Angvik jobber som samhandlingskoordinator i et prosjekt som skal utvikle bedre individuelt tilpassede tjenester på tvers av sektorer og etater. Målet er å forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon.
– Vi må lytte til brukerne
Målgruppen for prosjektet er sosialt og økonomisk vanskeligstilte barn, unge under 30 år og familier som har behov for sosiale tjenester eller som står i fare for å komme i en vanskelig situasjon.
I mars 2019 intervjuet hun unge voksne under 30 for å finne ut hvordan de opplevde å møte NAV.
– For å vite hva vi skal gjøre bedre, så må vi lytte til brukerne. Derfor var det viktig for meg å invitere til en samtale. Jeg la vekt på at jeg verken er en veileder eller saksbehandler i NAV, og at jeg ikke kjente til – og heller ikke hadde anledning til eller ønske om – å gå inn i saken deres. Det eneste jeg ville vite var hvordan de opplevde kontakten med NAV og hva de mente vi kunne gjøre bedre, sier Angvik.
Vil bli mer involvert
Samtalene viste at de ikke nødvendigvis er misfornøyd med hvordan de blir møtt, men de savner å bli mer involvert og at NAV er ærlige om hva de kan forvente å få av bistand.
– Vi må jobbe med hvordan vi møter de unge, tenke litt nytt og skape mer trygghet, sier Angvik.
Hun har også vært observatør i blant annet ansvarsgruppemøter, veiledningssamtaler og ungdomsaktiviteten «I kan, I vil, I får til». Sistnevnte er et tiltak for oppfølging av ungdom i alderen 16-25 år. Målet er å gi de unge kompetanse og trygghet som kan føre dem nærmere arbeidslivet.
Behov for bedre intern samhandling
Det ble tidlig klart for Angvik at det var behov for bedre intern samhandling i kommunen.
– NAV er på en måte «den glemte storebroren». Vi må komme mer på banen og fortelle om hva vi kan gjøre og bidra med i samarbeid med både kommunen, brukerutvalg og andre involverte. Nå inviterer jeg meg inn her og der for å fortelle om oss og våre tilbud, forteller Angvik.
— Vi må sørge for at vi får mer kunnskap om hverandres tilbud. Det handler om å kunne gi de beste tjenestene til innbyggerne våre. Vi må tenke helhetlig, og ta et felles samfunnsansvar.
NAV Hustadvika undersøker mulighetene for å bruke «Utenfor-regnskapet» til KS, som er et verktøy for å vise “hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere". Da kan de lettere se hvilke lokale utfordringer de har i kommunen og om noen av dem kan løses ved å se budsjettene på tvers av sektorer.
Ser på hele brukeropplevelsen
Et av målene til Angvik
er å få plass en felles retning for NAV-kontoret.
– Vi må kunne forstå og sette oss inn i at mange synes det er veldig vanskelig å komme hit. Vi må finne ut hvordan vi kan gjøre det litt enklere for dem.
Aarøe bruker tjenestedesign-metodikk når hun jobber. Det vil si at hun ser på den helhetlige brukeropplevelsen når hun undersøker hvordan de kan få til bedre brukermøter.
– Ungdommene vil for eksempel gjerne bli oftere kalt inn til samtaler, ikke bare kommunisere via aktivitetsplanen, forteller hun.
Viderefører prosjektet
Nå har NAV Hustadvika fått støtte fra kommunen slik at prosjektet kan forlenges.
– Jeg jobber på systemnivå, så nå har vi søkt fylkeskommunen om midler til å få ansette en familieveileder som kan jobbe på individnivå med veiledning og oppfølging av familier i sosialt og økonomisk vanskelige situasjoner. Denne vil vi ikke få svar på før til våren, så vi er spente!
