Arbeidsinkludering: Hybridmodell førte til samskaping

https://memu.no/wp-content/uploads/2020/02/Spjelkavik-e1580890763832.jpg
Øystein Spjelkavik
seniorforsker AFI, OsloMet

Vårt forsøksprosjekt viser at et tett samarbeid mellom NAV-veiledere og virksomheter fikk to av tre i jobb, og begge parter økte sin kompetanse om arbeidsinkludering.

I løpet av de siste årene har NAV ansatt jobbspesialister som gir individuell oppfølging i egen regi. Et nytt FoU-prosjekt viser at inkluderingskompetanse kan anvendes og utvikles av langt flere i NAV. Modellen i prosjektet legger opp til at NAV-veiledere i et utvalg brukersaker har tettere arbeidsrettet oppfølging ved mer målrettet og metodisk bruk av mentor enn hva som ellers er vanlig.

Positive erfaringer

Mentor er intern støttespiller i virksomheten for kandidaten og en aktiv samarbeidspartner for veilederen. Brukerne i prosjektet hadde store problemer med å få innpass i arbeidslivet. Med utgangspunkt i deres ønsker og interesser oppsøkte veilederne virksomheter hvor det var vilje til å ha en forpliktet mentor. Vi kalte tilnærmingen en ”hybridmodell” fordi NAV-veilederen drev ordinær saksbehandling med alle sine brukere, men var mer aktiv og utadrettet mot arbeidslivet i 1 – 5 utvalgte saker.

//

Veiledernes tette oppfølging av mentorene bidro til at de blir tryggere og mer dedikert i oppfølgingen av kandidaten, og både mentorer og arbeidsgivere rapporterer om positive erfaringer.

ØYSTEIN SPJELKAVIK, SENIORFORSKER

Ifølge lokalprosjektene har 43 NAV-ansatte vært direkte involvert, 30 fra NAV-kontorer lokalkontor og 13 fra NAVs arbeidslivssentre. Av 49 brukerne fikk 36 fikk ansettelse, 2 fikk læreplass og 2 gikk til utdanning. De fleste inkluderingsforløpene startet med arbeidstrening. 45 mentorer ved 39 arbeidsplasser var involvert. Arbeidsplassene representerer et bredt spekter av bransjer i små, hovedsakelig private, virksomheter.

Veiledernes tette oppfølging av mentorene bidro til at de blir tryggere og mer dedikert i oppfølgingen av kandidaten, og både mentorer og arbeidsgivere rapporterer om positive erfaringer.

Forutsetter interesse, tid og ressurser

Er dette mulig for NAV-veiledere med store porteføljer? Svaret er både ja og nei. Modellen forutsetter prioriterte tidsressurser og et tilstrekkelig antall veiledere, slik at det blir et fagfellesskap som utvikler og forbedrer praksis i oppfølgingen av mentorer. I prosjektet var det frivillig rekruttering av veiledere, slik at det var de spesielt interesserte veilederne som var med. De gir uttrykk for at tilnærmingen har styrket deres kompetanse i arbeidsrettet oppfølging. De har fått bedre kunnskap om både arbeidssøkernes og arbeidsgivernes utfordringer og muligheter på arbeidsplassen. De har også mer kunnskap om hva mentorer kan mobilisere av støtte på arbeidsplassen og hva slags støtte de trenger fra NAV-veilederne. Dette er viktig kunnskap ved inkluderingskompetanse.

Regelmessige fagmøter var viktige arenaer for fagutvikling og fokusendring. Det bidro til at kompetanseutviklingen kom store deler av NAV-kontoret til gode og medførte et fokusskifte i brukeroppfølgingen i retning av å involvere seg mer aktivt og støtte opp om oppfølgingen som foregår på arbeidsplassen. Veilederne framhever lederstøtte som en forutsetning for hybridmodellen.

Flere i arbeid og økt inkluderingskompetanse

Hybridmodellen kan:

• styrke relasjonen mellom NAV og virksomhetene gjennom at de sammen utvikler inkluderingskompetanse både i virksomhetene og på NAV-kontorene

• være en bro mellom saksbehandlermodellen og jobbspesialistmodellen

• utvikle interne fagutviklingsarenaer i NAV knyttet til konkrete brukerbehov i arbeidsinkluderingen

• skape økt forpliktelse for arbeidsinkludering i virksomhetene gjennom samarbeidet mellom mentor og NAV-veileder

• utvikle naturlig bistand i arbeidsorganisasjonen som er nær kandidaten, i arbeidsorganisasjonen, i det psykososiale arbeidsmiljøet, med reelle arbeidsoppgaver, og skape økt bevissthet om, og kompetanse på, arbeidsinkludering

• øke overgang til arbeid for den aktuelle brukergruppen

Modellen bidrar til å overføre kunnskap om brukeren til arbeidsplassen, den bidrar til utvikling av tillit og mer fleksibel innsats knyttet til utfordringer i arbeidsinkluderingen, og den bidrar til tettere kobling mellom støtteapparatet og arbeidslivet for brukere med omfattende støttebehov. Dermed utvikler NAV og virksomhetene sin inkluderingskompetanse.

Rapporten Arbeidsinkludering og mentor. Inkluderingskompetanse gjennom samskaping er publisert på hjemmesiden til OsloMet.

Forskningen er finansiert av FoU-midler fra NAV.


FacebookTwitterLinkedInEmail