h
Infografikken sammenligner hvordan fire ulike kriser på 2000-tallet har utviklet seg over to år.

Slik skiller koronakrisen seg fra tidligere kriser på arbeidsmarkedet

Rekordraskt og himmelhøyt. Det er to ord som oppsummerer det som skiller koronakrisen fra andre ledighetskriser Norge har opplevd.


Da Norge 12. mars møtte koronapandemien med de mest omfattende tiltakene i fredstid, påvirket dette arbeidsmarkedet på en måte som mangler historisk sidestykke.

Sammenlignet med oljeprisfallet i 2016 og finanskrisen i 2008 nådde koronakrisen ledighetstoppen om lag ti ganger så raskt – og andelen av arbeidsstyrken som var registrert som arbeidssøkere ble nesten tre ganger så høy. Det viser en sammenligning fra NAV (se infografikk øverst).

– Skal man finne ledighetsnivåer som er i nærheten av hva vi har sett under korona, så må man helt tilbake til bankkrisen i overgangen mellom 80- og 90-tallet. Den gang var andelen arbeidssøkere 12,2 prosent på det høyeste, mens koronakrisen bikket 15 prosent, sier statistikksjef i NAV, Ulf Andersen.

Én av syv i ledighetskø

Det vil si at hver syvende person i arbeidsstyrken, eller 421 000 personer, har vært registrert som arbeidssøkere hos NAV på samme tid under koronakrisen. Dette innebærer at de er helt eller delvis arbeidsledige eller er arbeidssøkere på tiltak.

– Nivået vi har sett nå er det høyeste siden depresjonen på 30-tallet, men sannsynligvis høyere enn den gang også. Det finnes lite statistikk fra den tiden, men det vi har, tyder på at ledighetsnivået var lavere enn dagens nivåer, sier Ulf Andersen.

Det er ikke bare nivået som skiller seg ut fra andre kriser. Her er tre andre forhold som gjør koronakrisen spesiell:

  • En rekordrask økning i antall arbeidssøkere som registrerer seg hos NAV. Tidligere kriser på arbeidsmarkedet har typisk brukt 18 til 24 måneder før de når ledighetstoppen målt i antall arbeidssøkere. Med korona skjedde dette i løpet av kun to måneder.
  • Økningen var primært drevet av permitteringer i forbindelse med nedstengninger i Norge og i andre land. 90 prosent av alle som registrerte seg som arbeidssøkere den første tiden oppgav permittering som årsak.
  • Svært mange delvis ledige, både fra tidlig av i krisen, men også etter hvert som tiltakene mykes opp og de permitterte returnerer delvis tilbake til arbeid.

Koronakrisen har berørt mange og har truffet de fleste bransjer, og analyser fra NAV viser at totalt 400 000 personer kan sies å være rammet av koronaledighet de første syv ukene etter 12. mars. Nesten 100 000 av disse forlot ledighetskøen i løpet av samme periode. I slutten av mai har totalt 420 000 personer vært rammet av koronaledighet, og 170 000 som har forlatt ledighetskøen.

460 000 søknader på tre måneder

Koronakrisens særpreg gir seg også utslag i antall søknader om dagpenger. Med koronakrisen har NAV fått inn 460 000 søknader på kun tre måneder – fra mars til og med mai 2020 (se grafen under).

Under finanskrisen, hvis vi teller antall søknader om dagpenger fra og med september 2008, mottok NAV totalt 361 000 søknader i løpet av de to påfølgende årene. Under oljeprisfallet, fra august 2014, kom det 437 000 søknader de neste to årene.

Siden 16. mars har NAV manuelt saksbehandlet 182 000 søknader om dagpenger, og behandler nå rundt 20 000 søknader hver uke.

I en ordinær situasjon ville tilsvarende saksbehandling tatt godt over et år. Forutsatt at antall dagpengesøknader ikke øker mer enn forventet, regner imidlertid NAV med å være a jour med saksbehandlingen i slutten av juli.

Grafen sammenlikner antall innkomne dagpengesøknader totalt for tre kriser over to år (kumulativ vekst)

– For å sette det i et perspektiv: 460 000 søknader om dagpenger etter tre måneder med koronakrise er nesten 17 ganger mer enn NAV fikk etter tre måneder med finanskrisen (27 450) og nesten ti ganger mer enn etter tre måneder med oljeprisfallet (47 860), sier statistikksjef i NAV, Ulf Andersen.

– Det er også verdt å merke seg at den første uken (etter 12. mars) av koronakrisen fikk vi 183.000 søknader om dagpenger. Det tok et helt år å komme til samme nivåer under finanskrisen, sier han.

//Fakta
4 kriser på 2000-tallet
  • IT-boblen (2000-2003)
    Også kalt Dot com-boblen. IT-boblen på aksjemarkedet sprakk rundt årtusenskiftet og førte til lavkonjunktur i Norge og andre land. I tillegg lave oljeinvesteringer og sterk kronekurs som førte til sysselsettingsnedgang i industrien.
  • Finanskrisen (2008-2010)
    Finanskrisen ble utløst av misligholdte boliglån i USA, som var overvurdert av ratingbyråer. Førte til internasjonal lavkonjunktur. Særlig er banker og finansforetak ble rammet.
  • Oljeprisfallet (2016-2017)
    Kraftig fall i oljeprisen fra 114 dollar fatet i juni 2014 til under 30 dollar fatet førte til nedgangskonjunktur i oljerelatert næringsliv. Dette rammet særlig Sør- og Vestlandet (se infografikk).
  • Koronakrisen (2020)
    Koronaviruspandemien møtes av omfattende tiltak for å begrense smittespredning. Dette fører til kraftig redusert reisevirksomhet, midlertidig stengte butikker og servicetilbud, stengte barnehager og skoler, og kraftig nedgang i økonomien.

FacebookTwitterLinkedInEmail