SNART PENSJONISTER? Etter 50 år hver i velferdsetatens tjeneste tenkte Svein (til venstre) og Magne Fladby å gå av med AFP da de fylte 65 år i fjor. Begge ble bedt om å utsette pensjonisttilværelsen.
SNART PENSJONISTER? Etter 50 år hver i velferdsetatens tjeneste tenkte Svein (til venstre) og Magne Fladby å gå av med AFP da de fylte 65 år i fjor. Begge ble bedt om å utsette pensjonisttilværelsen.

NAV-tvillingene Fladby: Slutter etter 100 års tjeneste

De begynte som sekstenåringer i Trygdekassen, men nå er det snart slutt. Det vil si: Det gjenstår å se. Flere ganger har de blitt nesten tryglet om å bli en stund til.


Det er ganske nøyaktig femti år siden tvillingene Magne og Svein Fladby begynte å jobbe i velferdsetatens tjeneste. Etter fullført ungdomsskole i 1971, fikk begge jobb i det som den gang het Oslo Trygdekasse.

Magne begynte som bud i Trygdekassen da han var 16, og noen måneder etter begynte Svein i trygderevisjonen ved Oslo trygdekontor. Det var andre tider: Svein reviderte barnetrygdsaker mens foreldrene hans fortsatt fikk barnetrygd for ham og broren.

Blomster og konfekt til de som betalte tilbake

Det tok ikke lang tid før Magne fikk en annen jobb på trygdekassen i Oslo. Her utbetalte han opptil én million kroner hver dag – i kontanter.

– Vi satt med en regnemaskin og regnet ut hva hver enkelt skulle få utbetalt på bakgrunn av bilagene de hadde med, sier Magne.

Det var mange bilag, så det var fort gjort å gjøre en feil.

– På slutten av dagen gikk vi gjennom regnskapet, og hvis det var manko, lette vi til vi fant den eller de som hadde fått for mye utbetalt. Da ringte vi dem og hørte om de var enige i at de hadde fått for mye, og det var de. Så dro vi hjem til dem med blomster og konfekt og fikk pengene tilbake. Det var en litt forenklet saksbehandling av tilbakebetalingskrav den gangen, humrer han.

Tilbakebetalingskrav er et begrep begge brødrene er blitt godt kjent med senere. For å si det en smule spissformulert: Svein har sørget for at folk har fått utbetalinger, mens Magne har krevd inn penger noen av dem ikke skulle hatt.

Magne: Bygget opp trygdesvindel-seksjon

Etter noen år i trygdekassen begynte Magne i internrevisjonen i 1980, tok et kveldskurs i offentlig revisjon, og ble tilbudt jobb i Rikstrygdeverket. Her fikk han etter hvert mistanke om at det foregikk mer systematisk misbruk og svindel enn det som ble avslørt.

– Jeg ble møtt med at det sannsynligvis ikke var mye å hente på å gå videre med det, forteller han.

Men så begynte det å komme tips fra trygdekontorer om det de mente var mistenkelige legeerklæringer. Magne og en kollega gikk sakene nærmere etter i sømmene. Et nitid detektivarbeid førte til at de rullet opp systematisk svindel hos flere leger, og to av dem ble dømt i det som trolig fortsatt er Norgeshistoriens største trygdesvindelsak. Dommen falt i 2007 og lød på trygdebedrageri for 130 millioner kroner.

– Noen av legene hadde faktisk prislister over hvor mye det kostet å få en uføretrygd eller en annen trygdeytelse.

På begynnelsen av nittitallet begynte arbeidet med å etablere en egen seksjon for trygdesvindel, men det skjøt fart først i 1998:

– Da fikk jeg og en kollega en slump penger som vi brukte på å reise rundt i Norge og i nabolandene våre og snakke med trygdesjefer. De bekreftet at det måtte være mer svindel enn det som ble avslørt. Det førte til at trygdedirektør Dagfinn Høybråten etablerte en spesialgruppe, som besto av meg og én kollega.

«Putt ei krone på oss, og du får fire tilbake»

Det som etter hvert ble hetende NAV Kontroll hadde med andre ord en trang fødsel, men har gjennom årenes løp tilbakekrevd flere milliarder svindelkroner. Ifølge Magne vil det alltid lønne seg å investere mer. Hans slagord var: «Putt ei krone på oss, og du får fire tilbake».

– Men det viktigste er at de som svindler til seg penger fra våre gode velferdssystemer skal vite at det er en risiko for å bli tatt, og at det de straffes hardt.

BRØDRE OG KOLLEGER: Det har blitt mange kaffekopper på felles arbeidsplass opp gjennom årenes løp. Og mange er de som har tatt feil av dem, selv om Sveins skjegg burde være nok til å skille dem fra hverandre.

Arbeidet med trygdesvindel stoppet ikke ved Norges grenser. På begynnelsen av 2000-tallet fikk han ideen til et Spaniakontor – og fikk ja. I 2007 åpnet tidenes mest eksotiske NAV-kontor, NAV Alfaz del Pi. Senere flyttet kontoret til Alicante.

– Kontoret var en service til alle de norske som bodde der, men det var ingen hemmelighet at det ble opprettet for å avsløre trygdesvindel og ha en preventiv virkning. Vi visste om uføretrygdede som hengte opp plakater og annonserte sine tjenester, sier Magne.

NAV-kontoret hadde trolig den avskrekkende effekten han håpet på, det ble i hvert fall ingen økonomisk belastning for staten:

– Vi gikk med overskudd, for å si det på den måten.

I 2012 var det slutt på både Spaniakontoret og Magnes lange karriere som «Mr. Trygdesvindel». Etter eget ønske begynte han med andre oppgaver i Ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, der han også var fungerende direktør i et drøyt år.

Svein: Bygget opp et sentralt regnskap

Også Sveins femti år lange karriere i velferdsetatens tjeneste har dreid seg om økonomi. Fram til 1986 jobbet han med å revidere trygdens utbetalinger og regnskap, så gikk han over til å jobbe med økonomi i Rikstrygdeverket. Etter hvert ble han sjef for Regnskapskontoret.

– Vi overførte penger til alle trygdekontorene, som hadde hver sine regnskap. Men det var en uhensiktsmessig og sårbar måte å håndtere trygdeutbetalinger på, så vi ønsket å få på plass et sentralt regnskap.

Svein fikk gehør for ideen og tok initiativet til å etablere Trygdeetatens økonomitjeneste, som ble etablert i Leikanger i 2003.

– Vi tok høyde for at det kunne bli 25 ansatte. Nå er de 100.

Fikk julekort i retur

Svein var med i det midlertidige styret som ble nedsatt i forbindelse med at NAV skulle etableres. Og da NAV så dagens lys i 2006, ble han den første regnskapssjefen.

– Jeg hadde oppgaven med å slå sammen regnskapene fra Aetat og trygdeetaten. Det var vanskelig å få til. Jeg ble ikke så populær. Fikk noen julekort i retur, for å si det sånn. Det er nok den perioden jeg synes har vært tyngst i alle disse årene.

Det er heldigvis lenge siden nå, og det er mest hyggelige minner han ser tilbake på. Blant annet var Svein med på å bygge regnskapsfunksjonene til saksbehandlingssystemene i Infotrygd, som har vært i bruk siden 1978:

– Det er jo litt artig at jeg er her også når det legges ned.

– Infotrygd skal jo ikke legges ned enda, da, kommenterer Magne tørt.

Har søkt om AFP tre ganger

Om Svein får oppleve at Infotrygd skrus helt av mens han jobber i NAV, kan ingen si for sikkert. Begge to hadde planlagt å gå av med AFP da de fylte 65 år i juni i fjor, men sånn ble det ikke. Feiltolkningen av EØS-reglene var sterkt medvirkende til at daværende arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng ba dem om å utsette pensjonisttilværelsen. Begge hadde sentrale oppgaver og en kompetanse som ikke lot seg erstatte i en særdeles hektisk periode.

Det ble ikke mindre hektisk da koronaviruset førte til en rekke nye økonomiske NAV-ordninger i fjor vår. Spesielt for Sveins del. Magne hadde fortsatt hendene fulle med å lede teamet som skulle finne tilbake til de som var urettmessig trukket i trygdeytelser i forbindelse EØS-saken.

Dermed ble de bedt om å bli enda en stund. Svein sjekker hvor mange ganger han har trukket tilbake AFP-søknaden sin:

– Jeg kommer til tre, men kan hende det er flere.

– Jeg har bare endret AFP-søknaden én gang, sier Magne.

Fra EDB til selvbetjeningsløsninger

På spørsmål om hva de ser på som den største forandringen på de femti årene de kan se tilbake på, må de tenke seg om, men kommer fram til samme svar:

– Datautviklingen. Eller EDB, som det het på syttitallet. Vi startet med hullkort, som sikkert nesten ingen vet hva er lenger, sier Svein.

– Og mikrofilm, tilføyer Magne. – Det var måten vi lagret dokumenter på. Nå blir det meste lagret digitalt, og de fleste tjenestene våre er tilgjengelige i selvbetjeningsløsninger på nav.no.

«PENSJONIST»-HOBBY: Da de bestemte seg for å gå av når de fylte 65 år, kjøpte de en hyttetomt ved Gålåvannet. Å bygge en hytte ville være en fin hobby for to pensjonister, tenkte tvillingbrødrene. Hytta ble ferdig i vinter, men de er fortsatt ikke pensjonister.

Begge er også enige om at forventningene fra befolkningen har forandret seg.

– Ordningene er stort sett de samme, men er blitt bedre, blant annet sykepenger og foreldrepenger. Men folk er blitt mer kravstore. Det var for eksempel ikke så mange som kranglet på språket i brev fra trygdekontoret, konstaterer Magne.

Med og uten skjegg

De siste årene har begge vært ledere for hver sin seksjon i Økonomi- og styringsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Og ettersom det – i hvert fall tilsynelatende – bare er skjegget som skiller dem utseendemessig, har de ofte opplevd at folk tar feil av dem.

– Ja, det skjer stadig. Ikke bare på jobb, men også av for eksempel drosjesjåfører, sier Svein.

Begge pleier å følge samme strategi:

– Vi nikker og smiler. Later som vi er den andre. Ikke bare fordi det er enklest, men for å slippe å sette folk i forlegenhet, sier Magne.

 – Vi er her fordi vi har lyst

Nå får de endelig tid til å gjøre mer av det de liker begge to: Å være ute i naturen. Begge driver blant annet med fiske og  miniatyrskyting.

Det vil si: De blir deltidspensjonister. 1. juni begynte Svein med 40 prosent AFP og 60 prosent jobb, og Magne følger etter 1. juli.

På hvilket tidspunkt de «får lov til» å bli heltidspensjonister, er fortsatt uvisst.

– At vi har fortsatt lenger enn vi hadde tenkt er fordi det er så mange interessante oppgaver i NAV, sier Svein.

Magne nikker.

– Det er derfor det har trukket ut. Vi er ikke her fordi vi må, men fordi vi har lyst.

STOREBROR OG LILLEBROR: Svein (t.v.) ble født fem minutter før Magne. – Han liker ikke å bli minnet om det, sier eldstemann.

FacebookTwitterLinkedInEmail