h
NESTEN LIKE BETYDNINGER: NAV har over 30 forskjellige varianter av inntektsbegrepet. Paragrafene de benyttes i, står til venstre. «Samboer» og «bosatt» er andre eksempler på begreper der termen er lik, men med forskjellig betydning.

Rydder opp i begrepsforvirringen

Ord og begreper med nesten lik betydning florerer i lovspråket, både i og utenfor NAV. Arbeidet med NAVs begrepskatalog har pågått lenge, og nå jobbes det med en felles begrepskatalog i offentlig sektor.


– Hvis vi ikke gjør oss forstått, blir det vanskelig å være en lovlydig borger. Entydige begreper er også en forutsetning for at vi skal lykkes med digitalisering av offentlig sektor, sier Silje Emilienne Aanderud-Larsen, som leder arbeidet med NAVs begrepskatalog i Ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ord skaper forvirring

Silje Emilienne Aanderud-Larsen
Silje Emilienne Aanderud-Larsen er selv jurist og er opptatt av at forenkling og harmonisering av begreper ikke må gå på bekostning av det faglige innholdet.

Inntektsbegrepet er en av «verstingene». Her opererer NAV med over 30 begreper, og det kan skape forvirring både for brukere og saksbehandlere både i og utenfor NAV. Andre eksempler er definisjonen av «bosatt» og «samboer».

– At du regnes som samboer etter regelverk A betyr ikke at du er det etter regelverk B. Enkelte av disse forskjellene er tilsiktede, men det er grunn til å tro at flere av dem fint kunne harmoniseres, slik at de får samme betydning. Et eksempel er om man har vært samboer «de siste 12 månedene», eller «de siste 12 av 18 månedene». Man kan sannsynligvis nøye seg med ett av begrepene, sier Aanderud-Larsen.

Hun har et «favorittvilkår»:

– Ett av samboerbegrepene har som vilkår at man har «planer om å fortsette samlivet». Snakk om subjektivt vilkår! Tenk deg at du får avslag fordi «Din samboer oppgir at han ikke har planer om å fortsette å være sammen med deg».

For lav bevissthet om valg av begreper

De fleste begrepene oppstår i lovverket.

– Ofte har ikke lovgiver tenkt så nøye på hvilken term han eller hun bruker. Dette gjelder spesielt på tvers av lover, men også internt i samme lov der man ikke har vært bevisst arbeidet som er gjort tidligere, sier Aanderud-Larsen.

Hun forteller at Arbeids- og velferdsdirektoratet i noen tilfeller har meldt fra til lovgiver og foreslått begreper som bør utgå fordi de kan erstattes av andre. Men å endre innholdet i en lovtekst, tar tid. Ellers kan det få utilsiktede konsekvenser.

– Å endre innholdet i et begrep i loven kan ha betydning for brukernes rettigheter, enten ved at de mister rettigheter de skulle hatt, eller de får rett til en ytelse de ikke skal ha.

NAV forvalter begreper som er viktige for andre

KOMPLISERTE BEGREPER: Både ord og sammenhenger er kompliserte.

Som landets største etat og forvalter vi data om alt fra familierelasjoner og inntekt til helsesituasjon og arbeidsforhold. NAV har derfor mye informasjon som er viktig for andre virksomheter og for samfunnet for øvrig.

– Vi har mange felles termer med andre virksomheter, men også NAV-spesifikke som andre er avhengige av å tolke korrekt eller «importere» betydningen av. Ikke bare andre tjenesteytende etater, men også når man utarbeider tallgrunnlag og statistikk, påpeker Aanderud-Larsen. – Et eksempel er «arbeidsledighet», der titalls tusener skiller tallene til NAV og Statistisk sentralbyrå fordi innholdet i begrepene er forskjellige.

NAV var først ut

NAV var den første etaten som begynte å jobbe med en begrepskatalog. Arbeidet startet i NAV i 2010, og siden den gang har mange flere kommet til, forteller Aanderud-Larsen.

– Dette er et viktig arbeid som alle de store etatene nå er i gang med. De store etatene har egne begrepskataloger som kan eksporteres til en felles begrepskatalog der man kan sammenligne innhold på tvers av sektorer, pluss at vi på sikt kan importere begreper fra hverandre. For eksempel trenger Lånekassen flere av uførebegrepene til NAV, fordi det har innvirkning på tilbakebetaling av studielån. I dag må dette gjøres manuelt.

I 2019 ble det laget «hjelpefelt» som tydeliggjør betydningen av de ulike begrepene, og i løpet av året blir NAVs begrepskatalog tilgjengelig for alle ansatte.

– Det tynne laget mellom fagsiden og IT

Arbeidet med NAVs begrepskatalog er lagt til Seksjon informasjonsforvaltning – som ifølge Aanderud-Larsen er «det tynne laget mellom fagsiden og IT».
Teamet som jobber med begrepskatalogen i NAV består av 5-6 personer.

– I andre etater vokser informasjonsforvaltningsmiljøene. Vi har heldigvis fått stor støtte for arbeidet vårt de siste årene, men vi skulle selvsagt gjerne hatt flere ressurser, sier hun.

At eierskapet til Begrepskatalogen er lagt til Ytelsesavdelingen i NAV, som har ansvaret for tolkning av størstedelen av regelverket, er helt nødvendig, mener Aanderud-Larsen.

– IT-avdelingen er en flittig bruker av Begrepskatalogen, men den er laget av og for fagsiden. Hver eneste gang det er behov for å tydeliggjøre eller endre et begrep, må det forankres hos og godkjennes av de som er faglig ansvarlige for begrepet. Det er en møysommelig og tidkrevende prosess, og vi kan ikke gjøre noen short-cuts.


FacebookTwitterLinkedInEmail