h
NTNU FORSKER PÅ MI: Doktorgradsstudentene Magnus Standal og Vegard Foldal og professor Roar Hagen er spent på resultatene.

Vil finne ut om veiledningsmetode virker

Motiverende intervju (MI) er en veiledningsmetode som skal motivere til atferdsendring. Men får metoden sykmeldte raskere i jobb? Det vil NTNU finne ut, i tett samarbeid med NAV Trøndelag.


MI er en veiledningsmetodikk som er tatt i bruk av NAV-veiledere over store deler av landet. Ved å gjennomføre veiledningssamtaler etter en spesiell struktur og metodikk skal brukerne selv komme fram til beslutninger, i stedet for at veilederen foreslår løsninger.

Skal komme fram til egne valg

Opprinnelig var MI brukt i NAVs satsing «Arbeid og psykisk helse», men de siste årene har veiledere ved NAV-kontorer brukt metodikken også i samtaler med andre brukergrupper.

Ingunn Frengen, MI-veileder ved NAV Falkenborg

I samarbeid med NAV Trøndelag har NTNU skreddersydd et MI-kurs for NAV-veiledere. Omkring 80 veiledere har tatt kurset, som gir 10 studiepoeng.

Ingunn Frengen er veileder ved NAV Falkenborg. Hun har tatt kurset og synes hun har utviklet seg som veileder etter hun begynte med MI.

– Vi veiledere har lett for å bli litt for ivrige. Gjennom MI har jeg lært meg å være litt tilbakelent, sier Frengen.

Må vite om det virker

Spørsmålet er om MI har effekt eller ikke. For selv om veilederne synes metodikken er god, betyr ikke det nødvendigvis at folk kommer raskere i jobb. Derfor deltar NAV Trøndelag i en NTNU-studie som skal se på eventuelle effekter MI har på langtidssykmeldte.

– Veiledere som har gått på kurset er som regel veldig begeistret, men vi må vite om det virker, for det koster både i form av penger og avsatt arbeidstid å utdanne veiledere i MI, sier Heidi Fossen, koordinator for forskning og utdanning ved NAV Trøndelag og NTNUs kontaktperson i prosjektet.

Heidi Fossen, NAV Trøndelag

Målet med NTNU-studien er å finne ut om MI bidrar til å korte ned sykefraværet, eller om en vanlig veiledningssamtale gjør samme nytten. Det kan også være at verken MI eller samtaler påvirker lengden på sykefraværet.

Tre grupper

Arbeidstakere som har vært sykmeldt i 8 uker blir invitert til å delta i NTNUs studie. Foreløpig har omkring 440 takket ja. Totalt håper de å få med 750 deltakere i studien. De blir delt tilfeldig inn i tre like store grupper. To av gruppene blir innkalt til samtaler etter 14 og 16 ukers sykmelding. Deltakerne i den ene gruppen får en vanlig samtale med en veileder, mens i den andre gruppen møter de en MI-veileder. For å være sikre på at MI-veilederne faktisk bruker MI-metodikken i NTNU-studien, blir samtalene sendt til Bergensklinikken, som analyserer dem.

Den tredje gruppen får såkalt «ordinær oppfølging fra NAV», som betyr at NAV normalt ikke innkaller til noen møter i denne perioden.

Underveis i studien skal de sykmeldte besvare flere spørreskjemaer, pluss at forskerne intervjuer dem og spør hvordan de synes samtalene har vært. I tillegg blir det tatt ut data fra NAVs registre i opptil to år før og to år etter undersøkelsen.

Åtte veiledere er med

Stine Solheim, veileder NAV Falkenborg

Åtte veiledere fra NAV-kontorer i Trøndelag deltar i prosjektet. Ingunn Frengen er blant de fire som skal bruke MI, mens Stine Solheim er blant de som skal ha «vanlige» samtaler.

– Mye av MI-metodikken har man med seg i vanlige veiledningssamtaler, så min oppgave er å ikke bruke MI strukturert, sier Solheim.

En MI-veileder skal stille åpne spørsmål, gi bekreftelser, reflektere og oppsummere samtalen.

– Vi skal ikke gi råd, men be om lov til å informere om hva NAV kan bidra med av tiltak og virkemidler. Så er det opp til den sykmeldte å ta stilling til om dette kan være nyttig. Det tydeliggjør at den sykmeldte sitter ved roret i egen sak, sier Frengen.

– Rart NAV ikke har tatt kontakt

Studien blir grunnlaget for to doktorgrader (ph.d.) ved NTNU.

Vegard Foldal, tidligere NAV-ansatt og i gang med doktorgrad ved NTNU

Vegard Foldal ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie har tidligere jobbet med som veileder i NAV. Nå er han i gang med en doktorgrad som blant annet skal se på hvordan sykmeldte opplever oppfølgingen fra NAV, særlig MI-veiledningen:

– Jeg ønsker å finne ut hvilke konsekvenser MI-veiledning har for dem. Resultatene er viktig med tanke på hvordan NAV kan følge opp sykmeldte på best mulig måte.

Martin Standal skal bruke studien til sin doktorgrad ved Institutt for psykologi. Den bygger han blant annet på en intervjustudie om hvordan sykmeldte opplever situasjonen etter ti ukers sykmelding.

Martin Standal tar doktorgraden ved NTNUs institutt for psykologi

– Det viser seg at det handler om mye mer enn bare helse. Mange blir sittende for seg selv og mister den sosiale delen av livet sitt. Det er også knyttet skam til det å være sykmeldt, sier Standal. – En annen ting som er interessant, er at de sykmeldte synes det er rart NAV ikke har tatt kontakt på dette tidspunktet.

Er spent på funnene

Professor ved Institutt for psykologi og kontaktperson for MI-studien, Roger Hagen, er spent på resultatene.

– Det er gjort mye forskning på MI, men ikke på sykmeldte. OsloMet er i gang med en lignende undersøkelse, men de forsker bare på sykmeldte med muskel- og skjelettdiagnoser.

At det blir slutt på å utdanne NAV-veiledere i MI ved NTNU hvis metodikken viser seg ikke å ha effekt, bekymrer ham ikke.

Roger Hagen, professor ved Institutt for psykologi NTNU

– Hvis det viser seg at bare det å snakke med folk tidlig øker sjansen for å komme tilbake til jobb, er det kjempefint og et viktig funn. NAV har ansvar for å bruke pengene riktig, og det er veldig bra at avgjørelsene tas på bakgrunn av dokumentert kunnskap, sier Hagen.

Hva hvis det har effekt?

I NAV Trøndelag er de like spente.

– Jeg tror det er gull verdt hvis vi hadde innkalt sykmeldte til en tidlig samtale, kanskje allerede i forbindelse med aktivitetskravet etter åtte ukers sykmelding. Vi har anledning til å innkalle sykmeldte til samtaler utenom det pålagte dialogmøte etter 26 uker, men fordi det ikke er et krav, har vi sjelden tid til å prioritere det, sier Ingunn Frengen.

Stine Solheim nikker.

– Verken den sykmeldte eller samfunnet er tjent med unødvendig lange sykefravær. Det blir derfor veldig spennende å se resultatene av studien. Og ikke minst: Hvis det viser seg at MI eller samtaler bidrar til å korte ned sykefraværet, vil det i så fall få konsekvenser for sykefraværsoppfølgingen i NAV?

SPENTE: NAV-veilederne ved NAV Falkenborg, Ingunn Frengen og Stine Solheim, er spente på resultatene av NTNUs studie. Det er også koordinator for forskning og utdanning i NAV Trøndelag, Heidi Fossen (t.h.).
Motiverende intervju (MI)
  • er en samtalemetodikk som også kalles «motiverende samtale»
  • er utviklet av psykologene William R. Miller og Stephen Rollnicks
  • går ut på å fremkalle motivasjon for endring
  • brukes som veiledningsmetodikk av NAV-veiledere over hele landet
NTNUs MI-forskning
  • Studien skal se på effekten av MI for folk som har vært sykmeldt i over 8 uker.
  • Hovedansvarlig for studien er forskningsgruppe «Sosialepidemiologi, arbeid og helse» ved Institutt for samfunnsmedisin og ledes av professor Egil Fors.
  • Varer fra 2016-2020 og gjøres i samarbeid med NAV Trøndelag.
  • 1. januar 2018 ble sykmeldte og NAV-veiledere koblet på.
  • Prosjektet støttes økonomisk av Norges forskningsråd

 


FacebookTwitterLinkedInEmail