Vår forskning viser at det ikke skal så mye til for å endre kursen. En god plan for endring av hverdagsvaner gjorde at unge arbeidsledige kom raskere i jobb.

Tett oppfølging fra jobbspesialister får utviklingshemmede i jobb, men det gjenstår mye før de har samme muligheter som andre med nedsatt arbeidsevne.

Vårt forsøksprosjekt viser at et tett samarbeid mellom NAV-veiledere og virksomheter fikk to av tre i jobb, og begge parter økte sin kompetanse om arbeidsinkludering.

De positive effektene av mangfold i arbeidslivet løftes frem av næringslivsledere, organisasjonskonsulenter og politikere. På arbeidsplassene er det flere nyanser, viser vår forskning.

Som alle andre behandlingsformer, har også en sykmelding virkninger og bivirkninger.

Når NAVs brukere synes de blir sett og hørt av en veileder som har tid til dem, opplever de hjelpen som god.

NAV-ansatte er stort sett positive til aktivitetsplikten for unge mottakere av økonomisk sosialhjelp, mens blant mottakerne er bildet mer sammensatt. Også innholdet i aktivitetene varierer mye mellom NAV-kontorene.

Selv om AAP som lønnstilskudd ser ut til å være det oppfølgingstiltaket som har størst effekt for å få folk i jobb, er det også andre dimensjoner som spiller inn for å måle suksess.

Stadig flere digitale tjenester og kommunikasjonskanaler i NAV påvirker ikke bare brukere og veiledere, men også mellomledernes rolle.

Norske myndigheter har problemer med å gjøre seg forstått. De løses ikke ved å velge den enkleste av to alternative formuleringer.

Digital kommunikasjon mellom brukere og NAV-veiledere gjør veilederen mer tilgjengelig, men brukeren blir mindre synlig. Det skaper dilemmaer for NAV-veiledere.

Etter skolegang og i møte med NAV, blir dørene til de vanlige bedriftene lukket for psykisk utviklingshemmede.

Bedrifter som ser et handlingsrom for å inkludere unge, er de som lykkes best med dette arbeidet. NAV bør derfor hjelpe hver enkelt bedrift med å utforske mulighetene som finnes.

Politikk og tenesteutvikling har aldri vore så kunnskapsbasert som den er i dag, men kunnskap er berre ei av fleire kjelder når politikk skal utformast.

Det er ikke olje eller fisk som blir Norges viktigste ressurs i fremtiden. Det er data.

Både Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har høyere ledighet enn før oljekrisen, men de fleste har fått seg ny jobb.

Hvorfor er det da tabu å være arbeidsledig?

Fastlegene strever med å balansere hensynene til pasienten, samfunnet og seg selv.

Når politikerne vil gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet, må de også akseptere at det er lov å prøve og feile.

Arbeidsgivere mangler redskapene og støtten de trenger for å gi enda flere personer en mulighet.

I løpet av relativt få år vil Norges befolkning og arbeidsliv være til dels dramatisk endret. Det får konsekvenser for oss i NAV.