Eie først – Barna først: Lavinntektsfamilier fikk bedret boforhold og økt livskvalitet

https://memu.no/wp-content/uploads/2021/04/anne.gronseth-inn.no_-e1619008065958.jpg
Anne Sigfrid Grønseth
professor, Høgskolen i Innlandet

En ny modell hvor lavinntektsfamilier får kjøpe bolig i stedet for å leie, ga mange positive ringvirkninger.

Det siste tiåret har antallet barn som vokser opp i familier med lav inntekt i Norge økt og anslås til å være 9–10 prosent. Det har også vært en økning i antall barn som bor trangt og i leieboliger. Særlig barn påvirkes av bomiljøet de vokser opp i; det har innvirkning på skoleprestasjoner, utdanning og hvordan det går med dem senere i livet. Bosituasjonen kan også være til hinder for foreldrenes overgang til arbeid eller aktivitet.

En alternativ boligmodell for lavinntektsfamilier

Kongsvinger kommune prøver ut boligmodellen «Eie først/Barna først», som går ut på at svært vanskeligstilte familier får tilbud om lån til å kjøpe bolig via Husbanken. Disse familiene har verken utdanning eller arbeid og kvalifiserer i utgangspunktet ikke til startlån i Husbanken fordi de ikke kan dokumentere at de kan betale ned gjelden. Målet er at foreldrene kommer i arbeid og vil klare å betjene lånet etter de første 8 årene med avdragsfrihet.

I samarbeid med SINTEF har vi sett på hva denne boligmodellen betyr for familiene. Vi har intervjuet fem av familiene som deltok i prosjektet, samt to som jobber med prosjektet i NAV Kongsvinger og to som har fulgt dette arbeidet i Husbanken.

Mange gode ringvirkninger

Resultatene er entydig positive. Modellen gir deltakerne en stabil bosituasjon i en større bolig og med en bedre kvalitet enn da de leide. Her kan de skape et hjem; pusse opp og innrede etter eget ønske. De synes de er enklere å etablere gode rutiner i hverdagen. Flere opplever å ha bedret sin sosiale posisjon og føler de har blitt en mer «normal familie» og «lik andre». Det ser også ut til at de motiveres av å kunne generere boligkapital og arv til neste generasjon. En av familiene sa det slik:

«Dersom vi leier, så blir bare pengene borte, mens hvis vi eier, så blir det på en måte vårt og vår eiendom, så det kan hjelpe barna våre.»

Flere av familiene forteller om fellesskap med naboer og bedre samarbeid med skole og barnehage. Totalt sett opplever familiene ro, lettelse og mindre stress, som igjen har ført til bedre livskvalitet. Når det gjelder barna, viser det seg at flere av dem har fått bedre skoleresultater, og at de i større grad tar med venner hjem.

Tett oppfølging og godt samarbeid er en forutsetning

En utfordring med «Eie først»-modellen ser ut til å være at mange av familiene trenger grundig og tett oppfølging i starten. Det kan være nødvendig med et godt samarbeid mellom ulike aktuelle kommunale tjenester i NAV, barnevernet og kommunelegen. Det kan også være nyttig med et samarbeid med flyktningekoordinator med tanke på at flere av familiene er flyktninger. Et viktig moment er nødvendig kunnskapsoverføring internt i kommunen, slik at den allsidige kompetansen og metoden kan brukes i prosjektet selv om ildsjelene forsvinner.

Engasjement og interesse er viktig

Utvikling av verktøy kan være et svar på dette, for eksempel verktøy for oppfølging av vedlikehold, samt sjekklister og prosessveiledere.

Men det krever mer enn praktiske verktøy. For å lykkes, kan det se ut til at det kreves en interesse for og en vilje til å engasjere seg i familienes opplevelser og vansker. Det innebærer også å gi dem en tidsmessig romslighet som gir anledning til å forstå og imøtekomme familienes særlige situasjon og behov. Dette er en vanlig føring for sosialt arbeid, men dette blir særlig viktig gitt de komplekse og krevende ambisjonene i «Eie først».

Kan være vanskelig å finne egnede boliger å kjøpe

En utfordring for denne modellen avhenger av det lokale boligmarkedet. I Kongsvinger stiger prisene på de mest sentrale boligene. Dette kan gjøre det vanskelig å finne egnede boliger familiene kan ha råd til å kjøpe. De vil måtte kjøpe mindre boliger, eller boliger som ligger langt fra sentrumsfunksjoner. Det kan derfor være aktuelt for kommunen å vurdere andre alternativer for denne gruppen. Mange av de positive sidene vil kunne oppnås også om familiene får gode nok, store nok og sentrale nok utleieboliger som de får leie på lang sikt.

Se hele rapporten Eie først – Barna først: Hvilken betydning har selveid bolig for livskvaliteten i lavinntektsfamilier? (pdf) 


FacebookTwitterLinkedInEmail