Mange unge trenger hjelp og veiledning for å bli klar for arbeidslivet. De går fra en skolehverdag der mye er planlagt og til en viss grad tilrettelagt av andre, til en hverdag der det er forventet at de selv tar ansvar og viser initiativ.
Arbeidsledighet byr på spesielt store utfordringer, med få faste holdepunkter i hverdagen. Det kan bli vanskelig å holde fast på en struktur som gjør det mulig å delta på NAV-aktiviteter, møte opp på tidlige jobbintervju, og til syvende og sist komme seg på jobb hver dag. I disse korona-tider med permisjoner, eller for den saks skyld, hjemmekontor, er det sikkert mange som kjenner seg igjen i at det kan være krevende å skape gode rutiner for å holde produktiviteten og humøret oppe.
En plan for hverdagsvaner
I samarbeid med NAV Hordaland har vi i FAIR Insight Team ved NHH studert om det å lage en plan for hverdagsvaner kan være til hjelp for arbeidsledige unge i aldersgruppen 15-29 år. Deltakerne ble invitert til å delta i studien ved hjelp av en SMS med lenke til et spørreskjema. 688 takket ja, og disse ble tilfeldig delt inn i tre grupper.
Resultatene fra eksperimentet viser at selv enkle grep kan gjøre en forskjell.
Den første var kontrollgruppe, og fikk bare spørsmål om bakgrunn, slik som alder og utdanning. Den neste gruppen fikk i tillegg spørsmål om deres vaner innenfor søvn, trening, og rus, hvor fornøyde de er med sine vaner på disse områdene, og et skjema der de kunne skrive ned en plan for de kommende ukene.
Den siste gruppen fikk i tillegg en oppmuntrende ukentlig påminnelse om planene de hadde lagt.
All kommunikasjon skjedde digitalt, via smarttelefon, og involverte ikke noen form for kontroll eller involvering av NAV-veiledere. Utgangspunktet var å undersøke om det var mulig med enkle grep å få til endringer på et såpass komplisert område som arbeidsløshet. Vi kan tenke på det som en nudge, altså et forsiktig dult for å unngå langvarig arbeidsledighet.
Mange ville endre vanene sine
Det første vi så var at deltakerne ga uttrykk for at de ønsket å endre hverdagsvanene, spesielt ønsket de å legge seg tidligere og trene mer, mens bare et fåtall ga uttrykk for at rus var et problem.
Men veien fra planer til praksis kan selvsagt være lang, og dessuten er det jo ikke gitt at man får seg en jobb, selv med orden på hverdagen. Man kan kanskje si at det å stå opp tidlig er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å skaffe seg en jobb.
For å evaluere effekten av eksperimentet sendte vi ut to spørreundersøkelser, én måned og seks måneder etter oppstarten. Her spurte vi om hverdagsvanene, jobbsøking og livskvalitet. Videre samlet vi inn data fra NAV om deltakerne fremdeles mottok ytelser fra NAV, og om de hadde fått seg jobb.
Fra spørreundersøkelsene ser vi at nudgen fungerte godt: det er en tendens til at de la seg tidligere og trente mer, i tråd med planene. Vi finner ingen ekstraeffekt av påminnelsen; det er altså selve planleggingen som ser ut til å ha vært viktig her.
Flere kom i jobb
De mest spennende resultatene er imidlertid det vi finner fra NAVs registere. Her kommer det tydelig frem at det å legge en plan for hverdagsvanene har ført til at ungdommen både kom seg raskere i jobb og jobbet mer. Vi ser også at planene førte til nedgang i bruk av dagpenger. Siden det var tilfeldig om deltakerne havnet i kontrollgruppen eller i en av plangruppene, kan vi slå fast at de positive endringene skyldes selve planleggingen for hverdagsvanene.
Resultatene fra eksperimentet viser at selv enkle grep kan gjøre en forskjell. Dette betyr selvsagt ikke at det er alt som skal til. Opplæring og veiledning er viktig for å ta steget fra arbeidsledighet til arbeid. Men en plan for gode hverdagsvaner kan komplettere de mer tradisjonelle tiltakene som NAV tilbyr unge mennesker uten jobb. Kanskje på tide å revidere aktivitetsplanen?
Rapporten Planer for gode vaner: Et felteksperiment mot arbeidsledighet er skrevet av Kjetil Bjorvatn, Mathias Ekström, Anne Karen Guro Hadland og Armando José Garcia Pires.
