Figuren viser oversikt over status for personer i arbeidsfør alder (20-66 år) ved utgangen av 2020. Hver person utgjør 1 prosent. Den stiplede linjen rammer inn de som NAV omtaler som «i utenforskap fra arbeidslivet».
Figuren viser oversikt over status for personer i arbeidsfør alder (20-66 år) ved utgangen av 2020. Hver person utgjør 1 prosent. Den stiplede linjen rammer inn de som NAV omtaler som «i utenforskap fra arbeidslivet».

Utenforskapet fra arbeidslivet svakt ned under pandemien

21 prosent av personer i arbeidsfør alder sto utenfor både arbeidsliv og utdanning ved utgangen av 2020. Antallet har gått svakt ned sammenlignet med situasjonen før koronapandemien, og utgjør nå i underkant av 700 000 nordmenn.


I Norge er det omkring 3,3 millioner personer i alderen 20-66 år. Ved utgangen av 2020 var 692 000 av dem i det NAV omtaler som utenforskap, det vil si at de verken er i et registrert arbeidsforhold, i høyere utdanning, er selvstendige næringsdrivende eller er mottakere av alderspensjon.

De fordeler seg slik:

  • 438 000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, men mottar en trygdeytelse fra NAV til livsopphold (markert i lysegrått i figuren over). Dette tilsvarer 13,3 prosent av alle bosatt i Norge mellom 20 og 66 år, og er opp fra utgangen av 2019 da andelen var 12,6 prosent.
  • 255 000 står utenfor arbeidslivet og høyere utdanning, og mottar ingen trygdeytelse fra NAV (markert i mørkegrått i figuren over). Dette tilsvarer 7,7 prosent av alle mellom 20 og 66 år, og er ned fra utgangen av 2019 da andelen var 9,0 prosent.

Utenforskapet fra arbeidslivet har vært stabilt de siste fire årene

Ved utgangen av 2017 var 700 000 personer i alderen 20-66 år i utenforskap fra arbeidslivet. Dette falt i 2018 til 690 000 personer, for deretter å stige ved utgangen av 2019 til 710 000. I desember 2020, etter at året i stor grad har vært preget av koronapandemien, smitteverntiltak og svært mange permitterte arbeidssøkere, har tallet falt svakt til 692 000. Det utgjør en nedgang på 18 000 fra året før.

Utenforskap //
  • Omfatter personer i alderen 20 til 66 år som verken er registrert med arbeid eller utdanning, eller er selvstendig næringsdrivende. De har heller ikke tatt ut alderspensjon eller offentlig AFP.
  • Analysene bygger på data om personer bosatt i Norge per desember 2020
  • NAV-ytelser («trygd») som erstatter inntekt er: dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sosialhjelp eller stønad til enslig foreldre.

– Det kan virke overraskende at pandemien ikke har ført til en økning i utenforskapet. Årsaken er at vi anser personer med et arbeidsforhold som deltakere i arbeidsmarkedet, selv om de er permitterte fra stillingen sin. Dermed er de ikke i et utenforskap fra arbeidslivet, ettersom de fleste trolig vil komme tilbake til jobben de hadde, sier Ulf Andersen, statistikksjef i NAV.

Totalt 53 000 permitterte arbeidssøkere er i denne analysen registrert med et arbeidsforhold, hvorav de fleste – 45 700 – er oppført med heltidsarbeid. Mange av disse kan ha vært permittert fra sine arbeidsplasser helt siden nedstengningen 12. mars 2020. Til sammenligning var gjennomsnittet for antall permitterte i 2019 på rundt 2 300 personer.

Flere i utenforskap med trygd, færre uten

Sammenlignet med 2019 har det i desember 2020 blitt over 41 000 færre av de som er i utenforskap og som ikke har en trygdeytelse fra NAV. Samtidig har det blitt 23 000 flere som kombinerer utenforskap med en trygdeytelse.

– Antall arbeidsforhold har økt i perioden, noe som skjer fordi arbeidsforholdene til permitterte arbeidstakere står i bero, samtidig som andre virksomheter har fortsatt å ansette gjennom 2020. I tillegg er det blitt flere heltidsstudenter og økt bruk av helserelaterte ytelser. Det vil si at reduksjonen i personer i utenforskap uten trygdeytelse har flyttet seg over til arbeidsforhold, til høyere utdanning, og til trygdeytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, sier Andersen.

Utenforskapet varierer stort rundt i Norge

Ser vi på fylkene, er utenforskap fra arbeidslivet høyest i Agder, med 23,8 prosent av alle mellom 20 og 66 år. Lavest andel finner vi i Vestland med 19,2 prosent. Blant norske kommuner er utenforskapet lavest i Røyrvik i Trøndelag, med 12,8 prosent, og høyest i Dyrøy i Troms og Finnmark med 32 prosent. Det vil si at hver tredje innbygger i Dyrøy mellom 20 og 66 år står uten et arbeidsforhold, ikke er i høyere utdanning, ikke er selvstendig næringsdrivende eller gått av med pensjon før fylte 67 år.

Infografikk over utenforskap i Norge ved utgangen av 2020 etter fylker og kommuner.
Figuren viser oversikt utenforskap i ulike fylker, samt fylket og kommunen med høyest og lavest utenforskap.

Flest unge i utenforskap uten trygd

Ser man på aldersfordelingen kommer et tydelig mønster fram (se figur). Antallet i utenforskap vokser når man nærmer seg pensjonsalder, men samtidig har disse i økende grad inntektssikring gjennom NAV. Dette har sammenheng med at eldre i større grad enn yngre årskull har uføretrygd.

– Unge er en prioritert gruppe når det gjelder oppfølging fra NAV. I tillegg til at tidlig innsats kan forebygge en situasjon der man lever mange år i utenforskap, så er det også slik at yngre i mindre grad har opptjent rettigheter til ytelser som krever forutgående arbeidsinntekt. Det er derfor viktig å bidra til at flest mulig kommer i jobb eller utdanning, sier Ulf Andersen.

Grafikken viser utenforskap i arbeidslivet basert på årstrinn.
Figuren viser antallet personer på hvert årstrinn i befolkningen som er i gruppen utenforskap med trygd og utenforskap uten trygd.

Må gjøre en betydelig innsats

Framover blir det stadig flere eldre som går av med alderspensjon, og parallelt øker den gjennomsnittlige levealderen i befolkningen. Utgiftene til alderspensjon kommer derfor til å øke i flere tiår framover.

– På kort sikt har ikke pandemien ført til økt utenforskap fra arbeidslivet, men det er usikkert hvordan konsekvensene blir på lengre sikt. For å opprettholde velferdsgodene må flest mulig være i jobb, det er viktig både for samfunnet, virksomhetene og, framfor alt for hver enkelt. Det betyr at utdanningssektoren, helsesektoren, NAV og andre må bli mye bedre til å gi tidlig, helhetlig og koordinert innsats for å sørge for at færrest mulig blir stående uten jobb eller utdanning, sier Andersen.

Les også Klassekampens sak om utenforskapstallene.


FacebookTwitterLinkedInEmail