Bedrifter må se unge som en ressurs, ikke risiko

https://memu.no/wp-content/uploads/2018/10/Holte_Solberg_til-NAV-redigert-1.jpg
Astrid Solberg og Kari Anne Holte
Norce

Bedrifter som ser et handlingsrom for å inkludere unge, er de som lykkes best med dette arbeidet. NAV bør derfor hjelpe hver enkelt bedrift med å utforske mulighetene som finnes.

I et forskningsprosjekt finansiert av NAV undersøkte vi arbeidsgivernes opplevde risiko ved å inkludere unge som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Prosjektet, som het «Unge – Ressurs eller risiko», fokuserte på arbeidsgivernes syn på unge som potensielle arbeidstakere, på organisatoriske betingelser for inkludering og på samarbeidet med NAV. Vi intervjuet bedrifter som hadde ulike erfaringer med inkludering av unge.

Tre stikkord for å lykkes

Ett fellestrekk hos bedriftene med gode erfaringer med inkludering av unge, er at de evner å se et handlingsrom for dette arbeidet i organisasjonen. Dette handlingsrommet består av tre forhold: organisering, planmessighet og kultur for inkludering.

Organisering handler om hvordan organisasjonen sentralt avsetter ressurser og rom for å jobbe med inkludering. En stor bedrift kan ha en egen funksjon for dette arbeidet, som kan bidra til metodikk, oppfølging og opplæring av egne ansatte i inkluderingsarbeidet. Mindre bedrifter kan ha ildsjeler som får ressurser til dette arbeidet.

Med planmessighet mener vi at bedriftene har utviklet en systematikk i inkluderingsarbeidet. De bruker formaliserte og ikke-formaliserte grep i tilretteleggingen mellom den unge, dens oppgaver og omgivelsene. En side ved dette er hvordan de vurderer de sosiale omgivelsene der de unge skal ha sitt arbeidsmiljø.

Arbeidsgivere som lykkes med inkludering, klarer å identifisere oppgaver som den unge mestrer, men som samtidig er utfordrende nok til at den unge får en utvikling og opplevelse av å være til nytte. I mindre bedrifter som har lite rom for å bruke ressurser på inkludering, er det også helt essensielt at oppgavene den unge får faktisk er et reelt bidrag til bedriftens verdiskaping.

Det tredje forholdet vi peker på er kultur. Bedriftene som er gode vektlegger hvordan de ansatte er imøtekommende og viser vilje til å hjelpe. Noen av disse bedriftene er tydelige på at dette handler om kultur og kulturbygging over tid. De fremhever hvordan ledere må gå foran som gode eksempler i møte med den unge.

Et like viktig aspekt er hvordan bedriftene involverer ansatte slik at de får eierskap til inkluderingsarbeidet. Dette kan handle om at ansatte blir involvert i utvelgelse og får ansvar for opplæring. Dette kan både være positivt for faste ansatte som kan få nye utfordringer, men det kan også oppleves som en ekstra belastning, noe som må anerkjennes i organiseringen.

Nært samarbeid med NAV

Bedriftene med positive erfaringer med inkludering av unge forteller at nært samarbeid med NAV er viktig, og at NAV har god kjennskap til bedriften og dens handlingsrom. I dialogen med bedrifter er det viktig at NAV etterspør de ulike sidene ved handlingsrommet, samt de ansattes holdning til å bidra i inkluderingsarbeid.

Det å sette av tid til å bli kjent med bedriftens kjerneoppgaver er spesielt viktig, slik at NAV kan «matche» unge med arbeidsplassen og oppgavene. For bedriftene med manglende inkluderingserfaring kan NAVs bidrag være å utforske handlingsrommet, slik at de sammen kan finne frem til meningsfylte oppgaver som gir den unge en mestringsopplevelse.

Tett oppfølging

Mangel på erfaring i rollen som arbeidstaker gjør at det er mange ferdigheter den unge skal tilegne seg i den første tiden i jobb. Arbeidsgiverne vi har intervjuet mener tett og god oppfølging er viktig. Dette er noe som krever både ressurser og gode rutiner. Noen av bedriftene har over tid utviklet en systematikk for inkluderingsarbeidet, der tett oppfølging av den unge er sentralt. NAV kan med sine virkemidler bidra på dette området. I mentorordningen vil for eksempel den unge få en tettere oppfølging ved at arbeidsgiveren får fristilt ressurser til denne oppgaven.

I prosjektet har vi identifisert bedrifter som lykkes og som har en lav terskel for å rekruttere unge. Disse bedriftene ser hvordan de unge kan være en ressurs, ikke en risiko. NAV sitt bidrag vil være å hjelpe flere bedrifter til denne innsikten.

 

Les mer om forskningsprosjektet og rapporten Unge – ressurs eller risiko?

 

Kari Anne Holte skal snakke om «hvordan lykkes med inkludering av unge på arbeidsplassen?» på konferansen Unge i arbeidslivet, som går 24. og 25. oktober.


FacebookTwitterLinkedInEmail