h
GJELD: Mange av de som søker om økonomisk rådgivning har flere kredittkort. Foto: Colourbox

– Vi må tørre å spørre om økonomi

Hvert år kommer om lag 30 000 personer til gjeldsrådgivere i NAV for å få økonomisk rådgivning. Forbrukslån er en stadig vanligere årsak til at folk får problemer med økonomien.


Profilbilde av Else Jensen og Anita Strømsvåg
GJELDSRÅDGIVERE: Else Jensen og Anita Strømsvåg

NAV Tromsø har tre ansatte som arbeider med økonomisk rådgivning på heltid. Anita Strømsvåg og Else Jensen har arbeidet med gjeldsrådgivning i mange år.

– Vi har venteliste på gjeldsrådgivning. Antallet søkere har økt hvert år. I 2016 hadde vi 220 søkere, i år ser vi ut til å få 360 søkere, sier Strømsvåg.

Norske kommuner er pålagt å tilby økonomisk rådgivning til personer med økonomiske problemer. NAV har nesten 400 årsverk knyttet til økonomisk rådgivning. I tillegg til møter med rådgivere håndterte NAV nesten 24 000 henvendelser på telefon og chat i fjor.

Høy forbruksgjeld

De som kommer til Strømsvåg og Jensen har gjerne mange lån, både forbrukslån og kredittkortgjeld. Rapporten «Finansielt utsyn» fra Finanstilsynet viser at forbruksgjelden til nordmenn har økt med 11 milliarder siden i fjor, og at det stadig er flere som ikke greier å betjene forbrukslånene sine.

// ØKONOMISK RÅDGIVNING I NAV
  • Om lag 400 ansatte arbeider med økonomisk rådgivning i NAV
  • Årlig mottar NAV over 50 000 henvendelser om økonomisk rådgivning
  • Rådgivning via telefon og chat eller i personlige møter
  • det finnes tips og råd på nav.no

Les mer om NAVs gjeldsrådgivning

Fra høsten 2019 tilbyr OsloMet videreutdanning i økonomisk rådgivning, et studie rettet mot NAV-ansatte. Studiet er initiert og finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Det er forbrukslån som er den store synderen, der er veksten dobbelt så stor som på boliglån. Mange har ikke oversikt over hvor mye gjeld de har, fordi de har sluttet å åpne alle brevene de får. De kommer gjerne med bæreposer med brev som vi må se på sammen, sier Strømsvåg.

– Sammenlignet med tidligere, er det oftere personer med fast inntekt som har pådratt seg for høy forbruksgjeld. Blant annet er det mye spillavhengighet. Det er også flere eldre personer enn før, sier Jensen.

Det første NAVs gjeldsrådgivere gjør når folk ber om økonomisk rådgivning, er å gå gjennom inntekter og utgifter.

– Så setter vi opp et budsjett, for å se om vi må be namsmannen om å endre noen tvangstrekk. Deretter skaffer vi en oversikt over all gjelden de har. Dette kan ta noen uker, fordi vi må hente inn informasjon fra innkreverne, forteller Strømsvåg.

– Når vi har fått oversikt, setter vi opp en nedbetalingsplan. Utgangspunktet er at all gjeld skal betales, sier hun.

Motiverer dem til å holde motet oppe

Strømsvåg forteller at i mange tilfeller er gjelden så stor, eller overskuddet så lite, at gjeldsofrene ikke klarer å betjene den. Da må de prøve å få til en gjeldsordning med kreditorene.

– Dette kan man gjøre på egenhånd, eller via namsmannen, men før man kan få hjelp av namsmannen må man ha prøvd å få til en avtale med kreditorene selv. Vi kan hjelpe til med å forhandle med kreditorene, sier Strømsvåg.

Dersom forhandlingene ikke fører frem, kan man søke om frivillig eller tvungen gjeldsordning via namsmannen, men kriteriene er strenge.

– I de tilfellene der søkerne ikke kvalifiserer til å få en gjeldsordning er det lite vi kan gjøre, bortsett fra å få korrigert lønnstrekkene som er pålagt fra namsmannen, slik at de kan sitte igjen med nok penger å leve for. Og så motiverer vi dem til å holde motet oppe, til å ikke ta opp ny gjeld og til å fortsette å åpne brevene de får og svare på dem.

Forebygging er viktig

Både Jensen og Strømsvåg kunne tenke seg mer ressurser til å arbeide forebyggende.

– Vi må starte tidlig. Nå er det et opplegg på ungdomsskolene her i fylket, der Sparebank Nord-Norge holder et tretimerskurs for elevene. Men det burde vært en større innsats i skolene, slik at unge står bedre rustet til å håndtere økonomien på egenhånd, mener Strømsvåg.

Også internt på NAV-kontoret prøver de å arbeide forebyggende.  Veilederne på kontoret har fått beskjed om at de kan få råd hvis de har brukersaker de har behov for å diskutere.

– Vi ønsker at økonomi jevnlig skal være et tema i brukermøtene. Vi må inn så tidlig som mulig, og må derfor tørre å spørre om økonomien deres. Jeg bruker å si at økonomien har en så stor rolle i et menneske sitt liv, at hvis man ikke har kontroll på den så er det veldig vanskelig å bruke energi på å prøve å bli frisk, eller følge opp arbeidstiltak, sier Anita Strømsvåg.


FacebookTwitterLinkedInEmail