NAV produserer store mengder statistikk og er tett på i mange nordmenns liv. Da skulle det bare mangle at ikke NAV bidro aktivt i media med denne kunnskapen.

Faksimile (fra toppen): Drammens Tidende 30. mai 2017, Aftenposten 11. jan. 2017 og Namdalsavisa 22. feb. 2017.

I 2017 hadde NAV drøyt 60 mediesaker der utgangspunktet var at vi tok kontakt med en redaksjon eller sendte ut pressemeldinger. I tillegg var det en rekke mediesaker som NAVs fylkeskontorer har tatt initiativ til, blant annet om jobbmesser, tiltak for arbeidssøkere eller egen statistikk. Eksempler på dette er

  • et oppslag i Drammens Tidendes  om at NAV Buskeruds innsats for sykmeldte ga flere i jobb.
  • NAV Oslos utspill i Aftenposten om hvilke næringer som vil få størst behov for arbeidskraft.
  • et oppslag i Namdalsavisa om at flere sliter med økonomiske problemer. Dette var én av flere mediesaker om fattigdom som NAV Nord-Trøndelag tok initiativ til i fjor (sak bak betalingsmur).

Det er ikke bare saker som er positive sett med NAV-øyne som vi aktivt går ut med. I 2017 kontaktet vi for eksempel NRK med en analyse som viser at vestlendinger i liten grad flyttet på seg for å få jobb under nedgangen i oljebransjen – til tross for at NAV jobbet aktivt for å øke flyttevilligheten. Dette ble dekket på NRK Nyhetsmorgen og debattert på Politisk kvarter.

Færre og større saker

Dagens mediebilde er preget av raske oppdateringer og stadig flere mediekanaler. I denne nyhetsstrømmen drukner ofte mindre nyhetssaker. Vår erfaring er derfor at vi kan gi mer verdifulle bidrag til samfunnsdebatten ved å prioritere færre og større mediesaker, istedenfor å ha som mål å ta initiativ til et bestemt antall saker. Blant annet har vi gjennom fjoråret satset på å produsere egne infografikker til slike mediesaker og til statistikkpubliseringer. Vi ønsket med andre ord å sette dagsorden med mediesakene vi tok initiativ til gjennom 2017 for å bidra til NAVs mål om å være en kunnskapsrik samfunnsaktør. Her er sju av sakene som fikk mye omtale:

  1. Den populære fedrekvoten

Faksimile: Aftenposten/Dagsavisen

Fedrekvote har vært et mye diskutert tema gjennom 2017, og NAV har bidratt i debatten med en analyse av foreldrepengeordningen og en ny type statistikk for bruken av foreldrepenger.

Analysen slo fast at over 7 av 10 fedre nå tar ut nøyaktig lengde på fedrekvoten. Ut fra en spørreundersøkelse kom det fram at både fedre og mødre ønsket at lengden på fedrekvoten skal utvides. Dette resulterte i en forside på Dagsavisen med tittelen «Ja, vi elsker fedrekvoten». Saken finnes også i avisens nettutgave og fikk også stor spredning i andre medier.

Vi publiserte også en ny type statistikk som viste et oppsiktsvekkende klart bilde: For hver regelendring som ble gjort på lengden av fedrekvoten de siste årene, så fulgte 7 av 10 fedre nesten umiddelbart etter ved å ta ut nøyaktig den nye lengden. Dette førte til en dobbeltside og nettsak i Aftenposten. I begge sakene ble NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt intervjuet.

  1. Økt andel med lavinntekt

Faksimile: Klassekampen 14. nov 2017.

Hvert år gir NAV ut rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», som sammenstiller statistikk og analyser om lavinntekt. Årets rapport viste at andel med lavinntekt i Norge øker over tid. Vi tok kontakt med Klassekampen, som intervjuet NAVs kunnskapsdirektør og slo opp saken på forsiden.

Saken fikk svært stor omtale i både riksmedier og i lokalmedier, rundt 60 medieoppslag i alt. Det var åpenbart at dette temaet engasjerte mange, og at rapporten kom rett før jul hadde antakelig noe å si på hvor mye den ble omtalt.

Flere aviser hadde reportasjer om personer med dårlig råd og intervjuet hjelpetjenester om hvordan de jobber. En rekke medier gjenga også at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i forbindelse med rapporten «slo alarm» i VG om at halvparten av sosialhjelpsmottakerne er innvandrere.

Faksimile: Dagens Næringsliv 18. sept. 2017.

  1. I fjor gikk 687 000 årsverk tapt

Hovedoppslaget i Dagens Næringsliv 18. september var «Én av fem er ikke på jobb». Bakgrunnen var statistikk fra NAV over hvor mange årsverk Norge taper på grunn av dårlig helse eller mangel på arbeid.

Saken, der NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt ble intervjuet, fikk mye oppmerksomhet. Dagens Næringsliv fulgte selv opp med en sak om Norges generøse velferdsordninger i et europeisk perspektiv. Dagbladet skrev på lederplass at det bør nedsettes en bredt sammensatt kommisjon for å se på «hvordan vi kan løse den stille utenforskapskrisen». Bergens Tidende skrev også om dette på lederplass, der de slo fast at «tala bør spore regjeringa til å tenkje nytt».

  1. Færre mottar trygd og færre står utenfor

Faksimile: VG/Aftenposten

Debatten om utenforskap var fremtredende gjennom hele 2017 og mye omtalt under valgkampen. NAV bidro til å nyansere debatten med to analyser som viser at siden 90-tallet så har utviklingen gått mot at færre står utenfor og at færre mottar trygd.

Disse analysene ble til en VG-sak som ble spredt til flere medier. I forbindelse med denne saken skrev analyseforfatterne også et innlegg i Aftenposten om hovedfunnene.

Faksimile: VG 26. okt 2017.

  1. Ny statistikk over trygdeutbetalinger

I 2017 utviklet NAV en ny utbetalingsstatistikk der man kunne se NAVs statlige utbetalinger delt opp på både fylkes- og kommunenivå. Dette er tall som har vært etterspurt over tid fra kommunene selv. Vi involverte alle fylkeskontorene våre i forkant av denne publiseringen slik at de kunne ta kontakt med lokal presse om saken. De fikk også en mal til å lage en infografikk som de kunne tilpasse til lokale tall.

Dette resulterte i nesten 30 mediesaker i både riks- og lokalmedier, blant annet en stor sak i VG.

  1. Effektiv metode for å få flere i jobb

Faksimile: NRK Dagsrevyen 22. juni 2017.

Hva slags metoder virker for å få brukere ut i jobb? Dette er et stort spørsmål som i mange tilfeller er utfordrende å forske på, men en kunnskapsoppsummering fra NAV ga oppsiktsvekkende klare svar. Sammenstillingen av norsk og internasjonal forskning viste at tiltak under betegnelsen «Supported employment» kunne gi opp til dobbelt så stor sjanse for å komme ut i vanlig arbeid for bestemte brukergrupper.

Mer treffsikre NAV-tiltak kan spare samfunnet for betydelig ressurser. Derfor ønsket vi oppmerksomhet om rapporten. Vi kontaktet Dagsrevyen, som 22. juni hadde en lang sak om dette. Der intervjuet de også en person som hadde kommet i jobb etter at NAV Rygge hadde startet å bruke metoden, samt NAVs kunnskapsdirektør. En variant av denne saken finnes også i nettsaken på nrk.no.

  1. Aktivitetskrav førte til flere sykmeldte i jobb

Faksimile: Dagens Næringsliv 18. sept. 2017.

Etter et vellykket forsøk i Hedmark der NAV stilte større aktivitetskrav til sykmeldte, gjennomførte NAV et tilsvarende forsøk i flere fylker. NAV og Proba gjennomførte hver sin del av evalueringen, som konkluderer med at denne typen oppfølgingen gjør at flere sykemeldte kommer raskere tilbake til jobb. Vi kontaktet Dagens Næringsliv med funnene, som lagde sak om dette med intervju av både NAV-direktør Sigrun Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

PS! Hvis vi tar direkte kontakt med en journalist om en sak, betyr ikke det at de får saken eksklusivt. Hvis andre medier ønsker den samme informasjonen vil de få denne, til samme tid.