h
BRUKERNE I SENTRUM: NAV-ansatte skal bli tryggere på veiledning og regelverk for å kunne hjelpe enda flere mennesker i arbeid. (Illustrasjonsfotografier: Colourbox)

Satser på økt kompetanse for å møte framtidens utfordringer

Framover må NAV innstille seg på å kunne håndtere raske omstillinger i arbeidslivet og å følge opp flere brukergrupper. Nå satses det stort på å øke kompetansen til NAV-medarbeidere.


Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør
Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør

Samfunnet er i rask endring, og NAV forbereder seg. I NAVs omverdensanalyse 2021 er det særlig tre utviklingstrekk som peker seg ut fram mot 2035 og som har stor betydning for NAV:

  • Lavere befolkningsvekst og en sterkere aldring enn tidligere forventet
  • Raskere omstillinger arbeidslivet
  • Økte forventninger til individuelt tilpassede tjenester i offentlig sektor

– Utviklingstrekkene viser at det neppe blir mangel på jobber for de som har relevant utdanning, men det er en økt risiko for at enkelte grupper blir stående varig utenfor arbeidsmarkedet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Systematisk kompetanseutvikling

Prosjektet Økt kompetanse ble iverksatt i 2019 og utarbeider rammebetingelser som skal sikre en systematisk kompetanseutvikling. Utviklingen av ulike praksisnære verktøy for NAV-ansatte og ledere inngår i satsingen.

– Vi i NAV skal ha høy bevissthet og en levende samtale om de reelle dilemmaene og avveiningene vi står i når vi skal ta vare på og trygge folk som kanskje har spesielle utfordringer, samtidig som vi skal hjelpe flest mulig ut i arbeid. Jeg mener veiledningsverktøyet vil hjelpe oss med disse avveiningene og er et bra utgangspunkt for refleksjon og dialog, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Per Inge Langeng, prosjektleder Arbeids- og velferdsdirektoratet
Per Inge Langeng, prosjektleder Arbeids- og velferdsdirektoratet

I første omgang er det NAV-kontorene det satses mest på, forteller prosjektleder Per Inge Langeng.

– Vi har snakket med veldig mange ansatte og ledere for å få oversikt over hva slags kompetansebehov de har. Det er store forskjeller, men vi fikk et godt grunnlag for å beslutte hva vi skulle satse på i første omgang.

Veiledningskompetanse sto høyt på ønskelisten.

– Generelt er det mange som ønsker å bli tryggere på veiledning og inkludering, sier Langeng.

NAV-kontorer i utvalgte fylker prøver ut de nye verktøyene og gir tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som eventuelt kan forbedres.

Hva skjer i møtet med NAV?

Trine Utzig, NAV Vestfold og Telemark
Trine Utzig, NAV Vestfold og Telemark

NAV-kontorer i fire fylker har prøvd ut veiledningsverktøyet, som tar utgangspunkt i dokumentarfilmen Alt det jeg er. Filmen handler om den sterke historien til Emilie, som ble misbrukt som barn og som etter fem år i barnevernet kommer hjem til mor og søsken. Filmen følger henne fra hun er 18 til 20 år. I denne perioden har hun flere møter med NAV, og det er disse møtene – samt intervjuer med veilederne hennes – som brukes til refleksjonsoppgaver.
– Veilederne får anledning til å reflektere over hva de er vitne til: Hva skjer i møtet mellom NAV og Emilie? Ofte har en NAV-veileder forberedt seg godt på hva som skal sies og gjøres, men det kan være krevende å ta imot informasjonen. Det er viktig å se den enkelte bruker, sier Trine Utzig, avdelingsdirektør HR- og servicepartner i NAV Vestfold og Telemark.

Vestfold og Telemark har et spesielt eierskap til filmen om Emilie:
– Emilie var en av våre brukere, og opplegget er utarbeidet i nært samarbeid med NAV Sandefjord. Det skaper selvsagt en ekstra nærhet, men verktøyet vil være like relevant også for andre fylker, sier Utzig.

Prosjekt Økt kompetanse
  • ble opprettet våren 2018 og varer ut 2021.
  • jobber med å utvikle gode strukturer, modeller og metoder for kompetanseutvikling
  • har startet ved NAV-kontorene i Vestland, Trøndelag, Troms og Finnmark og Vest-Viken, i samarbeid statsforvalterne i fylkene. Siden oppstarten har flere fylker og enkelte enheter i Ytelseslinja koblet seg på.
  • samarbeider med høyskoler, universiteter og andre etater

Veiledningsverktøyet skal inngå som en sentral del av opplegget Vestfold og Telemark har rigget for å øke veiledningskompetansen i sitt fylke. Dedikerte ressurser settes av til å jobbe med veiledningsfeltet, og det etablerer nå et fagnettverk og et operativt veiledningsnettverk.

– Alt arbeidet skjer i nær samhandling mellom fylkeskontoret og NAV-enhetene, sier Utzig.

Lederne har fått eget verktøy

Også ledere i NAV har fått et tilbud om verktøy. Lederverktøyet er utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og har både en teoretisk og en praktisk tilnærming.

Per Inge Langeng understreker ledernes ansvar for at medarbeiderne deres har rett kompetanse.

– Det er viktig at vi har ledere som setter opp et løp som gjør at de sammen med medarbeiderne kan jobbe godt med kompetanseutvikling. Det må være en ramme og en plan som legger til rette for kontinuerlig læring.

Noen NAV-kontorer og saksbehandlere ved NAV Familie og pensjon har prøvd ut verktøyet, deriblant NAV Hamar. Leder av veiledningssenteret, Lene Moen, er glad for at Arbeids- og velferdsdirektoratet satser på kompetanseheving.

Lene Moen, NAV Hamar
Lene Moen, NAV Hamar

– Det er fint at vi får et digitalt verktøy som til enhver tid er tilgjengelig for bruk i kompetansearbeidet. Vi må følge med på samfunnstrendene, og det kan være utfordrende både for medarbeidere og ledere å vite hva man skal jobbe systematisk og helhetlig med. At vi også får en felles begrepsbruk, hjelper oss å sy sammen kompetansearbeidet.

Moen forteller at verktøyet har hjulpet dem med å strukturere arbeidet og vurdere hva slags type kompetanse de har bruk for.

–  Vi reflekterer sammen over hva som er styrkene og svakhetene våre, og det er lagt opp til erfaringsdeling. Som leder er noe av min oppgave å bevisstgjøre medarbeiderne mine om at de må tørre å utøve skjønn når de veileder, og at de har et ansvar for å bidra til at vi har den nødvendige kompetansen. Jeg synes verktøyet er veldig bra og gleder med til det blir gjort tilgjengelig for alle.

Skal bli tryggere på regelverket

I NAV Innlandet pågår også en annen satsing, der prosjekt Økt kompetanse inngår som et viktig fundament. Målet er at veiledere ved NAV-kontorene i fylket skal bli tryggere på regelverket NAV forvalter og bli mer målrettet i veiledningen slik at flere kommer i arbeid.

Bjørn Lien, fylkesdirektør NAV Innlandet

I prosjektperioden har de valgt ut arbeidsavklaringspenger (AAP) og regelverket som følger denne ytelsen, forteller ansvarlig for satsingen på forvaltningskompetanse, fylkesdirektør Bjørn Lien.

– Ved at veilederne får økt kunnskap om regelverket, vil de bli tryggere i veiledningssituasjonen. Ikke bare når det gjelder en eventuell innvilgelse av AAP, men også i samtalene med AAP-mottakere, sier Lien.

Foruten veiledere er også saksbehandlere i NAV Arbeid og ytelser og klageinstansen, fagressurser i Innlandet og rådgivende leger involvert i arbeidet. Høgskolen i Innlandet er en samarbeidspartner også i denne satsingen.

Kompetansehevingen består av flere aktiviteter.

–  Vi er fortsatt i oppstartsfasen, men er opptatt av å gjøre aktivitetene så relevante som mulig. Ferdighetstrening i lovanvendelse og jobbmestrende samtaler er derfor viktige elementer. Vi tror det er et større potensial for å bli tydeligere om kravet om arbeidsrettet aktivitet, men også at AAP-mottakerne får den oppfølgingen de har krav på. Vi håper å komme fram til et opplegg som gjør veilederne bedre i stand til å sikre både rettigheter og plikter til AAP-mottakere, sier Lien.

 

 


FacebookTwitterLinkedInEmail