h

Med Hyggen mot veggen

NOVA-forsker Christer Hyggen har funnet ut at de som har vært på arbeidstrening gjennom NAV vurderes som mindre attraktive enn de som ikke har vært det. Men han innrømmer at undersøkelsen har sine svakheter.


Negotiate //
  • Et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa.

Da TV2 i desember hadde flere kritiske innslag og artikler om tiltaksbruken i NAV, brukte de Christer Hyggens forskning som utgangspunkt. På TV2.no kunne vi lese at «NAV sender folk ut i arbeidstrening med mål om at de skal få en vanlig jobb, men forskning viser at det virker mot sin hensikt. I stedet for å få jobb, havner man nederst i søknadsbunken».

Heller ledighet enn tiltak?

Hyggen har undersøkt om norske arbeidsgivere foretrekker å ansette unge arbeidssøkere som har vært en periode på arbeidstrening, framfor de som var helt ledige i samme periode. Dette var en del av en større europeisk undersøkelse, der forskerne blant annet sendte ut 5.000 fiktive CV-er til en rekke arbeidsgivere, som skulle velge hvem de ville ansatt hos seg.
Svarene viste at arbeidsgiverne var mest positive til å ansette de som ikke hadde deltatt i arbeidstrening. NAV-ansatte MEMU har vært i kontakt med, reagerer på konklusjonen. For i de fiktive CV-ene står det «arbeidstrening» uten at det er beskrevet hva arbeidssøkerne har gjort i denne perioden og hvilken kompetanse det har gitt dem.

//

Hvis man sammenligner ellers like søkere, viser vår forskning at de som har deltatt i arbeidstrening systematisk vurderes som mindre egnede søkere til den utlyste stillingen

CHRISTER HYGGEN

– Er det en realistisk at folk ikke skriver hva de faktisk har jobbet med?

– Jeg er enig i at dette er en svakhet, men formålet med undersøkelsen var ikke å få fram hva som bør stå på en CV, men heller å se om det å ha deltatt i arbeidstrening fører til en form for stigmatisering av arbeidssøkere. Og svarene tyder på det. Hvis man sammenligner ellers like søkere, viser vår forskning at de som har deltatt i arbeidstrening systematisk vurderes som mindre egnede søkere til den utlyste stillingen.

(Saken fortsetter under bildet)

HER ER CV-EN: Denne CV-en mottok arbeidsgiverne. Samtidig mottok de CV-er der perioden som «arbeidsledig» var byttet ut med «arbeidstrening».

– Du sa til TV2 at «Når de blar gjennom bunken og ordet «NAV» lyser mot dem, ringer varselklokkene hos arbeidsgiver». Mener du at forskningen gir dekning for å si dette?

– Ja. Ikke fordi tiltaket er dårlig, det har ikke vi vurdert, men fordi norske arbeidsgivere i større grad enn andre vurderer unge arbeidssøkere med hull i CV-en som mindre attraktive kandidater.

– Men arbeidsgiverne valgte jo en med hull i CV-en framfor én med arbeidstrening, hvordan henger dette sammen?

– De fleste bedrifter, og særlig de små, er bevisst på at ansettelser er risikofylt. De ser derfor etter signaler om produktivitet. Det kan virke som arbeidstrening har et dårlig omdømme i den sammenheng.

– Men vi vet jo ikke hvordan arbeidsgiverne hadde valgt hvis det ikke bare sto «arbeidstrening» på CV-en?

– Jeg mener likevel at dette viser hva som kan skje hvis to søkere ellers står likt. Men poenget er å få fram mekanismene på arbeidsgiversiden som gjør at de er skeptiske til personer med NAV-bakgrunn.

– For det mener du forskningen din slår fast?

– Undersøkelsen har sine svakheter, men ja, det mener jeg. Men jeg mener også at NAV må fortsette med arbeidstrening som tiltak. Ideen er god, og det er ikke nødvendigvis noe galt med innholdet. Men det mangler en erkjennelse av at for en del arbeidsgivere innebærer hver ansettelse en risiko som de vil gjøre alt for å minimere. For at arbeidsgivere i større grad skal ansette personer som har vært på arbeidstrening, må NAV få fram hva slags støtte de kan få. Vi må finne ut av hva som skal til for at arbeidsgivere går fra å være portvoktere til døråpnere for unge med hull i CV-en.

//

Vi har ikke evaluert effektene av de enkelte tiltakene, men lett etter mulige mekanismer som kan forklare de nedslående effektene av tiltak

CHRISTER HYGGEN

Etter at TV2 slo til med overskrifter om at arbeidstrening virket mot sin hensikt, har enkelte ansatte i NAV fortalt om brukere som sier at de ikke vil delta på tiltak fordi «de ikke funker».

– Hva synes du om det?

– Det er veldig leit, og det er overhodet ikke hensikten med denne studien. Vi har ikke evaluert effektene av de enkelte tiltakene, men lett etter mulige mekanismer som kan forklare de nedslående effektene av tiltak. Jeg tror at tiltak bør fortsette å spille en sentral rolle i arbeidsmarkedspolitikken, men vi må jobbe for at også norske arbeidsgivere har tro på det.

– Tror du at seks måneder i arbeidstrening i en butikk vil øke sjansen for å få jobb i en butikk?

– Ja.

Aktuelle lenker:


FacebookTwitterLinkedInEmail