Utfordringen kom fra Nasjonalt kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, og funnene er publisert i siste nummer av Psykologisk tidsskrift.
Av 248 000 personene med psykiske lidelser som mottar helserelaterte ytelser fra NAV er det over 14 300 som har fått diagnosen personlighetsforstyrrelse.
Tallet kan likevel være langt høyere ettersom bruken av diagnosen blant AAP-mottakere har falt mye de siste ti årene, og vi ser at det tar lang tid i sykdomsforløpet før man får diagnosen. Mange går dermed lenge før de blir diagnostisert, noe som i tillegg til å påvirke behandlingen også kan påvirke oppfølgingen fra NAV.
– Personlighetsforstyrrelser er kjent som «avvik i personligheten». Men disse pasientene har «avvik» på mange andre viktige områder når vi sammenligner dem med andre pasientgrupper, også i forhold til personer med psykiske lidelser generelt. De blir sent diagnostisert, de ender oftere enn andre på AAP og uføretrygd, og svært få av dem klarer å returnere til ordinært arbeid, sier Ulf Andersen.
Lang vei til ordinært arbeid
Av alle pasientgrupper som mottar AAP er dette gruppen med dårligst utsikter i arbeidsmarkedet – de har flest med overgang til uføretrygd og færrest med overgang til arbeid.
– Vi kan se på hvor personer med AAP ender opp når de går ut av ordningen. For personer med personlighetsforstyrrelser ender to av tre på uføretrygd, og kun én av ti var i arbeid seks måneder etter at de gikk ut av AAP, sier Andersen.
For andre grupper er overgang til arbeid betydelig høyere, og overgang til uføretrygd betydelig lavere. Ulf Andersen mener dette peker i dette i retning av at personlighetsforstyrrelser er en diagnose og en sykdom som er svært krevende å behandle og dermed også å bli friskmeldt fra.
– Utsiktene deres til et liv med aktiv deltakelse i arbeidslivet er rett og slett svært lav – og lavere enn alle andre pasientgrupper på AAP, sier han.
Les Ulf Andersens gjennomgang av funnene i artikkelen Personlighetsforstyrrelser i arbeidslivet (psykologtidsskriftet.no)
