppen i april ble antall arbeidssøkere blant svenske innvandrere femdoblet. I etterkant har antallet sunket med 61 prosent, noe som er om lag det samme som nedgangen blant ikke-innvandrere i samme periode. Antallet arbeidssøkende svensker har gått ned fra 5 600 til 2 200 sier Ulf Andersen.

Blant somaliske innvandrere er historien en annen. Her var veksten fra februar til april på 69 prosent, men ledigheten har i etterkant bare sunket med 13 prosent. Svært få av de somaliske innvandrerne som ble ledige i starten av koronakrisen er tilbake i arbeid: Av de 4 500 som var registrert som arbeidssøkere i april, har bare 600 forlatt statistikken.

Figuren viser endring i ledigheten for utvalgte innvandringsgrupper før og etter ledighetstoppen under koronakrisen.

Disse relativt ekstreme forskjellene i ledighetsutviklingen blant innvandrere fra ulike landbakgrunner har en klar sammenheng med utdanning, yrkesvalg og næringer ulike innvandrere typisk jobber i.

– Det er mange svensker som jobber i norsk reiseliv, servering og overnatting, næringer som raskt fikk en svært stor økning i arbeidsledigheten, sier statistikksjefen.

Personer fra Somalia, Syria og Eritrea jobber i mindre grad i de utsatte næringene som ble mest påvirket av koronapandemien. Derimot er de i stor grad berørt av langtidseffektene av redusert økonomisk aktivitet i samfunnet. En av de langvarige effektene handler om mindre tilstedeværelse på kontor, som fører til mindre behov for transport, kantinetjenester og renhold.


FacebookTwitterLinkedInEmail