h
Illustrasjonsfoto: Unsplash/Colourbox

Stor oversikt: Slik har det gått med de 400 000 som ble rammet av den første koronabølgen

Av de som registrerte seg som arbeidssøkere under den første koronabølgen, er 4 av 5 ute av ledighetskøen i slutten av november. 15 000 har på nytt blitt rammet i den andre koronabølgen.


Rett før Norge stengte ned i mars, var antallet arbeidssøkere hos NAV på rundt 106 000 personer. I løpet av mars og april ble det registrert nesten 400 000 nye arbeidssøkere. NAV har tatt et dykk i statistikken for å undersøke hvordan det har gått med denne store gruppen med «koronaledige» – både når det gjelder geografi og bransje.

Ulf Andersen, statistikksjef i NAV.

Da restriksjonene ble lempet på, sank ledigheten raskt. I løpet av juni var halvparten av de 400 000 ute av ledighetskøen, og fram til og med oktober har nedgangen fortsatt – men i ulikt tempo rundt i landet.

–  Alle fylker er hardt rammet av koronakrisen, men i befolkningstette områder har det tatt lenger tid før ledigheten har sunket. Særlig i og rundt de store byene har smitten vært størst og smittevernstiltakene vært mest inngripende, sier NAVs statistikksjef Ulf Andersen.

Skal man forstå den geografiske utviklingen, er det særlig tre fylker som gir en god illustrasjon (se også infografikken nedenfor).

  • Oslo har hatt strengere tiltak og ble i særlig stor grad rammet både i første og andre koronabølgen. 29 prosent av de som ble rammet i første koronabølge, er fortsatt arbeidssøkere ved utgangen av november. Oslo er særlig påvirket av at mange fra første bølge også ble arbeidssøkere under den andre bølgen i november.
  • Rogalands utvikling ligger nærmest det nasjonale gjennomsnittet. 20 prosent av de som ble rammet i første koronabølge, er arbeidssøkere også ved utgangen av november.
  • Andelen for Møre og Romsdal er 15 prosent, og her har altså flest av de som ble rammet i mars og april kommet seg ut av ledighetskøen.

15 000 rammet av begge koronabølgene

I starten av november ble på ny smittevernstiltakene strammet inn som svar på den andre smittebølgen. Dette førte umiddelbart til at ledigheten startet å stige etter et halvt år med ledighetsnedgang.

15 000 arbeidssøkere av de som ble rammet av første koronabølgen, ble i november også rammet av den andre koronabølgen. Av de 15 000 som er rammet av begge koronabølgene, er 5 000 bosatt i Oslo og 5 300 er kokker og serveringspersonell.

– Om lag halvparten av de 31 400 personene som registrerte seg som arbeidssøkere i november, ble også rammet av den første koronabølgen. Ettersom det også var en del personer som kom tilbake i jobb, endte den samlede ledighetsveksten på 9 300 flere arbeidssøkere i november, sier Ulf Andersen.

4 av 10 fra den første koronabølgen

Ser man på alle som er registrert som arbeidssøkere hos NAV ved utgangen av november, kom om lag 4 av 10 (85 000) fra den første bølgen, altså i mars og april. De øvrige fordeler seg nesten likt mellom de som har kommet til i etterkant av april i år (56 400) og de som allerede var arbeidssøkere før koronakrisen (54 800).

– Når ledigheten har vokst så mye, er det viktig at vi ikke glemmer at mange allerede var arbeidssøkere da koronapandemien inntraff i mars og har stått lenge uten jobb. Sammenlignet med i fjor er det nesten en tredobling i antallet som har vært arbeidssøkere i mer enn seks måneder, sier Ulf Andersen.

6 av 7 ute av ledighetskøen innen butikk- og salgsarbeid

Smittevernstiltakene har truffet noen næringer mer enn andre. Yrker innen reiseliv, servering, butikkarbeid og servicenæringer hadde den største økningen i antall nye arbeidssøkere i mars og april. Men nedgangen har gått i ulikt tempo i disse næringene, og tiltakene i koronabølge 2 har særlig stor grad rammet serveringsnæringen:

  • For reiseliv og transport, som også inkluderer serveringsnæringen, kom det 61 300 nye arbeidssøkere under den første koronabølgen. Ved utgangen av november er 23 400 (38 prosent) av disse fortsatt registrert som arbeidssøkere. De fleste tilhører yrkesgruppene kokker og serveringspersonell.
  • «Serviceyrker og annet arbeid» består blant annet av renholdere, frisører og ansatte innenfor treningssentre og kulturvirksomhet. Her ble 48 400 arbeidssøkere under den første koronabølgen, og 11 700 (24 prosent) av disse har fremdeles denne statusen i NAVs statistikk.
  • Innen butikk- og salgsarbeid ble nesten 70 000 personer registrert som arbeidssøkere under den første koronabølgen. Av disse har nesten 60 000 forlatt statistikken, slik at kun 14 prosent fra denne næringen fremdeles står i ledighetskøen.

– De siste tallene for både ledighet og smitteutvikling viser utflating og tendenser til nedgang. Men så lenge det ikke blir oppmykinger av dagens smittevernstiltak, som har stor innvirkning på blant annet restauranter, treningssentre og reiseliv, er det tvilsomt at vi vil se noe stort fall i ledigheten ennå, sier Ulf Andersen.


FacebookTwitterLinkedInEmail