For de som melder seg som arbeidssøkere hos NAV er veilederen ofte den første personen de møter. Veiledere bistår arbeidssøkere med å finne jobb, samtidig som de vurderer andre tiltak og stiller krav til aktivitet. Man tenke seg at veiledere derfor har en sentral påvirkning på arbeidssøkeres utfall. Det kan også tenkes at det finnes systematiske forskjeller mellom individuelle veiledere – noen veiledere har bedre kunnskap, mer erfaring, motivasjon og personlige egenskaper som gjør dem bedre i stand til å veilede.

Internasjonalt er det forsket mye på betydningen av veiledere i arbeidsformidlingen, men det er lite kunnskap om betydningen til veiledere i NAV. Vi har forsøkt å fylle dette kunnskapshullet på to måter: Først ved å undersøke hvordan arbeidssøkere typisk tildeles til veiledere på de ulike NAV-kontorene, dernest ved å kvantifisere hvilken betydning kjennetegn ved veiledere og arbeidssøkere har for om, eller hvor raskt, arbeidssøkere returnerer til jobb.

De fleste får nå tildelt en veileder ut fra fødselsdato

For å få svar på det første spørsmålet sendte vi i juni 2019 ut en spørreundersøkelse til samtlige NAV-kontorer. Resultatene viste at de fleste NAV-kontorer fordelte arbeidssøkere til veiledere etter en regel basert på arbeidssøkers fødselsdato, men at denne praksisen var innført i nyere tid. Tidligere var fordelingen mer skjønnsbasert. Undersøkelsen viste også at selv i dag avviker mange kontorer fra disse reglene i enkelte situasjoner (inhabilitet, sykdom, stor arbeidsbelastning og lignende).

En regel basert på fødselsdato er gunstig fra et forskningsperspektiv fordi den sikrer at det er nærmest tilfeldig hvilke personer en veileder får ansvar for. Avviker man derimot systematisk fra denne regelen har vi en utfordring: Da kan det hende at flinkere veiledere blir tildelt vanskeligere saker eller omvendt. Hvis det er tilfellet, er det krevende å fastslå om det er kjennetegn ved den arbeidssøkende eller ved veilederen som gjør at arbeidssøkeren kommer raskere tilbake i jobb enn andre arbeidssøkere ved det samme kontoret.

Veilederforskjeller forklarer lite

I våre data ser det ut til at den mekaniske datoregelen ikke blir benyttet for et vesentlig mindretall av sakene. På tross av denne utfordringen forsøkte vi å kvantifisere betydningen av henholdsvis arbeidssøkers og veileders karakteristika for fremtidige arbeidsmarkedsutfall. Resultatene viser at sentrale kjennetegn ved arbeidssøker, slik som alder, utdanning og tidligere arbeidserfaring, forklarer en vesentlig del av variasjonen i hvor fort de arbeidssøkende kommer tilbake i arbeid. Kjennetegn ved veileder forklarer derimot lite av denne variasjonen: Veilederforskjeller forklarer bare 1-3 prosent av den totale variasjonen i arbeidssøkeres utfall.

Vesentlige forskjell fra resten av Skandinavia

Resultatene vi finner skiller seg vesentlig fra forskning om veiledere i for eksempel Danmark og Sverige. En mulig forklaring på dette kan være at det er mindre variasjon mellom veilederes praksis og kvalitet i Norge enn i disse landene. Siden fordelingen av arbeidssøkere til veiledere ikke er tilfeldig, må denne konklusjonen tolkes med noe forsiktighet.

Flere kontorer rapporterer nå at de fordeler arbeidssøkere til veiledere basert på hvilken dag i måneden den som søker hjelp er født. Det betyr at det i fremtiden kan være mulig å få et bedre bilde av betydningen veilederne har for hvordan det går med arbeidssøkere. For å omsette “veiledereffekter” til praktisk politikk er det nødvendig å vite hva de gode veiledere gjør slik at det er mulig å lære og forbedre praksis for andre. Vi vil derfor oppfordre NAV til å kartlegge veiledernes arbeidspraksis. Om den typen informasjon kunne kobles til arbeidssøkers utfall, ville man få et godt grunnlag for å kunne dokumentere både betydningen av og innholdet i beste praksis.

Artikkelen og rapporten er skrevet sammen med Manudeep Bhuller og Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo, og Espen Steinung Dahl i Kunnskapsavdelingen i NAV

Du finner rapporten Veiledere og arbeidssøkeres overgang til arbeid på nav.no