Etter tre år som IT-direktør takker Jonas Slørdahl Skjærpe for seg. Nå bærer det av sted til konsulentbransjen igjen, nærmere bestemt i Ernst & Young, der han kom fra da han begynte i NAV i 2017. Så nå blir skjorte og dress hverdagsklær igjen, omtrent som på LinkedIn-profilen hans.
– Ja, det stemmer. Det er ikke helt min stil, men det er forventet en slags uniformering i den bransjen. Det lever jeg godt med. Dessuten har det blitt slutt på slips i løpet av de årene jeg har vært her.
Ifølge ham selv har han en hang til utradisjonelle og overraskende valg, men hadde ingen planer om å gi seg som IT-direktør nå:
– Men så fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Nå kommer jeg nærmere faget mitt igjen. Jeg tror det er bra å variere. Nå som jeg er direktør har jeg i tillegg litt panikk for å bli en som klamrer seg fast til posisjonen sin.
– Jeg er stolt av det vi har fått til
Da MEMU intervjuet ham i forbindelse med at han fikk jobben som IT-direktør i 2019, sa han blant annet at IT var integrert i tjenesteutviklingen, men at det var mye som skulle samordnes for å lykkes. Hans jobb var å få tannhjulene til å møtes. Har han fått det til?
– Ja, jeg synes virkelig det. De digitale tjenestene vi utvikler er blitt mye mer et etatsprosjekt enn et IT-prosjekt. Nå jobber vi sammen om oppgavene og har bygd opp bortimot hundre tverrfaglige team som jobber innenfor ulike produktområder. Jeg er stolt av det vi har fått til.
Mener NAVs organisering bør endres
Som ny IT-direktør mente han også at måten NAV har delt inn oppgavene på i Arbeids- og tjenesteavdelingen og Ytelsesavdelingen er uheldig sett fra brukernes ståsted. Det mener han fortsatt.
Jeg mener veilederne kan settes i stand til å innvilge eller avslå søknader.
– Nå blir de fleste vedtakene gjort av andre enn de som har direkte kontakt med brukerne våre, og sånn bør det ikke være, synes jeg. Jeg både håper og tror at NAV med tiden kommer til å bli organisert ut fra livshendelser, altså situasjonen folk er i når de kontakter NAV.
Et viktig argument for dagens linjeinndeling i NAV er at de som i all hovedsak gjør vedtak om langvarige ytelser, har spisskompetanse om regelverket. Veilederne på NAV-kontorene har ikke den samme kompetansen. Skjærpe mener det kan løses på andre måter.
– Jeg mener veilederne kan settes i stand til å innvilge eller avslå søknader. Det forutsetter at de har faglig støtte i form av tverrfaglige team, samt en digital beslutningsstøtte som hjelper dem med å ta avgjørelser i tråd med lovverket. Hvis de beveger seg for langt unna «normalen», kan det legges inn advarsler.
Har tro på den nye virksomhetsstrategien
I NAVs tidligere virksomhetsstrategier har ambisjonen «Pålitelig forvaltning» – som kort sagt går ut på at folk skal få rett ytelse til rett tid – vært en gjenganger. I virksomhetsstrategien som nå er i sluttfasen og som skal gjelde fram til 2030, er ambisjonen endret til «Alle får pengene de har krav på, enkelt og forutsigbart».
– Det er veldig bra. Jeg har stor tro på den nye virksomhetsstrategien Hans Christian Holte har tatt initiativ til. Det kommer til å skje mye med NAV i årene framover.
Ønsker seg «hendelsesorienterte tjenester»
Mens Skjærpe har vært IT-direktør har nav.no blitt organisert etter hvilken situasjon man befinner seg i når man trenger NAV, som for eksempel «Trenger hjelp til å komme i jobb» og «Venter barn». Han mener NAV bør strekke seg enda lenger og bruke de mulighetene vi har til å fange opp det som skjer i brukernes liv, såkalt «hendelsesorienterte tjenester».
– NAV bør sørge for at også de som verken forstår det offentlige systemet eller vet hvor de skal søke, får det de har krav på. Når NAV ser at en person har rett til en ytelse, kan det komme et forslag til vedtak som han eller hun kan ta stilling til og eventuelt akseptere.
Han understreker at det gjenstår noen etiske diskusjoner, for eksempel er det ikke sikkert alle ønsker å bli tilbudt noe de ikke har bedt om.
– Det var noen gode tanker
Det gjenstår dessuten mer. Automatiske forslag til vedtak forutsetter blant annet mer utstrakt deling av data på tvers i NAV og mellom offentlige sektorer. Det ville kreve noen lovendringer. Håpet var at det skulle bli fart på sakene i forbindelse med regjeringens digitaliseringsstrategi, men det har foreløpig ikke skjedd.
– Nei. Det var noen gode tanker, men det fulgte verken med lovendringer eller penger. For eksempel skulle jeg gjerne ha sett juridiske avklaringer som gjør det enklere å dele data på tvers av sektorene og mellom stat og kommune.
Lav datakvalitet skaper problemer
Koronapandemien viste hvor raskt det var mulig å få raskt på plass nye ordninger, men det ble også tydelig at lav datakvalitet gjorde at en av de nye, digitale løsninger ikke ble i tråd med forventningene.
– Ordningen lønnskompensasjon til permitterte kunne ikke realiseres med den datakvaliteten vi hadde fra arbeidsgivere. Takket være intenst, tverrfaglig samarbeid med departementet vårt, fikk vi endret en forskrift som gjorde at vi fikk på plass en løsning noen uker forsinket.
Når det er sagt, gikk det aller meste bra da NAV måtte få på plass en rekke nye ordninger i hui og hast vårdagene 2020.
– Takk og lov at vi akkurat hadde sørget for at NAV-ansatte kunne jobbe hjemmefra. Det hadde ikke gått et par år tidligere. Jeg er imponert over hva etaten samlet fikk til.
Har aldri jobbet et sted med så mange flinke folk
Det er ikke uten vemod han slutter i NAV.
– Det finnes ingen plass i Norge med så mange spennende faglige utfordringer som NAV. Det er et utrolig sterk driv i organisasjonen, og en sterk interesse for å teste ut nye, gode ideer. Jeg har aldri jobbet et sted med så mange flinke, hyggelige og kompetente folk. Det kommer jeg til å savne. Det jeg ikke kommer til å savne, er møter. For de er det ganske mange av.
