h

Ostehøvel og sparekniv

NAV må gjøre mer for mindre. Som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, er driftsbudsjettet vårt redusert hvert år siden 2015. Kuttene kommer parallelt med at vi forbereder oss på økte kostnader de neste 10-15 årene på grunn av eldrebølgen og flere innvandrere.


– Hvis kuttene i driftsbudsjettene fortsetter, og det må vi regne med, vil vi få et reelt innsparingsbehov på 20 prosent i 2030, sier økonomidirektør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Geir Axelsen. Og det tror han vi skal klare.

Fireårsplan

Det er avdelingene i direktoratet utenom IT-avdelingen som blir utsatt for de største kuttene. Denne våren har de fått i oppgave å komme med forslag til hvordan de kan kutte driftsbudsjettene sine hvert år fram mot 2020.

Til sammen skal driftsbudsjettene deres reduseres med 125 millioner kroner, som tilsvarer 25–30 prosent. I tillegg skal NAV IT redusere utgiftene med 75 millioner, blant annet ved mindre bruk av innleide IT-konsulenter.

– Vi må omprioritere ressursene våre, sier Axelsen.

– Og i stedet for å sitte stille i båten, er vi godt i gang med å kartlegge hvordan vi kan gjøre kuttene på best mulig måte.

//

Det er ikke urimelig at vi reflekterer over oppgavene som gjøres i direktoratet.

GEIR AXELSEN

Målet er å sette NAV-kontorene i stand til å gi mer arbeidsrettet brukeroppfølging enn de har ressurser til i dag. Innen utgangen av 2020 er planen å frigjøre 500–600 millioner kroner til økt kompetanse og flere digitale verktøy.

Færre ansatte

Axelsen anslår at det vil være omkring 150 færre ansatte i direktoratet i 2021. Da er IT-avdelingen holdt utenom.

– Det vil bli en mer restriktiv rekruttering, men oppgavene blir jo ikke borte bare fordi en ansatt bytter jobb eller går av med pensjon. Når en person slutter, må vi undersøke om oppgavene kan løses mer effektivt i eller utenfor direktoratet.

Selv om utgangspunktet er «ostehøvel-prinsippet», altså at avdelingene er bedt om å kutte samme prosentandel, kan det hende det blir en annen fordeling når forslagene er diskutert i direktørgruppen.

– I de årlige budsjettprosessene kan dessuten avdelingene kan fremme forslag om å få penger til prioriterte tiltak hvis de har gode nok argumenter, sier Axelsen. En samlokalisering av direktoratets Oslo-avdelinger vil også gi innsparinger, ikke bare i form av redusert husleie:

– Hvis vi legger sammen den tiden ansatte bruker på å reise med buss til og fra Sannergata og Økernveien, tilsvarer det minimum 30 årsverk, forteller Axelsen.

//

Noen blir involvert i hvilke kutt avdelingslederen foreslår, andre ikke.

PETTER AASHEI

Sunt og viktig

At NAV flytter på ressurser, er imidlertid ikke nytt.

– Vi har omprioritert midler i flere år allerede. Spesialiseringen i Ytelseslinjen har medført 200 færre ansatte fra 2013-2016, mens Arbeids- og tjenestelinjen har fått 500 flere medarbeidere i samme periode.

Selv om det ikke er hyggelig å bruke sparekniven, mener Axelsen at det er både sunt og viktig med en kritisk gjennomgang.

– Det er over ti år siden NAV ble etablert, og det er ikke urimelig at vi reflekterer over oppgavene som gjøres i direktoratet. Det gir tillit og legitimitet i befolkningen at vi gjør alt vi kan for å holde utgiftene nede.

Motsatt ende

Leder for NTL i direktoratet, Petter Aasheim, synes Direktoratets medbestemmelsesapparat (MBA) er blitt godt informert om budsjettkuttene, men kunne ønske prosessen hadde startet i den andre enden:

– Toppledelsen er i sin fulle rett til å velge framgangsmåte, men jeg kunne ønske at de hadde begynt med spørsmålet: «Hva er direktoratets oppgaver?». Kanskje er det noe vi skal slutte helt med, i stedet for at alle avdelinger skal kutte like mye.

Aasheim mener også at det er for store variasjoner i hvordan ansatte blir informert av sine ledere.

– Noen blir involvert i hvilke kutt avdelingslederen foreslår, andre ikke. Det er uheldig.//

 

Denne saken ble først publisert i MEMU nr. 2, 2017.


FacebookTwitterLinkedInEmail