MANGE ER TILBAKE I JOBB: Figuren viser alle som registrerte seg som arbeidssøkere i mars og april 2020 (til venstre), og hva deres status er ett år senere (til høyre).
MANGE ER TILBAKE I JOBB: Figuren viser alle som registrerte seg som arbeidssøkere i mars og april 2020 (til venstre), og hva deres status er ett år senere (til høyre).

Ny NAV-analyse: Fire av fem koronaledige var tilbake i jobb etter ett år

Mange koronaledige kom raskt tilbake i jobb, og mange returnerte til samme arbeidsgiver: Seks av ti av de som ble ledige under den første koronabølgen, var tilbake i jobb hos sin tidligere arbeidsgiver ett år senere.


Det kommer fram i en ny NAV-analyse som har sett på de 374 000 personene som registrerte seg som arbeidssøkere i mars og april 2020 og fulgt utviklingen ett år fram i tid.

Hele 77 prosent av disse koronaledige var helt eller delvis permitterte fra jobben sin. De øvrige, som i NAVs statistikker omtales som «ordinære ledige», hadde ingen tilknytning til en arbeidsplass (20 %) eller var delvis ledige (3 %).

Analysen har fulgt denne gruppen over en lengre periode enn tidligere forskning, og viser at de fleste kom raskt tilbake i jobb. Hele 84 prosent var helt tilbake i jobb i minst én måned det påfølgende året.

I snitt tok det 3,3 måneder før de var tilbake i jobb i minst én måned, og etter ett år var 67 prosent av alle koronaledige helt tilbake i jobb. Inkluderer man de som var delvis tilbake i jobb, var andelen hele 77 prosent. Det vil si at om lag fire av fem var helt eller delvis i jobb etter ett år.

Infografikken viser utviklingen hver måned gjennom ett år for de som ble meldte seg som arbeidssøkere i mars og april 2020.
Figuren viser endring i statusen gjennom ett år for de 374 000 som registrerte seg som arbeidssøkere i mars og april 2020.

Kort utdanning og lav inntekt

– Selv om de fleste kom raskt tilbake i jobb, er det noen grupper som ble hengende etter. Personer med kort utdanning, lav inntekt og personer som er født i andre land enn Norge, kom i mindre grad tilbake i jobb enn andre, sier Kristian Myklathun fra Kunnskapsavdelingen i NAV, som har skrevet analysen.

I analysen er det blant annet undersøkt hvor mye hver person som ble ledige i mars og april, jobbet det påfølgende året. Disse gruppene skiller seg ut med kortest periode i arbeid:

  • Kort utdanning
  • Lav inntekt
  • Personer fra Oslo og Viken
  • Personer født i annet land enn Norge. Personer født i Asia og Afrika har færrest måneder i arbeid.
  • Ledige som ikke var permitterte
Kristian Myklathun, NAV

– Vi vet i dag lite om konsekvensene av langtidsledighet under pandemien, men tidligere forsking har vist at lange perioder med ledighet påvirker muligheten for å komme tilbake i jobb negativt. De som har hatt få eller ingen perioder i arbeid i løpet av koronakrisen, kan bruke lengre tid på å komme tilbake i arbeidslivet og kan ha behov for oppfølging fra NAV, sier Myklathun.

Vendte tilbake til samme arbeidsgiver

Av de koronaledige var det om lag 60 prosent som ett år senere returnerte tilbake til samme arbeidsgiver.

Skiller man mellom de som var permitterte og øvrige ledige, kommer et interessant bilde fram:

Av de permitterte som var tilbake i jobb etter ett år, hadde 79 prosent returnert til arbeidsgiveren de var permittert fra. Ser man på de øvrige ledige, altså de som var helt eller delvis ledige uten å være permittert, var andelen hele 69 prosent – om lag syv av ti.

Det er ikke overraskende at en stor andel av de permitterte vendte tilbake til samme arbeidsplass. Derimot er det mer overraskende at en såpass stor andel av de som mistet jobben helt i starten av pandemien, var tilbake hos samme arbeidsgiver ett år senere.

– Det illustrerer godt at usikkerheten for arbeidsgivere var svært stor de første ukene av pandemien. Mange virksomheter klarte imidlertid nokså raskt å omstille seg til den nye virkeligheten og kunne etter hvert hente tilbake tidligere medarbeidere, sier Kristian Myklathun.

Ledige flere ganger på ett år

Om lag 41 600 personer, eller 11 prosent av de som ble ledige i starten av pandemien, opplevde to atskilte perioder som permittert. 3 400 personer hadde tre permitteringsperioder, mens om lag 100 personer hadde fire atskilte perioder.

– Tallene viser tydelig at noen bransjer og områder har vært mer rammet enn andre av smittevernstiltakene som ble iverksatt under de ulike koronabølgene. Om lag en tredjedel av alle som hadde mer enn én periode som permittert det første året, hadde yrkesbakgrunn fra reiseliv og transport, og om lag en fjerdedel var bosatt i Oslo eller Viken, sier Kristian Myklathun.

Analysen viser samtidig at det kun er et lite mindretall som opplevde flere perioder med ledighet.

– Det kan henge sammen med at usikkerheten var mindre senere i pandemien, og at virksomheter tilpasset seg situasjonen. En mulig forklaring kan også være at arbeidsgivere i enkelte bransjer unngikk å hente tilbake arbeidskraft av frykt for den økonomiske byrden ved en ny nedstengning, sier Myklathun.


FacebookTwitterLinkedInEmail