1. Permitteringer skjøt i været
Etter hvert som mange næringer helt eller delvis stengte ned, kom et ras av permitteringer. På det høyeste hadde vi 276 400 permitterte arbeidstakere i Norge (i uke 17). 358 000 arbeidstakere har etter 12. mars sendt søknad om dagpenger ved permittering, og i tillegg til dette er det andre permitterte, slik som studenter som ikke registrerer seg hos NAV fordi de ikke har rett til dagpenger. 23. juni er det 158 900 permitterte arbeidssøkere registrert hos NAV.
2. Tidenes høyeste arbeidsledighet
Norge gikk fra 106 200 arbeidssøkere registrert hos NAV til 432 700 arbeidssøkere i påskeuka, noe som tilsvarer 15,4 prosent av arbeidsstyrken. Tallet har siden falt, og 23. juni var antallet 289 000. Den ekstreme ledighetsveksten ga oss den høyeste ledigheten siden 1930-tallet.
3. Eksplosjon i søknader om dagpenger
Én uke etter 12. mars hadde NAV mottatt 183 000 søknader om dagpenger – om lag 100 ganger så mange som samme uke i 2019. Under finanskrisen tok det cirka ett år før vi fikk inn like mange. Så langt har NAV mottatt totalt 478 000 søknader om dagpenger etter 12. mars.
4. Høye utbetalinger til arbeidstakere
Siden koronakrisen startet og fram til 1. juli har NAV utbetalt 20,1 milliarder kroner til arbeidstakere på grunn av ledighet, fordelt på 7,3 milliarder i lønnskompensasjon til permitterte og 12,8 milliarder i dagpenger og forskudd på dagpenger. I tillegg har NAV utbetalt 604 millioner til selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Til sammenligning utbetalte NAV 9,1 milliarder kroner i dagpenger i løpet av 2019. Utbetalingene på grunn av ledighet er dermed allerede over dobbelt så høye på 15 uker med koronakrise som i løpet av hele 2019.
5. Store strømmer inn og ut av ledighetskøen
Totalt 441 300 personer registrerte seg som arbeidssøkere hos NAV i etterkant av 12. mars og frem til nå. 258 500 av disse er ute av ledighetskøen, noe som innebærer at over halvparten av de «koronaledige» nå er ute av ledighetskøen. Det betyr også at 182 800 «koronaledige» fortsatt er registrert hos NAV – i tillegg til de fleste av de som var arbeidssøkere før koronakrisen.
Hvor går så veien videre?
Det er fortsatt et godt stykke igjen til vi har et arbeidsmarked tilsvarende det vi hadde før koronakrisen. Målt som andel av arbeidsstyrken utgjorde antall arbeidssøkere 3,8 prosent i januar i år. Selv de mest optimistiske scenarioene for utviklingen i antall arbeidssøkere tilsier at vi ved utgangen av 2020 sannsynligvis fortsatt er på nivå med det vi hadde på det høyeste under finanskrisen og oljeprisfallet, da andelen nådde 5,2 prosent. Vi kan tidligst forvente et «friskmeldt» arbeidsmarked mot slutten av 2021.
Men selv om arbeidsledigheten fortsatt er høy, så går det i riktig retning: Vår beste spådom for neste år er at bruttoledigheten i gjennomsnitt vil være rundt en tredjedel av hva den har vært på det høyeste under koronakrisen – og nesten tilbake til situasjonen før koronakrisen mot slutten av 2021.
