Fastleger i skvis

https://memu.no/wp-content/uploads/2018/05/nilsen_stein-foto-Anne-Sidsel-Herdlevær.jpg
Stein Nilsen
Fastlege og rådgivende overlege i NAV

Fastlegene strever med å balansere hensynene til pasienten, samfunnet og seg selv.

I min doktorgradsavhandling Allmennlegers erfaringer som portvakt – utfordringer, håndtering og konsekvenser har jeg undersøkt hvordan allmennleger prøver å manøvrere mellom å ivareta pasienters individuelle ønsker og samfunnets regelverk og prioriteringer.

I to delstudier har jeg spurt fastleger om hvordan de håndterer pasientenes ønske om sykmelding ved «medisinsk uforklarte plager og symptomer» (MUPS).

Unngår konfrontasjoner

Undersøkelsene viste at allmennlegene synes disse sykmeldingsvurderingene var en vanskelig oppgave fordi de savnet objektive tegn til sykdom, og de valgte derfor å stole på pasientens fremstilling. De ble også påvirket av andre forhold, som pasientens evne til å vekke tillit, tidligere kjennskap til pasienten og om sykmeldingen var et ledd i en behandling. Legene vedgikk også at de kunne være ettergivende overfor krav om sykmelding for å unngå konfrontasjoner.

Ettersom legene skal ivareta ansvaret både overfor den enkelte pasient og samfunnet, ble de spurt om hvilke strategier de bruker når de forhandler med sine pasienter om sykmelding ved MUPS. Legene gav uttrykk for at langvarige sykmeldinger for pasienter med MUPS kunne være uheldig, og de beskrev hvordan de benyttet en «gi og ta»-strategi når de forhandlet med pasienten om sykmelding. Strategien gikk ut på å bygge en allianse med pasienten ved å vise forståelse og etterkomme ønsket om sykmelding, for i neste omgang å prøve å bringe pasienten tilbake i arbeid så raskt som mulig.

Selvbebreidelser

I en tredje studie ble allmennlegene ble spurt om hvilke erfaringer de har når de, ut fra faglig velbegrunnede vurderinger, sier nei til pasienters uttrykte ønsker. Pasientenes ønsker kunne dreie seg om alt fra utredning og behandling til sykmelding og førerkort. Da kom det fram at avvisningene ofte endte i uavklarte konflikter eller direkte konfrontasjoner, noe som kunne skape sterke negative følelser hos legen og føre til grubling og selvbebreidelser. Slike hendelser kunne også medføre at lege-pasient-forholdet ble skadelidende eller ødelagt.

//

Oppgaven som portvakt har vært en naturlig del av allmennlegens funksjon over mange tiår, men rollen er kommet under press

STEIN NILSEN, FASTLEGE OG RÅDGIVENDE LEGE I NAV

Intervjuene viste at mange fastleger ønsker å unngå konflikter med pasientene sine. I noen tilfeller lar de pasientene få viljen sin ved for eksempel å skrive ut medikamenter, attester eller sykmeldinger, selv om de innerst inne ikke synes det er riktig.

Portvakt under press

Oppgaven som portvakt har vært en naturlig del av allmennlegens funksjon over mange tiår, men rollen er kommet under press. Allmennlegen prøver å ta hensyn til både lege/pasient-forholdet, egne følelser og jobbtilfredshet og en riktig fordeling av helse- og velferdsgoder.

De helsepolitiske signalene de siste årene har etter min mening økt pasientenes forventning om at det er deres krav og ønsker som skal ha førsteprioritet. Samtidig forventer myndighetene at fastlegene skal bidra til for eksempel å begrense bruken av antibiotika og redusere sykefraværet og bruk av spesialisthelsetjenestene.

Trenger et tydelig mandat

Vi lever i en tid der «kunden alltid har rett», men pasienter er ikke kunder. Politikerne må gå ut offentlig og tydeliggjøre fastlegenes funksjon som portvakt ved å gjøre det klart både for leger og pasienter at dette er en ønsket samfunnsrolle, slik at pasienter ikke tror at de bare kan «gå og sykemelde seg».

Allmennlegens forutsetninger for å løse portvaktoppdraget bør styrkes. Dette kan skje gjennom styrket faglig kompetanse i klinisk kommunikasjon og konflikthåndtering. Allmennlegene trenger også en tryggere faglig, etisk forankring og et tydeligere overordnet mandat fra myndighetene til å utøve portvaktoppdraget.

 

Foto: Anne Sidsel Herdlevær


FacebookTwitterLinkedInEmail