–  NAV har håndtert en ekstrem situasjon på en imponerende måte

Lite ante Torbjørn Røe Isaksen om hva som ventet ham da han tiltrådte stillingen som arbeids- og sosialminister 24. januar i fjor.

–  Jeg visste jo at EØS-saken skulle håndteres videre, det regnet jeg med å bruke mye tid på, men alle de store planene – de måtte settes på vent. Ingen forventet jo at året skulle bli slik det faktisk ble.

–  Mange flinke medarbeidere i NAV

Riktignok var nyhetene om et virus i Kina et samtaleemne:

–  Vi begynte ganske tidlig å snakke om hvorvidt NAV var rustet. Men fokuset var mer at: Tenk om det skulle bli mange syke i NAV samtidig. Den økonomiske krisen, ledighetskrisen, og de langvarige konsekvensene av det, var ikke tilsvarende oppe.  At konsekvensene skulle bli av et slikt format, det var det jo ingen som hadde forestilt seg.

12. mars satte regjeringen inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. Ti dager senere hadde NAV mottatt over 220 000 nye søknader om dagpenger. I slutten av april var tallet økt til 400 000. Til sammenligning kom det inn totalt 160 500 i 2019.

Parallelt vedtok politikerne nye ordninger og regelverksendringer. Våren 2020 fikk NAV 12 såkalte anmodningsvedtak fra Stortinget.

– Og da forventes det at NAV leverer det vi har bestilt raskt, selv om bestillingene ikke alltid henger sammen. Jeg er klar over at mange måtte vente på dagpenger eller lønnskompensasjon, men utgangspunktet var at NAV skulle levere nye ordninger og utbetalingsløsninger samtidig med at arbeidsledigheten eksploderte. Og det skulle løses uten at systemet kollapset. Forholdene tatt i betraktning synes jeg NAV har levert på en imponerende måte.

Koronapandemien har også understreket betydningen av et velfungerende NAV, mener han.

– Hvis ikke NAV klarer å levere, får det utrolig store konsekvenser for folk. Og i denne perioden, særlig i vår, har dere klart å håndtere en ekstrem situasjon. Det er mange flinke medarbeidere i NAV.

– NAV kan ikke løse alle problemer alene

Når nedstengningen av samfunnet etter hvert avsluttes, vil ledigheten i Norge fortsatt være høy i lang tid framover. Så hva mener han må til for å håndtere «post korona»-arbeidsmarkedet?

– Vi skrur ikke på alle jobbene igjen når vaksinen er satt. Den økonomiske krisen vil vare lenger enn helsekrisen. Vi må gjøre alt vi kan for at ledigheten ikke skal bite seg fast. Det som er annerledes enn oljekrisen, er at det denne gangen er flere ledige med kortere utdanning og som ikke har et stort utvalg jobber de kan gå inn i. Dermed blir det flere som kommer til å stå lenge uten jobb. I en del bransjer er det også stor risiko for at effekten av korona tar lang tid å komme over. Den viktigste oppgaven framover er innsatsen vi gjør for å håndtere langtidsledigheten.

NAV har selvsagt en viktig rolle, men Isaksen påpeker at flere må ta ansvar.

– Det er ikke sånn at NAV kan, bør eller skal løse alle problemer. Utdanningssystemet henger nært sammen med hva slags problemer som kommer senere. Fylkene, som har ansvar for de videregående skolene, er sentrale i denne sammenhengen. Det er også staten, som har ansvar for høyskoler og universiteter. Og så er det ekstremt viktig at kommunepolitikere ikke oppfatter NAV som noe som er langt borte, men at de sammen med NAV tar eierskap til utenforskap og sosiale problemer.

Mener arbeidsprosessen for regelverksutvikling bør endres

Selv om virkningene av korona har store konsekvenser for Norge, tror han det også kan komme noe godt ut av det.

– Koronasituasjonen gjorde at vi på kort tid laget nye, midlertidige ordninger. Blant annet har vi gjort det enklere å kombinere dagpenger med utdanning og opplæring.  Regjeringen har foreslått å gjøre denne ordningen permanent, siden vi vet at dette kan bidra til at veien til arbeid blir kortere.

Også selve regelverksarbeidet har fått en dytt i riktig retning som følge av korona. I vår jobbet departementet og NAV side om side for å få de nye ordningene raskt på plass.

– Rekkefølgen har vanligvis vært sånn at vi først lager et regelverk, og så lages de digitale løsningene. Vi bør heller se på hvordan regelverket må være for at det skal være automatiseringsvennlig. Regelverk og systemutvikling må følge hverandre. Og da må arbeidsprosessene endres. Det handler dels om hvordan NAV rigger seg internt, men også at vi i departementet er lydhøre for regelverksinnspill, selv i de tilfellene når forslagene politisk sett ikke er førstevalget.

Har selv brukt NAVs digitale tjenester

Han ivrer for automatiserte løsninger:

– Det er utrolig viktig å legge til rette for mest mulig automatisert saksbehandling. Det vil gjøre det enklere for befolkningen og har store økonomiske gevinster. Ett eksempel er digitalisering av hele sykmeldingsarbeidet, som vil spare arbeidsgivere for enorme summer hvert år.

Det er bare et par uker siden Torbjørn Røe Isaksen kom tilbake fra pappaperm etter å ha vært hjemme med lille Aurora siden begynnelsen av oktober. I den forbindelse har han brukt NAVs digitale løsninger for foreldrepenger.

– Jeg har brukt dem tre ganger, faktisk. Det har fungert fint. Enkle, pedagogiske verktøy er gode investeringer. NAV har gjort et veldig godt valg ved å ha et stort utviklermiljø selv, det har bidratt til at nav.no er en brukerportal som de fleste har stor nytte av.

Vil legge til rette for kreativitet og lokale eksperimenter

Planene som ble satt på vent da koronapandemien var et faktum, er blant annet å gjøre noe med det han kaller «utenforskapspolitikken».

– NAV er på en måte sluttpunktet. Når en ung person kommer til NAV og ber om sosialhjelp, er det mye som har skjedd før det. Vi må se sammenhengene som har ført til dette utenforskapet. Innsatsen må settes inn tidlig, og flere sektorer må samarbeide.

Et annet område han brenner for, er organiseringen av arbeidsmarkedstiltak i NAV.

– Noe av det som er spennende med å komme inn i et nytt departement på et felt jeg kjente ganske godt, men på ingen måte behersket fullt og helt, er å se på noen overordnede områder og lage politikk ut fra det. Ett eksempel er tiltakssektoren.

Isaksen mener dagens system er for rigid.

– Jeg vet at mange NAV-ansatte ønsker seg et større handlingsrom, og jeg tror innovasjon og partnerskap med sosiale entreprenører og andre lokale leverandører er noe av løsningen. Vi må følge vanlige anbuds- og innkjøpsregler, men jeg mener vi kan bruke ressursene bedre ved å legge til rette for fleksibilitet, kreativitet og lokale eksperimenter i NAV. Nå er systemet for rigid, med for få muligheter til finne lokale løsninger. Jeg tror en del NAV-ansatte kjenner på at de kanskje må tøye reglene for å finne frem til de beste løsningene som passer nettopp der. Det er ikke sikkert vi rekker det før valget, men å få kjøretøyet i gang, håper jeg vi skal klare.

Ekstrabevilgninger også i år

Han er klar over at ettervirkningene av korona kommer til å fortsette i lang tid framover også i NAV. Oppgaver er satt på vent, antall klagesaker har økt, og ledigheten er omtrent dobbelt så høy som på samme tid i fjor.

– Det har ikke vært noen tvil om at det har vært helt nødvendig å bruke mye ekstra penger på NAV. I fjor fikk dere 900 millioner i ekstrabevilgninger. I år er det lagt opp til omkring 500. Om det kan bli aktuelt med ytterligere bevilgninger er for tidlig å si, siden ingen av oss vet med sikkerhet hvordan situasjonen utvikler seg.