GREP SJANSEN: Sonja Skinnarland har hatt vært ansatt i NAV siden 2008. Hun tiltrådte stillingen som arbeids- og tjenestedirektør rett før jul.
GREP SJANSEN: Sonja Skinnarland har hatt vært ansatt i NAV siden 2008. Hun tiltrådte stillingen som arbeids- og tjenestedirektør rett før jul.

NAVs nye arbeids- og tjenestedirektør: – Jeg har fått drømmejobben

Hun hadde ingen ambisjoner om å rykke enda et hakk opp i NAV-hierarkiet, men da muligheten åpnet seg, grep Sonja Skinnarland sjansen.  Så nå har hun fått drømmejobben. Igjen.


I fjor sommer ringte arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte til Sonja Skinnarland, som da var direktør for NAV Oslo. Han fortalte at arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik hadde fått seg ny jobb.

– Hans Christian sa at han trengte en som kunne fungere i Kjells stilling fram til en ny ble ansatt, og han hadde noen aktuelle kandidater. Jeg syntes det var hyggelig at han ringte meg for å høre mine synspunkter på disse kandidatene, sier Skinnarland.

Kandidaten som sto øverst på listen hans, viste seg å være henne.

– Det kom veldig overraskende, men jeg sa selvsagt ja. Det var en ære å bli spurt.

En krevende drømmejobb

Månedene som fungerende arbeids- og tjenestedirektør ga mersmak, så da stillingen ble lyst ut, søkte hun. I konkurranse med 35 andre ble hun ansatt 20. desember i fjor. Dermed ble hun direktør for alle statlig ansatte ved NAV-kontorer, NAVs hjelpemiddelsentraler og NAV Kontaktsenter – til sammen 9 500 medarbeidere.

– Det er en krevende jobb med et stort ansvar, men for meg er dette drømmejobben. Heldigvis har jeg fått mange støtteerklæringer og gratulasjoner fra andre fylkes- og regiondirektører i NAV. Det betyr enormt mye. Ikke bare er det veldig hyggelig, men også veldig viktig, å vite at jeg har deres tillit.

Bilde av Sonja Skinnarland
TILBAKE I DIREKTORATET: Skinnarland har tidligere jobbet i arbeids- og velferdsdirektoratet i seks år. Etter tre år som fylkesdirektør i Oslo er hun tilbake.

Nå vil hun bruke erfaringene fra NAV Oslo til å videreutvikle NAV.

– Det jeg så av hindringer og humper er viktig å ta med seg inn i direktoratet og til Hans Christians ledergruppe. Men jeg er også opptatt av alt det som går bra. Det er viktig at vi i vår iver etter å forbedre oss ikke kaster ut det som fungerer godt.

Forbedringspotensialet handler blant annet om å skape bedre brukermøter, ifølge Skinnarland.

– Noe er blitt bedre med digitale verktøy, ting har blitt mer gjennomsiktig for brukerne selv, men vi har fortsatt et stykke å gå for å gjøre NAV mer oversiktlig og forståelig. Det bør være lett for folk å finne ut hvor de er i prosessen, uavhengig av hvem som følger dem opp i NAV.

Noen har aldri hatt en støttespiller

Hun er opptatt av at alle som oppsøker NAV skal føle seg ivaretatt.

–  Vi må se hvert enkelt menneske og hjelpe dem til å få den kvalifiseringen de trenger for å komme i arbeid og aktivitet. Noen av de som kommer til oss har aldri hatt en støttespiller i hele sitt liv. Vi skal være støttespilleren. Og da må vi gjøre det vi kan for å sette av nok tid til de som trenger oss mest.

Skinnarland mener NAV-kontorene i dag bruker tid på dobbeltregistrering som burde være unødvendig:

– De som jobber på et NAV-kontor bruker mer tid på manuelt arbeid enn man skulle tro. Blant annet må de registrere opplysninger i både kommunale og statlige fagsystemer. I dag har vi ikke rett til å bruke hverandres systemer, med mindre vi inngår databehandleravtaler innenfor et avgrenset område med hver enkelt kommune. Det er tidkrevende for oss, og uforståelig for de som oppsøker et NAV-kontor. Drømmen er at vi får felles fagsystemer.

Engasjementet våknet

Da Skinnarland var student, hadde hun ingen planer om en karriere innenfor arbeids- og velferdsområdet. Langt ifra – bokstavelig talt. Da hun begynte på hovedfag i statsvitenskap – som i dag ville vært en mastergrad – var den store drømmen å bli ambassadør i Mexico.

– He-he ja, jeg hadde ganske høye ambisjoner. Men så sto jeg fast med hovedoppgaven min og bestemte meg for å la den ligge til modning.

Litt tilfeldig begynte hun å jobbe hos tiltaksleverandør. Målet var å få voksne innvandrerkvinner i jobb eller utdanning. Da våknet engasjementet hennes.

– Det ble veldig tydelig for meg hvor viktig arbeid er i menneskers liv. Det handler om mye mer enn å tjene penger til livets opphold. Arbeid gir mestringsfølelse og fellesskap og betyr mye for folks identitet og mentale helse.

Griper mulighetene

Skinnarlands karriere i NAV begynte da hun var med og etablerte NAV Østensjø i 2007, hvor hun ble avdelingsleder året etter. Siden den gang har hun vært leder for NAV St. Hanshaugen og seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, før hun i 2019 ble direktør for NAV Oslo.

– Jeg syntes jeg hadde drømmejobben. Vi hadde en god «drive» og et godt samarbeid med tillitsvalgte og partnerskapet med kommunen. Oslo er stort og med mange medarbeidere, og det er så mange som brettet opp ermene og ville noe. Jeg syntes dessuten Kjell Hugvik var en veldig god leder, så jeg hadde ingen tanker eller ønsker om å bli arbeids- og tjenestedirektør.

Men så dukket altså denne jobben opp. Og Skinnarland har ikke for vane å si nei til nye utfordringer.

– Jeg mener man må gripe sjansene man får, og det gjør de med jevne mellomrom i NAV. Det er det som er gøy med å jobbe her. Det er så mange muligheter til å utvikle seg videre i ulike retninger, og – ikke minst: Det er så mange flinke og inspirerende folk som jobber her.


FacebookTwitterLinkedInEmail