Viktors Jelinskis (43) kom til Norge i 2009. Han er fra Latvia og vil gjerne lære mer norsk.
Han er ikke alene. Da NAV-veileder Anna Lilleødegård og NAV-leder i Svelvik Anita Rønningen besøkte Introduksjonssenteret i Drammen, et samlingssted hvor innvandrere og flyktninger kan få opplæring i norsk og samfunnskunnskap, fikk de høre lignende historier.
— De blir oppfordret til å snakke norsk, men synes det er vanskelig å få kontakt med nordmenn, sier Rønningen.
Viktig å lære norsk
Lilleødegård kom over en «button», eller jakkemerke, med teksten «Snakk med meg, jeg lærer norsk». Hun tok kontakt med Vestre Toten kommune, som hadde laget den, og ba om lov til å kopiere ideen.
— Vi jobber med flyktninger og innvandrere som er på jakt etter jobb og ser at de som kan norsk, stiller sterkere. Hvis jakkemerket kan hjelpe noen til å bli bedre i norsk, er vi fornøyde, sier Lilleødegård.
— Det er et enkelt grep som ikke koster så mye, sier Rønningen.
Få reaksjoner
Jelinskis arbeider som yrkessjåfør. Han har brukt jakkemerket i et par måneder.
— Jeg har bare fått to reaksjoner. En gang var i matbutikken, og jeg trengte hjelp til å finne noe. Den ansatte snakket til meg på engelsk, jeg pekte på merket, og da snakket hun norsk. Hun hentet det jeg spurte om, men da hun kom tilbake, snakket hun engelsk igjen, forteller han.
Selv om han foreløpig har hatt lite utbytte av jakkemerket, er han positiv til tiltaket.
Lilleødegård er selv fra Ukraina og har vært nøye på å snakke norsk hjemme. Hun bestemte seg for å gå med jakkemerket selv.
— Jeg oppdaget at de eneste som var interessert i å starte en samtale med meg var pensjonister, som gjerne sa «hei» utenfor butikken eller da jeg stod og ventet på bussen, sier Lilleødegård.
Populære «buttons»
Selv om effektene lar vente på seg, er interessen for jakkemerkene stor.
— Vi bestilte hundre jakkemerker fra Kirkens Bymisjon og har allerede måttet bestille hundre nye, forteller Lilleødegård.
Flere har tatt med seg jakkemerker for å gi til venner og familie, og mange har spurt om de kan få lage makne. Lilleødegård håper effektene vil komme etter hvert.
— Når du viser at du er interessert i å lære språket, så blir det kanskje enklere for andre å si «hei», kanskje til og med starte en samtale, når de møter deg på butikken eller bussen, håper hun.
