h
OPP OG NED: Symboler i rødt, gult og grønt viser hvordan NAV-kontorer ligger an på måloppnåelse.

Teller vi de riktige tingene?

Det er mye som telles og måles i NAV, men det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom høy måloppnåelse og ønskede resultater.


NAV sitter på enorme datamengder som i all hovedsak registreres automatisk i fagsystemene våre. Flesteparten av tallene brukes til statistikk og analyser, for eksempel sykefraværstatistikk, hovedtall for arbeidsmarkedet og antall mottakere av NAVs mange ytelser.
Noen av tallene brukes til å måle om vi bruker pengene riktig.

Alt kan ikke telles

Hver måned utarbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet statistikk for underliggende enheter, med tall som blant annet viser hvor mange saker som er behandlet innen fristen og hvor mange telefoner som er besvart, til leveringstid for hjelpemidler og andel arbeidssøkere som har fått jobb. For å nevne noe.

I den nye rapporten Mål- og resultatstyring i NAV – del II går det blant annet fram at selv om NAV-ansatte stort sett synes de blir målt på relevante parametere, ønsker de å bli mer involvert i arbeidet med å utforme hva de skal måles på. Det går også fram at tellingen har uønskede konsekvenser: Halvparten av respondentene mener arbeidsmiljøet blir påvirket negativt av målinger og rapporteringer.

//

Det er ikke alle mål som bør tallfestes

HANNE NORDHAUG, TILLITSVALGT NAV NTL
Hanne Nordhaug, hovedtillitsvalgt NAV NTL

For det er ikke alt som kan telles. Og hvis man blir mer opptatt av å telle enn av målet med aktiviteten, kan det bli en såkalt målforskyvning, mener hovedtillitsvalgt i NAV NTL, Hanne Nordhaug. Hun var med i arbeidsgruppen som laget rapporten.

– Vi trenger statistikker, men det er ikke alle mål som bør tallfestes. Da risikerer vi at ansatte velger oppgaver ut fra om de gir positive resultater på statistikken, sier Nordhaug.

Ikke sammenheng mellom aktiviteter og effekt

En del av statistikken legges inn i NAV-kontorenes såkalte målekort, som har åtte faste styringsparametere (se faktaboks). Flere av dem dreier seg om å få arbeidssøkere i arbeid. I tillegg kommer kommunale styringsparametere, samt at både NAV-kontorer og fylkene kan legge til parametere ut fra lokale behov. I snitt har fylkene 14,5 statlige parametere.

Men hva forteller tallene?

I artikkelen Mål- og resultatstyring i NAV – kan det bidra til å få flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid? finner artikkelforfatteren ingen signifikant sammenheng mellom det som regnes som god skår på målekortet og høy overgang til arbeid. Tvert imot kan det se ut til at det er en svak tendens til det motsatte.

Færre styringsparametere

Hva NAV skal måles på, er i stor grad politisk bestemt. Hvert år får Arbeids- og velferdsdirektoratet et tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet. Det er ikke alltid samsvar mellom politikernes behov for å gi detaljerte instrukser og forvaltningens ønske om overordnede føringer. Direktoratet lager et mål- og disponeringsbrev som skal ivareta både NAVs og departementets interesser, før det sendes til NAVs fylker og resultatområder.

Arbeids-og tjenestedirektør Kjell Hugvik

Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik, følger opp resultatene på målekortene til blant annet NAV-kontorene. Han begynte i NAV som fylkesdirektør i Nordland i 2010, etter mange år i det private næringsliv. Der var han vant til å fokusere på effekter, og ikke på antall aktiviteter.

– De første årene var det et jag etter gode resultater på målekortene. Ikke så rart, siden det skulle rapporteres helt opp til departementet. Fra 2012 har det blitt stadig færre styringsparametere og mer oppmerksomhet på kvaliteten i arbeidet, sier han.

//

Målekortene er en veldig liten del

KJELL HUGVIK, ARBEIDS- OG TJENESTEDIREKTØR

Hugvik bruker målekortet som ett av flere elementer i styringsdialogene han har med ledergruppen sin.
– Målekortene er en veldig liten del. Vi snakker om hvordan vi jobber og hvordan vi kan heve kvaliteten.

I riktig retning

Ifølge Hugvik har departementet gitt tydelige signaler om at NAV skal styres mindre på detaljer framover. Det er positivt, mener han. Spesielt når det gjelder å få folk i jobb eller utdanning.
– Å måle hva som får folk med nedsatt arbeidsevne i et langvarig arbeidsforhold, er vanskelig. Vi kan telle hvor mange som får seg jobb, men vi vet ikke hvor lenge de beholder den eller hvor mye NAVs innsats betydde.

Han påpeker at det er mange forhold NAV ikke kan påvirke, som for eksempel tilgang på jobber og den demografiske sammensetningen i fylket. Andelen som kommer i jobb er derfor ingen fasit på hvor godt et NAV-kontor jobber.

– Det vi vet, er at tett oppfølging fra NAV også etter ansettelse, er viktig. Vi vet også at god kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet er helt vesentlig. Når det gjelder hvilke tiltak som virker, har vi stor nytte av forskning og evaluering, og ikke minst interne diskusjoner. Utfordringen blir å finne ut hva vi bør måles på fra måned til måned.

Tillitsvalgt Hanne Nordhaug er enig i at det er blitt mindre oppmerksomhet på telling, men påpeker at det fortsatt er et forbedringspotensial.

– Det har skjedd en veldig stor endring fra vi tok opp målstyring første gang for noen år siden. Uenigheten går nå mer på hvor langt vi skal gå i å redusere styringsparametere, og hvilke alternativer vi bør velge. Men dette blir ikke fulgt opp like godt overalt. Mange steder er det fortsatt mye måling av virkemidler og detaljstyring på måltall.

Tilpasses lokale forhold

Økonomi- og styringsdirektør Geir Axelsen

Den nye rapporten om mål- og resultatstyring i NAV er nummer to i rekken. Den første kom i 2015 og resulterte i en rekke tiltak. Også den gangen var fagforeningene med i arbeidsgruppen, som ble ledet av Økonomi- og styringsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Vi har jobbet aktivt i flere år med å forenkle styringen i NAV. Antall styringsparametere er redusert, og framover vil måleindikatorene blir mer tilpasset lokale forhold. NAV-kontorene vil få stor innflytelse på hvordan vi best mulig kan måle den samfunnsmessige effekten av arbeidet vårt, sier økonomi- og styringsdirektør i NAV, Geir Axelsen. //

 

Se også Stortingsmelding 33 (2015-2016): NAV i en ny tid  for arbeid og aktivitet

 

 

 

 

// Styringsparametere på NAV-kontor
De 8 statlige styringsparameterne:
  • Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid
  • Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid
  • Antall formidlinger og fått jobben
  • Andel med gradert sykemelding ved passering 12 uker
  • Andel brukere med avtalt aktivitet
  • Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker
  • Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV
  • Sykefravær for statlig ansatte (felles mål for etaten)

 


FacebookTwitterLinkedInEmail