h
Grafikken viser hvordan ledigheten utvikler seg sammenliknet med smittenivået, og den viser hvilke perioder det har vært innskjerpede smittevernstiltak (grå felt).

Vesentlig langsommere vekst i ledigheten enn i den første koronabølgen

I den første koronabølgen vokste ledigheten 30 ganger raskere enn så langt i bølge nummer to.


5. november varslet regjeringen en rekke nasjonale tiltak for å møte den økende smittetrenden i samfunnet. Omtrent samtidig ble det innført strengere tiltak noen steder lokalt, blant annet i Oslo og Bergen. Tiltakene førte umiddelbart til at ledigheten startet å stige, etter et halvt år med ledighetsnedgang.

Til tross for at antall bekreftede smittede er høyere nå enn under den første koronabølgen, er Norge milevis fra samme vekst i ledigheten som det man så i mars og april.

– Mens antallet arbeidssøkere steg med vanvittige 305 700 på tre uker i mars, så har antallet vokst med 10 300 på tre uker i november. Sagt på en annen måte: Ledigheten steg 30 ganger raskere i den første koronabølgen, sier NAVs statistikksjef Ulf Andersen.

I november har ledighetsveksten vært størst for unge, samt innen reiseliv og transport. Denne yrkeskategorien inkluderer serveringsnæringen, der antallet permitterte økte med 50 prosent på to uker i november.

Profilbilde Ulf Andersen
Ulf Andersen, statistikksjef i NAV

Smittetallene må ses i lys av at det gjennomføres langt flere koronatester nå enn i mars. I tillegg er ledigheten i november på et høyt nivå – høyere enn under finanskrisen, mens ledigheten var på et lavt nivå før koronakrisen inntraff i mars.

– Bedre rustet

Tiltakene var mer inngripende 12. mars enn hva de har vært så langt i november for mange arbeidsgivere, noe som særlig påvirker endringene i ledigheten.

– Likevel kan man tolke ledighetstallene dithen at samfunnet har lært mye av de siste månedene og er bedre rustet i møte med en ny koronabølge. Politikerne kan nå sette inn mer målrettede tiltak, vi har mer kunnskap om smittehåndtering og bedrifter landet rundt har tilpasset driften til utstrakt bruk av hjemmekontor, sier Ulf Andersen.

I slutten av oktober var det 111 400 langtidsledige arbeidssøkere, sammenlignet med 40 400 i fjor. Dette utgjør en vekst på 176 prosent fra oktober i fjor – nesten en tredobling.

– At det nå er en ny vekst i ledigheten er særlig bekymringsfullt med tanke på de som nå har gått arbeidsledige lenge. Det forlenger ledighetsperioden for mange og øker risikoen for varig utenforskap, sier Ulf Andersen.

Mer enn seks av ti arbeidssøkere er nå langtidsledig, som vil si at de har vært en del av ledighetskøen i minst seks måneder.

Kan bruke ledighetsperiode til kompetanseheving

– I NAV følger vi nå utviklingen på arbeidsmarkedet tett og forbereder oss på ulike scenarier under den andre koronabølgen. Det som uansett virker svært sannsynlig, er at ledigheten ikke vil være tilbake til nivået vi hadde før koronakrisen før tidligst i 2022. I tillegg til jobbsøking, kan det for mange derfor være lurt å bruke tiden til kompetanseheving, sier Ulf Andersen.

Regjeringen har satt inn flere tiltak for å gjøre det enklere å utvikle egen kompetanse. Som en midlertidig ordning har det så langt under korona vært mulig å kombinere dagpenger og utdanning, og på utdanning.no finnes oversikt over tilgjengelige kurs og utdanninger. I tillegg har NAV i forslag til statsbudsjett fått økte midler til arbeidsmarkedstiltak.


FacebookTwitterLinkedInEmail