h

– Vi skal fortsette å banke på døren til arbeidsgivere

– Selv om NAV og tiltaksarrangører kan samordne seg bedre, er det brukernes behov som må stå i sentrum. Og det er å få hjelp til å komme i jobb.


To nye NAV-finansierte undersøkelser tar for seg NAVs arbeid med å inkludere folk som står langt fra arbeidslivet. Begge rapportene ble omtalt av Velferd/Dagens perspektiv i forrige uke.

– De aller fleste er fornøyde

Jan Erik Grundtjernlien

I SINTEFs Arbeidsinkludering – med arbeidsgiverne på laget kommer det blant annet fram at noen arbeidsgivere synes det er for mye pågang av både tiltaksarrangører og NAV-veiledere.
Leder for virkemiddelseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Jan Erik Grundtjernlien, er godt kjent med problemet.

– Dette er ikke noe nytt, og jeg kan forstå arbeidsgivere som synes det blir for mange som oppsøker dem for å høre om de kan ta imot en person som følges opp av NAV. Min erfaring er at de fleste arbeidsgivere er fornøyde med NAVs innsats. At noen er misfornøyde er for øvrig ikke gjort til noe stort poeng i SINTEFs undersøkelse.

Prøver ut ulike modeller

Det viktigste for arbeidsgivere er at både NAV og våre tiltaksleverandører opptrer så profesjonelt som mulig , mener Grundtjernlien.

– Kontakten må oppleves som relevant for arbeidsgiverne og at de ser at NAVs og våre samarbeidspartneres innsats er en ressurs. Derfor prøver vi ut ulike modeller for å komme tettere på arbeidsgiverne. Vi har blant annet etablert prosjektet «Vi inkluderer», som er et samarbeid med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene for å se på hvordan arbeidsinkluderingsbedriftene og NAV best kan samarbeide for at bedriftene i enda større grad åpner dørene.

//

Det viktige er ikke hvem som tar initiativet, men at det blir gjort på en profesjonell måte.

JAN ERIK GRUNDTJERNLIEN

Han understreker også at arbeidsgiverne har et ansvar:

– Mange personer NAV følger opp har falt ut av arbeidslivet. Noe av årsaken kan også ligge hos arbeidsgiverne.

– Jobber profesjonelt og metodisk

Grundtjernlien er opptatt av at det ikke må bli for mange regler, rutiner og rollebeskrivelser.

– Vi må ikke la dette bli en debatt om hvordan vi skal holde igjen. Selv om enkelte arbeidsgivere synes det kan være brysomt at de får henvendelser fra både NAV og tiltaksarrangører vi samarbeider med, skal vi fortsette å banke på dørene. Det viktige er ikke hvem som tar initiativet, men at det blir gjort på en profesjonell måte.

Han trekker fram NAVs mange jobbspesialister, som jobber etter metoden «supported employment», som i korte trekk går ut på å få folk som står langt unna arbeidslivet i jobb. Både arbeidssøkeren og arbeidsgiveren får tett oppfølging fra NAV.

– Jobbspesialistene våre jobber profesjonelt og metodisk og har fått veldig gode tilbakemeldinger. Dette er en metodikk vi vet virker.

Skal bruke lønnstilskudd oftere

De siste årene har NAV jobbet systematisk for å forbedre kunnskapen om og kontakten med arbeidsgivere i hele landet. Alle veiledere i NAV skal ha «inkluderingskompetanse», også de som ikke jobber tett med arbeidsgivere.

– Det er fortsatt variasjon i NAV når det gjelder hvor trygge og kompetente vi er i kontakten med arbeidsgivere. Vi er i gang med å øke den generelle kompetansen på dette området, sier Grundtjernlien.

Den andre undersøkelsen som ble omtalt, er Probas Oppfølgingstiltak i og utenfor NAV – Ulike veier til arbeidsinkludering?. Her kommer det fram at det nå nedlagte forsøket «AAP som lønnstilskudd» hadde best effekt for å få folk i jobb, selv om deltakerne fikk mindre oppfølging enn i de andre tiltakene.

– Her er det lønnstilskuddet som slår inn, ikke at de får lite oppfølging. For er det noe vi vet, så er det at tett oppfølging er en viktig suksessfaktor, sier Grundtjernlien. – Samtidig vet vi at lønnstilskudd i mange tilfeller ender med ansettelser. Lønnstilskudd er noe vi kommer til å bruke vesentlig mer av framover, og det er et av de viktigste virkemidlene i Inkluderingsdugnaden. Selv om det er dyrt på kort sikt, er det lønnsomt i lengden.


FacebookTwitterLinkedInEmail