Tirsdag for en uke siden ble NRKs podkastserie «På innsiden av NAV» lansert. Her følger vi prosessen Ingrid Djupskås har med NAV for å få innvilget 60 prosent uføretrygd. Hun søkte første gang i 2015, og fikk avslag. Så startet hun på en utdanning som tok fire og et halvt år, og i denne perioden fikk hun arbeidsavklaringspenger fra NAV. Så søkte hun på uføretrygd igjen i 2019, og også denne ble avslått. I 2021 ble vedtaket omgjort og søknaden ble innvilget.

– Grua meg veldig

Utgangspunktet til NRK var å lage en podkast for å prøve å forstå NAV ved å møte både de som bruker systemet, og de som jobber der. NAV Drammen åpnet dørene for NRK. Det har de ikke angret på, selv om podkasten ikke ble det de trodde.

Hege Stenrud
Hege Stenrud, veileder ved NAV Drammen

Veilederen hennes, Hege Stenrud, fikk en annen rolle enn hun så for seg på forhånd.

– I utgangspunktet skulle NRK vise NAV fra flere sider, men så bestemte de seg for å følge én sak. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle bli en så sentral figur. Jeg grua meg veldig, var redd for at kolleger skulle føle at jeg tråkket dem på tærne, for vi vil jo det samme, men vi ser saken fra ulike vinkler.

Stenrud fikk høre podkasten på forhånd, og da ble hun beroliget.

– Jeg synes alt i alt den ble bra, selv om jeg ikke synes det kommer godt nok fram hvorfor vi har den oppgavedelingen som vi har i NAV.

Mener NAV er riktig organisert

I podkasten kan man få inntrykk av at saksbehandlingen av Djupskås’ søknad om uføretrygd tok seks år, og at NAV Arbeid og ytelser, der vedtakene gjøres, ikke tok hensyn til at Stenrud støttet Djupskås i at hun hadde maksimum 40 prosent arbeidsevne.

– Når vi får en tett relasjon til en person i flere år, blir man litt farget. Så jeg synes det er helt riktig at det er et annet forvaltningsorgan som skal ta den avgjørelsen, sier Stenrud.

Sjefen hennes, NAV-leder i Drammen Katrine Christiansen, er enig:

– Det er bra at uhildede personer ser på en søknad om uføretrygd med andre øyne. Ikke fordi vi ikke er i stand til å gjøre gode vurderinger, men fordi vi er mye tettere på den det gjelder. I mange tilfeller, sånn som i den saken her, er det dessuten riktig at det tar tid. Det er en stor og alvorlig beslutning å innvilge uføretrygd. Så hvis du spør meg om NAV er feil organisert, er mitt svar: Nei, tvert imot.

Skulle gjerne hatt lettere tilgang til saksbehandlere

Selv om hun synes organiseringen er riktig, ser hun forbedringspunkter:

NAV-leder i Drammen, Katrine Christiansen og NRK-journalist Marit Evertsen Grimstad.
NAV Drammen åpnet dørene for NRK. Her ser vi NAV-leder Katrine Christiansen med programleder for podkasten, NRK-journalist Marit Evertsen Grimstad (foto: Elin Wiesener)

– Vi skulle gjerne hatt lettere tilgang til saksbehandlere før en søknad om uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger blir sendt til de som skal gjøre vedtaket. Noen ganger trenger vi å snakke med en som kjenner lovverket bedre enn oss. Det var lettere for noen år siden. Kanskje bør vi også tydeliggjøre overfor den som søker at det kreves mer dokumentasjon for å få innvilget en langvarig helseytelse og at det ikke er opp til oss å avgjøre.

– Ville få NAV til å skinne

Da Christiansen sa ja til å invitere NRK inn, trodde også hun at podkasten skulle vise fram et bredere bilde av NAV.

– Min intensjon med å åpne døra var å vise fram alt det gode NAV gjør, jeg ville få NAV til å skinne, og jeg sa tidlig fra at jeg ikke ønsket at det skulle bli «jakten på uføretrygd». Særlig fordi vi ble spurt om vi var enige i at Djupskås «fortjente» uføretrygd. En uføretrygd er ikke noe man gjør seg fortjent til, men noe man har rett til eller ikke. Så jeg hadde en uggen magefølelse i høst, men synes podkasten ble ganske bra, og da ble jeg veldig letta.

I etterkant har både Hege Stenrud og Katrine Christiansen fått hyggelige tilbakemeldinger fra kolleger.

Synes ikke grunnen til oppgavedelingen blir tydeliggjort

Anne-Lise Engeskaug er fagkoordinator i NAV Arbeid og Ytelser Innlandet. Her gjør de vedtak om blant annet arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Hun synes det var betryggende at det var en profesjonell aktør som NRK som laget podkasten.

– Men det var en veldig spesiell setting å være med på. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle bli spurt om. Det kom ikke godt nok fram før møtet. Jeg var klar over at Djupskås hadde gitt NRK tillatelse til innsyn i hennes sak, men visste ikke at journalisten ønsket å få vist saksdokumentene på skjermen. Det var veldig uvant. Det vet jeg Hege også synes.

I likhet med kollegene i Drammen synes hun podkasten ble bra, men hun kunne ønske at et bredere bilde kom fram.

– All ære til NRK, som klarte å sy dette sammen og fikk med de viktigste tingene. Men jeg synes ikke det ble tydeliggjort at vi har denne oppgavedelingen først og fremst for å sikre likbehandling og effektiv saksbehandling.

– Vi må vite med sikkerhet om arbeidsevnen utnyttet i maksimal grad

Engeskaug har ikke vært inne i Djupskås’ sak før det ble klart at hun skulle bli med i podkasten, men forteller at når NAV-veilederen mener alt er tilstrekkelig dokumentert og saksbehandleren er uenig, så går de i dialog med NAV-kontoret.

– Hvis ikke alle steiner er snudd og alt er forsøkt slik at vi kan fatte et positivt vedtak, har vi en skriftlig dialog med veilederen. Det gjorde vi også da Djupskås søkte i 2019. Det var uklart for oss hva inntektsevnen hennes var. Hun hadde gjennomført et fireårig heltidsstudium. I tillegg hadde hun to deltidsjobber som på papiret utgjorde mer enn 40 prosent.

At NAV Arbeid og ytelser ba om ytterligere dokumentasjon, handlet også om hvorvidt hun kunne jobbe mer enn 40 prosent hvis arbeidet ble tilrettelagt.

– Vi var usikre på hun kunne jobbe mer hvis hun var klasseromlærer i stedet for svømmelærer. Det var ikke forsøkt. Vi må vite med sikkerhet at arbeidsevnen utnyttet i maksimal grad. Ingrid er jo en ung person, og uføretrygd innvilges for resten av livet. Lovgiver har klare og strenge regler vi må følge.

– Det var forsvarlig å avslå saken

Søknaden til Djupskås ble avslått, påklagd til NAV Arbeid og Ytelser, og avslått igjen. Slike saker blir automatisk sendt til NAV Klageinstans, som gjør en ny vurdering.

Yngve Nikolay Nordbø deltok i podkasten som representant for klageinstansen. Han har ikke selv vært involvert i saken til Djupskås, men har satt seg inn i det som skjedde etter at hun søkte på nytt i 2019. I podkasten sier han at dette var en sak på vippen, men den ble avslått også her.

– Det var forsvarlig å avslå saken, for til tross for to rapporter fra tiltaksarrangører, var det ikke tilstrekkelig dokumentert nøyaktig hvor mye hun kunne jobbe. Lovens krav til utprøving av arbeidsevne er strenge. Det må være åpenbare grunner til at flere tiltak ikke er hensiktsmessig. I tillegg må arbeidsavklaringen ha ført til at det er mulig å fastsette en nøyaktig uføregrad, sier Nordbø.

Å avklare hvor mye av arbeidsevnen som er i behold til tross for sykdom kan ikke baseres på medisinske opplysninger alene, forklarer Nordbø.

– Det kan heller ikke gjøres ut fra rene konklusjoner i en rapport. Det kreves grundige beskrivelser av faktisk funksjonsevne over tid og i ulike situasjoner, særlig når den det gjelder er såpass ung og ressurssterk som Djupskås.

Begrenset og lovbundet skjønn

Klageinstansen sendte saken videre til Trygderetten, men før de hadde rukket å behandle saken der, sendte Hege Stenrud en tredje rapport som fastslo arbeidsevnen til Djupskås er varig nedsatt i et slikt omfang som loven krever. Da hadde NAV Klageinstans det de trengte. De omgjorde raskt vedtaket, og dermed var det ikke nødvendig med behandling i Trygderetten. Djupskås ble innvilget 60 prosent uføretrygd i juni 2021.

Nordbø synes podkasten er bra, men synes den gir inntrykk av at det er et nokså fritt skjønn i disse vurderingene.

– Jeg synes dette ble en god og helhetlig podkast, men det burde kommet bedre fram hvor begrenset og lovbundet skjønnet vårt er i slike saker. Det kom fram under intervjuene, men ble klippet bort. Så det savnet jeg litt.