MEDFORSKERE MED NAV-ERFARING:  Brukermedvirkerne Joachim Stenvold og Oda Lishagen (med ryggen til) er blant de som deltar i opplæringsprogrammet "Samproduksjon i forskning"
MEDFORSKERE MED NAV-ERFARING: Brukermedvirkerne Joachim Stenvold og Oda Lishagen (med ryggen til) er blant de som deltar i opplæringsprogrammet "Samproduksjon i forskning"

Unge brukere og NAV-veileder utdannes til medforskere

To ungdommer og en veileder fra NAV i Gjøvikregionen baner vei og blir medforskere i en samproduksjon med Høgskolen i Innlandet. Målet er å gjøre forskningen mer treffsikker.


– Det er økte forventninger til at brukerne som det blir forsket på skal få økt innflytelse og involveres i hele forskningsprosessen. Da blir det viktig å sette folk med brukererfaring i stand til å gjøre en forskjell som medforskere, sier Ole Petter Askheim.

Han er professor ved Høgskolen i Innlandet og en av initiativtakerne til opplæringsprogrammet «Samproduksjon i forskning». I høst gjennomføres et forsøk der forskere og personer med brukererfaring i sju pågående eller planlagte forskningsprosjekter ved Høgskolen i Innlandet deltar.

Blir kjent med ulike faser i forskning

Fra venstre ser vi kursansvarlig ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Henning Pettersen, NAV-veileder Oda Kristine Sveen og brukermedvirker Oda Lishagen. Bak Sveen står prosjektkoordinator for samarbeidet mellom høgskolen og NAV, forsker og NAV-medarbeider Ingjerd Thon Hagaseth. Ved siden av henne står professor ved HINN, Ole Petter Askheim, og brukermedvirker Joachim Stenvold.

Målet er å finne et felles utgangspunkt for reell samproduksjon i forskningsprosjekter. Opplæringsprogrammet går over tre todagerssamlinger, der man veksler mellom faglige innledninger og dialog og diskusjon i og mellom representantene i forskningsprosjektene. Kursdeltakerne settes i stand til å delta aktivt som medforskere ved å bli kjent med og ha praktiske øvelser knyttet til de ulike fasene av et forskningsprosjekt. De får prøve alt fra utforming av en aktuell problemstilling, til datainnsamling og intervjuer, analyser og hvordan man kan formidle resultater.

I tillegg til en forsker fra høgskolen er tre personer fra NAV i Gjøvikregionen med i prosjektet «Best på aktivitetsplikt»: to unge med brukererfaringer og én veileder.

Unge brukermedvirkere

Formålet for prosjektet «Best på aktivitetsplikt» er å kunne tilby mer differensierte tilbud knyttet til aktivitetsplikten, og tiltak som i større grad er tilpasset de unge brukernes behov, planer og mål. NAV har rekruttert de to unge brukermedvirkerne som deltar i opplæringsprogrammet. Sammen med andre unge mennesker som deltar frivillig i en referansegruppe skal de bidra til å gi økt innsikt og bedre treffsikkerhet i tilbudet til de unge.

– Å delta på kurset er en lærerik erfaring. Opplæringsprogrammet kan nok til tider være litt vel akademisk, men det har vært både nyttig og interessant å høre erfaringer fra brukere som deltar i andre forskningsprosjekter, sier Oda Sollien Lishagen, som er ansatt som ung brukermedvirker i prosjektet.

Kollega Joachim Stenvold er enig og trekker også frem hvor viktig det har vært å få kunnskap fra andre. Han synes dessuten at han har fått bedre innsikt og et større eierskap i til forskningsprosjektet de er en del av.

– Vi må tørre å gi brukerne reell påvirkning

Veileder ved NAV Gjøvik, Oda Kristine Sveen, deltar også i opplæringsprogrammet. Hun synes det har gitt henne økt innsikt og ikke minst kunnskap om et forskermiljø som kanskje kan virke litt fjernt og lite tilgjengelig i det daglige arbeidet som veileder.

– At personer med brukererfaringer, ansatte og forskere deltar på samme nivå er motiverende og har skapt en dynamikk hvor vi alle lærer av hverandre, sier Sveen.

NAV-veilederen er helt sikker på at denne opplæringen både styrker brukerne i sin rolle og bidrar til økt kvalitet på fremtidig forskning.

– Vi må tørre å gi brukerne reell påvirkning, ikke bare med et sitat og navn på blokka.

Har fått en aha-opplevelse

Sveen understreker viktigheten av å møtes som likeverdige parter.

– Det å diskutere utgangspunktet for forskningen, og ikke minst hva vi ønsker å få ut av det i andre enden, har vært nyttig.

Hun mener brukerstemmen litt for ofte kobles på til slutt, rett før forskningssøknaden sendes.

– Ikke av vond vilje, men mest fordi prosessene ikke legges opp til en slik medvirkning tidlig nok. Opplæringsprogrammet har vist oss vei og har nok gitt flere enn meg en aha-opplevelse.


FacebookTwitterLinkedInEmail