Det enkle er ikke alltid det beste

https://memu.no/wp-content/uploads/2019/08/Ida-Seljeseth-foto-UiO-e1564986630720.jpeg
Ida Seljeseth
Doktorgradsstipendiat i Retorikk og språklig kommunikasjon, UiO

Norske myndigheter har problemer med å gjøre seg forstått. De løses ikke ved å velge den enkleste av to alternative formuleringer.

Hver dag går rettigheter, tid og penger tapt på grunn av misforståelser mellom forvaltningsorganer, og mellom forvaltningsorganer og folk.

En utdatert forståelse av hva klarspråk er

I NOU 2019:5, som ble lagt frem 14. mars, foreslås en helt ny forvaltningslov. Det er skjellsettende, sist gang et lignende arbeid ble gjort var Forvaltningslovkomiteen på 50-tallet.
At det foreslås en «klarspråkparagraf» er både spennende og gledelig. Forslaget til ny forvaltningslov er etterlengtet. Dessverre ser den ut til å være basert på en utdatert forståelse av hva klarspråk er.

//

Det er en grov forenkling å redusere klarspråkarbeid til valget mellom alternative formuleringer.

IDA SELJESETH, DOKTORGRADSSTIPENDIAT, UIO.

I forslaget er det en bestemmelse om forvaltningsspråk i § 8 som lyder slik:
«Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottageren».

Merknaden til bestemmelsen slår fast at «forvaltningsorganet i valget mellom to eller flere alternative formuleringer, skal bruke det som fremstår som enklest å forstå for gjennomsnittspersonen».

Gjennomsnittspersonen er svært atypisk

Det er en grov forenkling å redusere klarspråkarbeid til valget mellom alternative formuleringer. Og det er en grunn til at vi ikke lenger forsøker å finne formuleringer som er forståelige for en gjennomsnittsperson, som er en som har gjennomsnittlig utdannelse, alder, saksforståelse, språkkompetanse og erfaring. Gjennomsnittspersonen er svært atypisk, og de aller fleste vil enten forstå mindre eller mer enn henne.

Derfor jobber vi heller med tekstlige kvaliteter, som at teksten skal være mulig å finne og finne frem i. At den skal inneholde den informasjonen den trenger for å kunne brukes, i en brukbar rekkefølge. At informasjonen i teksten skal presenteres på en slik måte at leseren kan stole på at hun har forstått den, og være trygg på at hun har all den informasjonen hun trenger.

Språkets mening er noe vi forhandler frem

Ved Universitetet i Oslo opprettes nå Norges første klarspråk-bachelor for å dekke behovet for klarspråkkonsulenter i offentlig sektor.
I Sverige har de holdt på med systematisk klarspråkarbeid siden 40-årene. Der har de tilbudt utdanning som språkkonsulent siden 1970-tallet, og språkkonsulentstudiet tilbys i dag ved fire universiteter.
I den svenske Språklagen § 11 heter det at «språket i offentlig verksamhet ska vara vårdat, enkelt och begripligt» – det skal være «velstelt» eller «lagt omsorg i», enkelt og mulig å forstå.

Vi kan forskjellige ting

Om språket er klart og fremstiller saken presist, er avhengig av øyet som leser, av hjernen som forsøker å skape mening. Språk er noe vi lærer. Språkets mening er noe vi forhandler frem på mer eller mindre subtile måter. I et land med så høy lesekyndighet som Norge, er det ikke «store variasjoner i personers språklige kyndighet» som er hovedproblemet for norsk forvaltningskommunikasjon, men det at vi lever i et spesialisert samfunn. Vi kan forskjellige ting. I et spesialisert samfunn er språket en av de få felles kompetansene vi har, et av de ytterst få verktøyene vi kan bruke for å formidle vår egen kunnskap og forsøke å tilegne oss andres.

Problemene kan løses

Kommunikasjonsutfordringene til forvaltninga består i mange tilfeller i å finne ut hvilken sakkunnskap de kan forvente at leseren allerede har, hvilken kunnskap teksten må formidle og hvordan teksten kan formidle denne kunnskapen på en måte som gir mening utenfor eget fagfelt.

Problemene kan løses ved å skrive tekster som forklarer hvorfor de er relevante, som er utformet med utgangspunkt i hva de skal brukes til og som er seg bevisst hvorfor de blir lest.

I det videre arbeidet med lovens § 8 andre avsnitt oppfordrer jeg Justis- og beredskapsdepartementet til å søke oppdatert spesialistkunnskap utenfor eget fagfelt.

Dette er en forkortet versjon av kronikken Ny forvaltningslov, gammeldags klarspråkforståelse, som sto i Morgenbladet 18. april 2019.


FacebookTwitterLinkedInEmail