h
TAR DOKTORGRAD I OG OM NAV: Frøydis Bakken benytter seg av muligheten til å ta en doktorgrad som finansieres av hennes egen arbeidsplass og Forskningsrådet.

Tar doktorgrad om unge med arbeidsavklaringspenger

NAV og helsetjenesten bør ha et formalisert samarbeid om å hjelpe unge mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger, ifølge NAV-forsker Frøydis Bakken. Hun er i gang med en doktorgrad som finansieres av egen arbeidsplass og Forskningsrådet.


Til enhver tid mottar 25.000 – 30.000 mennesker i alderen 18-29 år arbeidsavklaringspenger (AAP), som er en midlertidig ytelse for personer med en diagnose som gjør at arbeidsevnen er redusert med minst 50 prosent.
Riktignok har Norge en lav andel unge som verken er i utdanning eller arbeid sammenlignet med andre land, men er AAP rett medisin for unge mennesker med liten eller ingen

Offentlig sektor-PhD (OFFPHD)
  • Offentlige virksomheter kan søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad
  • Doktorgraden skal være relevant for virksomhetens ansvarsområde
  •  Kandidaten må ha opptak til doktorgradsprogram ved en doktorgradsgivende institusjon
  • Ordningen har eksistert siden 2014
  • Forskningsrådet planlegger en ny utlysning tidlig i 2019

Les mer på forskningsradet.no

arbeidserfaring, og får de den hjelpen de trenger? Det er blant spørsmålene Bakken stiller seg.

– Har du funnet svarene?

– Det finnes ingen svar med to streker under, men det forskningen min viser, er at mange av dem har komplekse problemer som de ikke klarer å løse alene. Psykisk sykdom er vanlig, ofte i kombinasjon med vanskelige hjemmeforhold og manglende skolegang. AAP kan derfor ofte være rett ytelse, men hjelpen de får, er ikke alltid nok.

– Hvorfor?

– Fordi oppfølgingen av ungdommene varierer ut fra ressurser og måten NAV-kontorene har organisert arbeidet på. Inntrykket er at NAV-veiledere stort sett har de ressursene som skal til for å følge opp ungdommene og hjelpe dem med andre ting, som for eksempel å finne et sted å bo. Men det som trer ganske tydelig fram, er behovet for et mer koordinert samarbeid med helsetjenesten. Det finnes NAV-kontorer som har såkalte trekant-møter med den unge og fastlegen til stede, og det gjør at de sammen kan komme fram en god plan for veien videre.

I motsetning til sykepenger, der det etter noen uker er krav om dialogmøter mellom lege, den sykmeldte og NAV, finnes det ikke tilsvarende krav for AAP-mottakere.

– Ungdom er en prioritert gruppe i NAV, noe som innebærer at det settes av mer ressurser til oppfølging av de unge. Slik er det ikke i helsetjenesten, sier Bakken.

Mye å hente

At ungdommene har en diagnose, betyr ikke nødvendigvis at de ikke kan jobbe, mener Bakken. Hun tror et samarbeid med helsetjenesten om denne gruppen vil gjøre det lettere å hjelpe de unge videre og hindre at de blir passivisert på AAP.

– Å skulle vurdere hvor mye arbeidsevne en person uten arbeidserfaring har, er en vanskelig oppgave både for helsevesenet og for NAV-veiledere. Alle parter, ikke minst den unge, kan ha mye å hente på et tettere samarbeid.

Unge vil videre i livet

Til vanlig jobber Frøydis Bakken i utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hun skal være ferdig med doktorgradsavhandlingen ved utgangen av neste år. De kvalitative dataene til undersøkelsene har hun samlet inn sammen med en kollega. De har intervjuet 51 personer, deriblant 18 ungdommer, samt NAV-veiledere og ledere ved seks NAV-kontorer, fastleger og rådgivende leger i NAV. I tillegg bruker hun kvantitative data fra NAVs registre.

– Er det andre ting du har funnet ut om unge på AAP?

– Ja. I intervjuene ser vi lite spor av såkalt «naving». I motsetning til hva som ser ut til å være et inntrykk i befolkningen, oppsøker ikke de unge NAV kun for å få AAP. De har tvert imot lite greie på hva de har krav på, og de fleste ønsker hjelp fra NAV til å komme videre i livet og få seg utdanning eller jobb.

Lønnet doktorgrad

Bakken følger det såkalte OFFPHD-ordningen, som gir offentlig ansatte mulighet til å ta doktorgraden på noe som er relevant for arbeidsgiver. Lønnen finansieres av arbeidsgiver og Forskningsrådet. Mens hun tar doktorgraden jobber hun 25 prosent, de resterende 75 prosentene er hun ved OsloMet. Hun synes det er en stor fordel å få mulighet til å ta en lønnet doktorgrad på et tema som er relevant for arbeidsgiveren hennes.

– Det å ha kolleger i nærheten som kan gi meg faglige innspill, er gull verdt.

TAR OGSÅ DOKTORGRAD: Asbjørn Korsbakken, Vegard Havnes von Wachenfeldt, Maria Skarbø Sorgendal, Marius Øien, Mariya Khoronzhevych, Maria Sæther, Espen Steinung Dahl, Karianne Nyheim Stray jobber i NAV og er i gang med doktorgradene sine. Alle finansieres delvis av NAV, med unntak av Korsbakken, som skriver om digitalisering av byggesaker og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

FacebookTwitterLinkedInEmail