h
NY KARRIERE: Helserekruttene Pål Lindanger (t.v.) og Morten Kvist hadde et sterkt ønske om å jobbe med mennesker. Nå er der halvveis i utdanningsløpet som gir dem fagbrev som helsefagarbeidere.

Valgte å bli helsefagarbeidere: – For meg er det i stor grad et verdivalg

Morten Kvist og Pål Lindanger ble arbeidsledige og tok sjansen på en helt ny karrierevei. – Jeg er takknemlig for å få muligheten til å gå dette utdanningsløpet, sier Kvist.


Menn i helse
  • Er et komprimert utdanningsløp frem mot fagbrev som helsefagarbeider.
  • Bygger på et prosjekt som ble startet i Trondheim i 2010.
  • KS overtok prosjektansvaret i 2014, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Øvrige aktører er kommuner, NAV og fylkeskommuner.
  • Inngår i regjeringens Kompetanseløft 2025.
  • Fikk 20 mill. til utvidelse av prosjektet i regjeringens krisepakke 3 i forbindelse med pandemien. I tillegg er den årlige rammen for 2021 økt fra 6 millioner til 26 millioner.
  • Over 100 norske kommuner garanterer for om lag 400 læreplasser for menn som blir ferdige med utdanningen i 2023.

Rogalendingene Kvist og Lindanger er i begynnelsen av 40-årene, og begge har over 20 år i arbeidslivet bak seg med erfaring fra ulike bransjer. Kvist jobbet som lærer og forlagsredaktør, mens Lindanger har flere år bak seg i oljebransjen, der han jobbet med markedsføring og salg.

– Et verdivalg

Nå er de på god vei til å få fagbrev som helsefagarbeidere gjennom Menn i helse, som er et tilbud til menn mellom 25 og 55 år med en arbeidsrelatert ytelse fra NAV.

Det var onkelen hans som gjorde Kvist oppmerksom på denne muligheten. Det er han glad for.

– For meg har det i stor grad vært et verdivalg. Jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker og er takknemlig for å få muligheten til å gå dette utdanningsløpet. Framtidsutsikter, kontinuitet og sikkerhet er også viktig for meg, sier Kvist.

Både Kvist og Lindanger vektlegger usikkerheten i arbeidsmarkedet og det sterke ønsket om å jobbe med mennesker som viktige faktorer for å ta valget om å bli helsefagarbeider.

Stor bredde i faget

– Utdanningsløpet er hardt arbeid, men hvis du vil. får du det til. Jeg får enorm erfaring gjennom arbeidet og kjenner at jeg er på rett plass. Det er dette jeg vil, sier Kvist.

Etter halvgått løp ser de hvor stort behovet er for helsearbeidere og hvor stor bredde det er i faget. Kvist har nå praksis i en rehabiliteringsavdeling, mens Lindanger er i en avdeling for demente.

– Det er mange muligheter hvis du velger å bli helsefagarbeider. Vi samhandler tett med sykepleiere og leger og ser store fordeler av å ha tidligere arbeidserfaringer og livserfaring i jobben. Omsorg er en stor del av jobben, vi pleier relasjoner til andre mennesker. Vi er tett på og gjør pasientene trygge i sårbare situasjoner, sier Lindanger. ​​​​​​​

Omsorg i en koronapandemi

Gjennom et fylkessamarbeid mellom Rogaland og Vestland stiller 12 kommuner opp med praksisplasser og læreplasser for «egnede og motiverte menn som er interessert i å ta fagbrev som helsefagarbeidere». Pål Lindanger (t.v.) og Morten Kvist og  er to av dem.

I tillegg til praksis og læring har de også måtte forholde seg til koronapandemien.

– Vi har strenge smitterestreksjoner på skolen og på jobb, men i noen jobbsituasjoner er det ikke mulig å holde avstand. Jeg vil ikke være den som smitter andre og tenker mye på hvem jeg omgås privat og i klasserommet. Vi har et stort ansvar fordi vi jobber med personer i risikogrupper, sier Lindanger.

Viktig med veiledning fra NAV

Lindanger søkte jobber da han, gjennom media, ble oppmerksom på Menn i helse. Han ba om et møte med NAV-veilederen sin for å se på mulighetene for at han kunne delta i prosjektet.

– Det er mye som skal klaffe, både støtte fra familien og en plan for økonomien i årene utdannelsen varer. Derfor var det utrolig viktig for meg å få et møte med veilederen min om denne muligheten. Vi gikk gjennom økonomien og hva løpet innebar. Det gjorde meg sikrere i valget, forteller Lindanger.

Kartlegger interesser

Håkon Henne jobber som veileder ved NAV Randaberg. Han er godt kjent med Menn i helse og de gode mulighetene for arbeid etter utdanningsløpet.

//

– Det er mye som skal klaffe, både støtte fra familien og en plan for økonomien i årene utdannelsen varer. Derfor var det utrolig viktig for meg å få et møte med veilederen min om denne muligheten.

PÅL LINDANGER, HELSEREKRUTT

– I veiledningen legger jeg stor vekt på å kartlegge interesser, og ut fra dette se på hvilke muligheter arbeidssøkeren har. Det er ofte flere og sammensatte årsaker til at en person ikke kan gjøre det han eller hun gjorde før. For meg er det viktig å få praten i gang om interesser og hva arbeidssøkeren tror han eller hun kan være egnet til, utenom bransjen de er kjent med fra før.

Håkon Henne, veileder ved NAV Randaberg

Henne forteller at han og arbeidssøkeren prøver å finne alternative jobber.

– Er arbeidsmarkedet vanskelig for én type jobb, prøver vi å finne andre muligheter. Menn i helse er et alternativ for de som kan tenke seg en karriere i den retningen. Behovet for fagpersoner i bransjen er så stort at du nærmest er garantert jobb. Flere kvinner ønsker seg også et slikt tiltak, forteller Henne.

Informasjonsmøter og nye kull i 2021

Erfaringer viser at Menn i helse er et attraktivt tiltak. Til nå har 430 menn tatt fagbrev, og over 90 prosent har en jobb de kan leve av.

I januar og februar er det informasjonsmøter rundt om i landet for å få flere deltakere. I 2021 er ambisjonen 18 klasser rundt om i landet. Målet for 2021 er at ca 500 menn får prøvd seg som helserekrutter til våren.

 

 


FacebookTwitterLinkedInEmail