h
Bildetekst

Travle dager for direktøren

Enda flere år med ukependling skremte ikke Kjell Hugvik fra å søke jobben som arbeids- og tjenestedirektør.


Det ble rett og slett for fristende å få sjansen til å være med og påvirke norsk arbeids– og velferdspolitikk.

Det er drøye to år siden han ble bedt om å fungere i stillingen som tjenestedirektør da Bjørn Gudbjørgsrud skulle slutte. Planen var å ta permisjon fra jobben som fylkesdirektør i NAV Nordland et års tid.

– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle ha den jobben på fast basis, jeg ville bare ha med meg en nyttig erfaring.

Ekstra dimensjon

For etter å ha ukependlet fra Stavanger til Bodø i fem år mens han hadde det strategiske ansvaret for internkommunikasjon i Statoil, var han ferdig med å jobbe mer enn hundre mil unna der han bor.

Trodde han. Men så skulle det vise seg at omtrent samtidig med at stillingen skulle lyses ut, hadde Sigrun Vågeng takket ja til stillingen som øverste sjef i NAV.

– Hun kom inn med en tydelig retning for NAV, særlig dette med å styrke A-en i «Arbeid». Og det å få lov å være med på å foreslå ny politikk og å gjennomføre det som er besluttet, gjorde at jeg søkte. Å ha en lederstilling på dette nivået, som spenner fra sosiale tjenester til hjelpemidler og arbeidslivspolitikk, er en utfordring som appellerte til meg.

Og han har ikke angret, selv om han synes det har vært en bratt læringskurve.

Det gir  en ekstra  dimensjon å sitte  så nær politiske beslutninger.

– Jeg har en utrolig spennende jobb. Det er ekstremt travelt og med flere parallelle prosesser både i avdelingen og i linja, men jeg trives kjempegodt. Jobben i Nordland var spennende nok, men det gir en ekstra dimensjon å sitte så nær politiske beslutninger.

Han tror det var en fordel at han hadde erfaring fra nettopp Nordland.

– Nordland er Norge i miniatyr, så det var et bra sted å lære. Vi har tungindustri, moderne byer, fiskeri, jordbruk – for å nevne noe – fordelt på 44 kommuner.

Støtteapparat

Da Kjell Hugvik ble ansatt som arbeids– og tjenestedirektør i mars i fjor, fantes det også en assisterende direktør.

Nå er han alene om personalansvaret for til sammen 26 personer: 5 seksjonsledere, 19 fylkesdirektører, direktøren for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, og direktøren for NAV Kontaktsenter.

– Men jeg har et godt støtteapparat og mange flinke folk rundt meg. Alle direktørene er ansvarlige for sine resultatområder. Vi i direktoratet skal styre mindre og lede mer, og direktørene under meg er strategiske ledere med mye ansvar og stort handlingsrom. Jeg følger dem opp med medarbeidersamtaler og resultatdialoger, pluss at vi har jevnlige direktørmøter.

Noe av det første han ville ha slutt på da han begynte i direktoratet, er bruken av er begrepet «ytre etat» om NAVenheter utenfor direktoratet.

– Det vil jeg ikke høre snakk om. Vi er én etat, og sånne begreper er med på å skape avstand. Det merket jeg mens jeg jobbet som fylkesdirektør.

Avstanden mellom direktoratet og resten av NAV er noe Kjell Hugvik prøver å minske.

– Derfor tar jeg med seksjonslederne mine på direktørmøtene. Jeg vil at de skal ha direkte kontakt med de som vet hvor skoen trykker, slik at vi kan tilpasse tjenestene våre bedre.

For det er direktoratets hovedoppgave: Å styrke og støtte linjen, slik at medarbeiderne kan gjennomføre oppdraget de har fått.

Han synes det var en stor overgang å bli sjef over fylkesdirektørene etter selv å ha vært en av dem.

– Jeg identifiserer meg fortsatt med fylkesdirektører, men etter jeg kom hit, må jeg se hele landet under ett. Jeg må forholde meg til at ledigheten øker på Vestlandet, mens etterspørselen etter arbeidskraft øker i nord. Og det er jo ikke bare «min» linje jeg skal ta hensyn til, både Ytelseslinjen og Økonomilinjen er selvsagt med i det store bildet. Derfor er det helt nødvendig å få til en god dialog og høy grad av involvering. Hvis vi ikke involverer, får vi ikke resultater.

Framtiden

Han tror NAVs viktigste oppgaver framover kan oppsummeres med to stikkord. Det ene er «brukere».

– Vi må forstå og utvikle brukerperspektivet. I helsevesenet har de slagordet «Ingen beslutning om meg, uten meg». Jeg synes vi skal ha samme ambisjon, men hva betyr det for oss? Hvordan kan vi involvere brukerne våre mer i beslutninger som angår dem? Vår oppgave er å gi bistand til folk sånn at de kan mestre livet sitt, og da må de få være med på beslutninger som angår dem.

Det andre stikkordet er «medarbeidere».

– Vi er i startgropen av det fremtidige NAV, med regionalisering, flere digitale tjenester, større og færre NAV-kontorer og et slankere direktorat. Skal vi klare dette, må vi utnytte handlingsrommet og mobilisere mer av kompetansen til medarbeiderne våre. Vi er en kunnskapsbedrift, og mye av kompetansen sitter hos dem som møter brukerne våre. For å få enda større kraft må vi slippe til flere talenter.

Jeg tror NAV  kommer til å endre seg mye mer på de neste to-tre årene enn på de ti første.

Til tross for at NAV har vært i kontinuerlig endring siden etableringen i 2006, spår han at de største forandringene kommer i nær framtid:

– Jeg tror NAV kommer til å endre seg mye mer på de neste to-tre årene enn på de ti første.

Sutret

Men hvordan havnet han i NAV? Opprinnelig er han nemlig journalist. Han har vært både nyhetsredaktør og konstituert sjefredaktør i Avisa Nordland, nyhetsredaktør i Nordlandsposten og ansvarlig redaktør i Harstad Tidende.

– Det jeg egentlig ville, var å bli redaktør i avisa Nordland. Den jobben fikk jeg ikke, og da meldte jeg meg til et hodejegerfirma. Jeg ble spurt om jeg ville søke jobben som sjefredaktør i Statoil, men nei, det ville jeg ikke. Etter hvert skjønte jeg at det var en spennende jobb, og redaksjonen jeg skulle lede var faktisk større enn i Nordlandsposten.

Han ble der i fem år. Men ukependlingen fra Stavanger til Bodø ble en påkjenning i lengen. Ikke bare for ham, men også for familien. Med samboer og to små døtre, strakk ikke tiden til.

– Jeg sutret nok ganske mye i den tiden, og til sist sa samboeren min: «Hvis det er så ille å fly verden rundt på business class, så får du finne på noe annet, da!». Dagen etter åpnet jeg avisen og så at de lyste ut stillingen som fylkesdirektør i NAV Nordland. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, så jeg søkte, fikk tilbud om jobben, og sa ja. Det er faktisk en av de beste beslutningene jeg har tatt.//

 

Denne saken ble først publisert i MEMU nr. 2, 2017


FacebookTwitterLinkedInEmail