h
NYTT NAV-KONTOR: Ved nyttår blir Daniel Berg-Hansen leder for NAV Lillestrøm. Huset bak ham skal bygges om og etter hvert få plass til 200 medarbeidere. Foto: Ida F. Ringnes

Store omstillinger ved halvparten av NAV-kontorene

Ved årsskiftet skal 109 kommuner slås sammen og bli til 43. Parallelt er det stadig vanligere med ett NAV-kontor som betjener flere kommuner.


FÆRRE NAV-kontorer: Fra NAV ble opprettet i 2006 og fram til nyttår er antall NAV-kontorer redusert med omkring en tredel.

Fjorårets fylkes- og regionreform berørte NAV-medarbeidere i alle linjer. I år er det først og fremst NAV-kontorene som blir berørt. 1. januar 2020 er det beregnet at vi har 327 NAV-kontorer – 58 færre enn vi har i dag. Ved utgangen av mars neste år er det trolig bare 307 NAV-kontorer igjen.

Dobbelt så stort NAV-kontor i Lillestrøm

I Akershus fylke – som til neste år inngår i det nye fylket Viken og NAV-regionen Øst-Viken – blir kommunene Fet, Sørum og Skedsmo til den nye kommunen Lillestrøm 1. januar neste år. Dermed etableres også NAV Lillestrøm.

Arbeidet med å etablere det nye NAV-kontoret er for lengst i gang.

Selv om det var strid om kommunesammenslåingen, har prosessen i NAV gått veldig bra, sier den kommende lederen for NAV Lillestrøm, Daniel Berg-Hansen, som i dag leder NAV Skedsmo.

– Våre ansatte har vært veldig engasjerte, og alle er enige om at vi vil skape noe helt på nytt. Målet er å bygge et NAV-kontor med en struktur som møter dagens utfordringer.

Berg-Hansen mener det er helt avgjørende at alle ansatte kommer til orde når et NAV-kontor omorganiseres eller etableres.

– Vi ville vite hva fagekspertene våre på sine felt mente, før vi tok noen beslutninger. Det er en tidkrevende prosess, men det er viktig at alle får anledning til å bli hørt.

Sju nye prinsipper

I fjor høst hadde de et oppstartseminar der de ble enige om at målet rett og slett er å levere Norges beste NAV-tjenester. Gjennom diskusjoner og workshops kom de fram til sju prinsipper for organisering.

Daniel Berg-Hansen har tro på bevegelse i arbeidstiden. Det blir det mer av når NAV Lillestrøm står ferdig. Både han og flere av medarbeidere hans har allerede tredemølle ved pulten.

– «Bruker i fokus» er ett av dem, men det blir fort en floskel hvis man ikke definerer hva det betyr i praksis. For oss har det betydd at vi vil se på tjenestene våre med brukernes øyne, og vi har funnet på en helt ny teammodell som er bygget opp rundt brukernes situasjon.

I NAV Lillestrøm blir den tradisjonelle NAV-strukturen med fagavdelinger erstattet av til sammen 24 team med 7-8 medarbeidere i hvert. Teamlederne har faste møtepunkter for å sikre felles retning og samarbeid.

Det første de nye brukerne møter, er kartleggingsteamet, som skal gjøre en grundig kartlegging av behovet til hver enkelt. Teamet har kompetanse både om sosialtjenesteloven og folketrygden.

– Andre eksempler er Team rekruttering, Team familie, og Team ung. Alle teamene har klart definerte mål, forteller Berg-Hansen.

Denne måten å bygge opp tjenestene på medførte at NAV Lillestrøm ble valgt ut til å bli et såkalt spydspisskontor, som er ment å være en mulig modell for andre NAV-kontorer i Norge.

– Dermed har vi fått hjelp fra tjenestedesignerne i direktoratet for å sikre at tjenestene våre ivaretar prinsippet om «bruker i fokus», og det har vært veldig nyttig, sier Berg-Hansen.

Føler seg trygg

I januar får Berg-Hansen omkring dobbelt så mange medarbeidere, omkring 200, når de ansatte i Sørum og Fet, samt flyktningtjenesten i de to kommunene, kommer til Lillestrøm.

– Jeg føler meg trygg på at dette skal gå veldig bra. Det er god stemning, og medarbeiderne ser fram til at vi så smått kan begynne å flytte sammen i nye lokaler sentralt i Lillestrøm.

At det blir større geografiske avstander for noen brukere og ansatte, tror han ikke blir et problem.

– Avstandene er overkommelige, og vi er mobile og fleksible og kan møte brukere andre steder enn i Lillestrøm når det er hensiktsmessig.

180 NAV-kontorer er berørt

I stortingsmelding nr. 33 2015-2016 vil regjeringen «legge til rette for å videreutvikle partnerskapet om NAV-kontorene», blant annet ved å stimulere til større NAV-kontorer.

Kommunesammenslåinger er én måte å gjøre det på, en annen måte er å inngå vertskommunesamarbeid.

Prosjektkoordinator Harald Falsen

Prinsippet er at en eller flere kommuner avtaler at oppgaver og myndighet delegeres til en vertskommune, som blir arbeidsgiveren til de kommunalt ansatte. NAV-kontorene i kommunene samles i ett kontor, men publikumsmottak og kontorsteder kan opprettholdes. Sammenslåing av NAV-kontorer forutsetter alltid et kommunalt vedtak.

Prosjektkoordinator for etableringsstøtteprosjektet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Harald Falsen, forteller at 97 kommuner er sammen om 35 eksisterende vertskommunesamarbeid i NAV.

– Vertskommunemodellen har blitt en populær samarbeidsmodell for mange kommuner de siste årene, og denne trenden ser ut til å fortsette, sier Falsen.

Omkring 180 NAV-kontorer er berørt som følge av kommunesammenslåinger og vertskommunesamarbeid. Men selv om det blir færre NAV-kontorer, betyr ikke det at det blir færre ansatte.

– Tvert imot. Fylkene bruker en stadig større andel av sine årsverk på NAV-kontorene. De siste årene har andelen økt fra 77 til 80 prosent, sier Falsen.

Seks kommuner med én lokasjon

I Valdresregionen hadde de seks kommunene felles NAV-leder og et interkommunalt samarbeid på plass allerede fra oppstarten i 2009. NAV Valdres ble etablert i Fagernes, med lokasjoner også i de fem andre kommunene.

I 2012 fikk de på plass et vertskommunesamarbeid, som innebærer at Nord-Aurdal er samarbeidspartner på vegne av alle kommunene i regionen.

Leder ved NAV Valdres, Britt Irene Vårvik

Da Britt Irene Vårvik ble leder for NAV Valdres i 2014, fikk hun i oppdrag å evaluere NAV Valdres og måten det ble styrt på.

– Vi brukte fryktelig mye tid på å organisere at det til enhver tid skulle være minst to ansatte på jobb ved alle publikumsmottakene.

Bemanningsproblemene førte etter hvert til at de minste kontorene reduserte åpningstiden til to dager i uka, og de kommunale samarbeidspartnerne opplevde NAV som lite tilgjengelige.

– Etter en grundig evaluering, der jeg blant annet fikk tilbakemeldinger fra både samarbeidspartene og NAV-lederne, konkluderte jeg med at det ville være hensiktsmessig med samlokalisering.

Som sagt, så gjort. 5. mars i fjor ble NAV-kontorene i Sør-Aurdal, Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Etnedal lagt ned. Nå jobber alle 42 ansatte ved NAV Valdres i Nord-Aurdal.

Ingen negative tilbakemeldinger

Etter en del runder med administrativ og politisk ledelse i kommunene der ikke alle var enige om å legge ned NAV-kontorene, har det ifølge Vårvik gått relativt smertefritt etter at beslutningen ble tatt.

– Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Valdres har en spredt bebyggelse, og de som bor her er vant til å kjøre bil for å komme dit de skal. Mange jobber i en annen kommune enn den de bor i.

Vårvik mener hun var heldig med timingen.

– Vi hadde allerede et velfungerende vertskommunesamarbeid på plass, og omtrent samtidig med vår evaluering kom Ekspertgruppas rapport, som anbefalte større og mer robuste NAV-kontorer. De siste par årene har vi dessuten fått bærbare PC-er som gjør at vi kan møte brukerne våre andre steder. Vi har mulighet til å booke møterom i alle kommunene.

Humper i veien

NAV Værnes inngikk et vertskommunesamarbeid 1. januar 2016. Da ble Stjørdal vertskommune for Meråker, Tydal, Selbu og Frosta, med til sammen 70 ansatte.
Dette var før Nord- og Sør-Trøndelag ble ett fylke, så det var mye som skulle på plass i forkant både når det gjaldt det administrative og tekniske.

Leder ved NAV Værnes, Merethe Storødegård

NAV-leder Merethe Storødegård synes det har vært – og er – en del humper i veien.

– Jeg må innrømme at jeg misunner Britt Irene i Valdres, som har ett NAV-kontor og én kommune å forholde seg til. Hos oss er det ikke politisk vilje til å legge ned NAV-kontorer, i hvert fall ikke foreløpig.

I Værnesregionen er det litt forskjellige samarbeidsformer fra kommune til kommune.

– Det blir veldig mange samarbeidsarenaer og møteplasser. Noen ordførere og rådmenn vil ha tett kontakt. Det er også en forventning fra samtlige kommuner om vår deltakelse i kommunale arbeidsgrupper og faste møtearenaer. Dette er utfordrende for våre medarbeidere, som primært skal bistå brukerne med å komme i jobb.

Storødegård synes en av de aller største utfordringene har vært å bygge en felles kultur.

– Det tar tid, og man må ikke undervurdere betydningen av kulturforskjeller.

Er på rett vei

Hennes råd til kommende vertskommuner er at det må være ønsket av alle kommunene, rollen må være klart definert, og man må bruke tid på forankring.
– Og så må teknikken være på plass. Vi har hatt tekniske problemer med videomøter, og budsjettet har vært for lite til at alle har fått bærbar PC.

Til tross for at ikke alt går på skinner, tror Storødegård at de er på rett vei.

– Det har tatt tid og vi er ikke helt i mål, men jeg er veldig glad for å være leder for NAV Værnes, som hver eneste dag sørger for at folk får gode brukeropplevelser. Det er tross alt det viktigste.

FORSKJELLER: Det er først og fremst kystkommuner som er slått sammen. Vertskommunesamarbeid er frivillig. I flere fylker og regioner har det ikke vært  politisk vilje til å inngå den samarbeidsformen.

FacebookTwitterLinkedInEmail